Da «Pia» begynte å snakke om tissen til mannen

Da «Pia» var tre år, sluttet hun å danse. Helt plutselig nektet hun å gå med kjoler.

Nå, noen år senere, sitter foreldrene hennes helt inntil hverandre i en grå sofa. På gulvet rundt dem ligger det leker.

Mor stryker hendene sine over lårene og retter på buksen. Far knytter nevene hardt, slik at fingrene blir helt røde.

De bærer på en historie de bare har delt med sine aller nærmeste. Frem til nå.

Håpet deres er at ingen andre skal oppleve det de mener datteren deres har vært utsatt for.

Av hensyn til lille Pia er alle kildene i denne saken anonymisert.

Da Pia begynte å fortelle

Far finner frem bilder av Pia. Foreldrene forteller at hun alltid har vært en livsglad jente. På bildene mater hun dyr og klatrer i trær.

Men en kveld var Pia veldig urolig. Hun gråt, ville ikke sove. Ville bare ha mamma.

Mens mor satt på sengekanten, begynte Pia å fortelle om en navngitt mann, som jobber i barnehagen – og om tissen hans.

– Han har stor tiss, sier Pia til mor.

Mor kan ikke tro det hun hører. Hvordan vet Pia dette?

Hun har sett den, kan Pia fortelle.

– Hvordan ser tissen ut da? Henger den ned? spør mor.

– Nei, den henger ikke ned. Den står rett opp, forteller Pia.

Det begynner å demre. Kan datteren deres ha blitt utsatt for seksuelle overgrep? I barnehagen?

Hvor ofte blir barna trodd?

Hver dag går 275.000 barn i barnehage i Norge. Halvparten av dem går i en kommunal barnehage.

Barnehagen skal være et trygt sted, men noen barn opplever ting de aldri skulle ha vært utsatt for.

Det finnes ingen oversikt over meldte bekymringer eller anklager om at ansatte kan ha begått seksuelle overgrep mot barna de skal passe på.

NRK har derfor kontaktet samtlige kommuner. Vi har spurt dem om antall slike bekymringsmeldinger i de kommunale barnehagene i perioden 2015-2019.

I tillegg har vi sjekket hvor mange av disse meldingene som endte hos politiet. Det er første gang disse tallene samles inn.

Svarene vil kanskje overraske:

Det er levert 100 bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep mot barn i de kommunale barnehagene.

Minst 73 av bekymringene førte til en politianmeldelse.

Minst 68 av anmeldelsene ble henlagt.

Av de 73 anmeldelsene er én ansatt dømt for overgrep i barnehage. En mann i annen barnehage er tiltalt. I to bekymringsmeldinger og tre politianmeldelser har ikke NRK fått klarhet i utfallet

– Dette kan ikke være sant

Mor kan ikke tro det Pia forteller. Hun henter far. De tre sitter sammen mens Pia snakker.

Den lille jenta på tre år forteller sin historie om hva han har gjort med henne. Og om hva han har fått henne til å gjøre med ham.

– Etterpå var vi helt numne. Jeg tenkte bare «Hæ? Dette kan ikke være sant», sier far.

Neste dag holdt foreldrene Pia hjemme. Hun skulle aldri dra tilbake til den barnehagen.

Hva gjør man når barnet ditt forteller noe slikt? Alle som omgås små barn, vet at de kan si mye rart. At fantasien kan løpe løpsk. Men dette var noe annet. Det var detaljer om ting en treåring ikke skal vite noe om.

– Vi gikk inn i en total krise og ante ikke hvor vi skulle henvende oss. Vi savnet informasjon og oppfølging. Hvem kunne hjelpe oss nå?

Mor flakker med blikket når hun i dag snakker om dette. På veggene er det bilder av Pia og lillebroren hennes. På bordet ligger det et rosa pennal og halvferdige tegninger av katter.

– Jeg husker at jeg tenkte at jeg ikke ville anmelde. Man kan jo ikke bare anmelde et menneske, sier mor.

Hun snakker fort og har mye på hjertet. Hun sitter helt inntil far nå. Innimellom legger han armen sin rundt henne og drar henne enda litt nærmere seg. Han nikker når hun snakker.

Det er morgenen etter at Pia fortalte om tissen til mannen i barnehagen. Mor sitter med telefonen og venter. Hun har sjekket når Statens barnehus åpner. Hun ser på klokken flere ganger. Idet den blir åtte, tar hun opp telefonen og ringer.

Barnehuset anbefaler henne å ta et møte med barnehagen. Hun ringer dem med en gang. De møtes samme ettermiddag.

Men møtet med barnehagen gikk ikke som mor og far hadde håpet.

En annen mor hadde vært bekymret

Det var mor som dro til barnehagen den ettermiddagen.

– Vi spurte om barnehagen hadde mottatt lignende bekymringsmeldinger tidligere. Det sa de at de ikke hadde, sier mor.

Men NRK har tilgang på dokumenter som viser at det ikke er sant.

Åtte måneder tidligere var en annen mor bekymret, etter at hennes sønn hadde fortalt om tissen til en som jobbet i barnehagen. Moren mistenkte at han var utsatt for overgrep av den ansatte. Dette var den samme mannen som Pia fortalte om.

Politiet rådet guttens foreldre til å anmelde, men hverken de eller barnehagen gjorde det.

Barnehagen viser til barnehagemyndighetene i området. De bekrefter at de ikke fortalte om den andre bekymringsmeldingen på grunn av personvernet.

– På det tidspunkt var det vesentlig usikkerhet knyttet til det faktiske i tidligere sak, skriver de i en e-post til NRK.

Etter møtet med barnehagen bestemte Pias foreldre seg for å anmelde forholdet. Også barnehagen anmeldte.

– Vi opplevde at politiet tok oss på alvor. Det var en slags befrielse å anmelde det. Jeg hadde en følelse av at dette kom til å ordne seg, sier mor.

Men den følelsen skulle ikke vare.

NRKs kartlegging av mistanker om seksuelle overgrep i kommunale barnehager viser at minst 68 av 73 politianmeldelser ble henlagt. Det er 93 prosent.

Avhør av et barn

Foreldrene ble avhørt av politiet samme dag som anmeldelsen ble levert. Så ble Pia undersøkt av rettsmedisinere på sykehuset.

Med 24 vattpinner tok de flere prøver av kroppen til den lille treåringen. Undersøkelsen ga ingen resultater eller funn, ifølge konklusjonen som NRK har lest.

To uker senere spørres Pia ut av en politikvinne i sivil. Hun ber treåringen fortelle om barnehagen og de som jobber der. I mer enn to timer får Pia også spørsmål om hun har sett en guttetiss og hva man kan gjøre med den.

Den lille jenta er unnvikende og svarer «vet ikke» på mange av spørsmålene. Vanligvis sover hun på denne tiden, og bistandsadvokaten mener det er best å heller fortsette en annen dag. Avhøret avsluttes.

Så blir det stille. Lenge.

Mannen i barnehagen stilte seg uforstående til påstandene da han ble avhørt av politiet, og har aldri erkjent straffskyld. NRK har kommet i kontakt med ham, men han har ikke svart på påstandene i denne saken.

Brevet fra politiet

Tre måneder etter avhøret av Pia har politiet konkludert i saken. I et brev fra politiadvokaten står det:

«Avgjørelsen er ikke enkel og en har stor forståelse for at barnets foreldre ønsker et svar (...). En legger ikke med denne avgjørelsen til grunn at fornærmede ikke har opplevd noe i barnehagen som har foranlediget til det hun skal ha sagt til sine nærmeste, men en kan ikke se at et nytt avhør vil tilføre saken bevis av en slik vekt at de vil stille saken i en annen stilling.»

Så kommer setningen foreldrene lenge har fryktet.

«På denne bakgrunnen har en besluttet å henlegge saken på bevisets stilling.»

– Det var som et hardt slag i magen. Hvordan kunne de henlegge dette? sier mor.

Far og mor vil ikke gi opp. De engasjerte ny bistandsadvokat og ber om et nytt avhør av Pia.

Den nye advokaten klager på henleggelsen. Klagen lister opp flere eksempler på at Pia spontant fortalte foreldrene om mannen og overgrepene, i lang tid etter at hun sluttet i barnehagen.

En gang tar mor opp telefonen og gjør et lydopptak av samtalen. Her forteller den lille jenta om intime berøringer.

Advokaten skriver også om lydopptaket mor har tatt og sier at dette kan oversendes politiet. Men klagen på henleggelsen blir forkastet.

Mor og far er svært kritiske til politiets håndtering av saken.

– Vi mener de kunne gjort mye mer for å etterforske denne saken, sier mor.

Politiet ønsker ikke å svare på NRKs spørsmål om Pias sak, men sier at det er gjennomført en grundig etterforskning i saken.

– Men etterforskningen frembrakte ikke opplysninger for å ta ut tiltale mot mistenkte. Saken ble etter en nøye vurdering henlagt etter beviset stilling.

De legger også til at de har forståelse for at en slik sak er belastende for foreldrene.

Etter at den ansatte i barnehagen ble politianmeldt, endret barnehagen sin vaktliste slik at ingen av de voksne skulle være alene med barna.

Jenta med bagasje

Etter noen år i en annen barnehage begynte Pia på skolen.

Nå vil hun ikke lenger snakke om mannen i barnehagen. Da får hun ikke sove. Hun vil aldri at dører til badet eller toalettet skal lukkes. Uansett hvor hun er.

I nesten to år fikk hun behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

NRK har snakket med Pias behandler. Hun forteller at den lille jenta hadde symptomer og adferdsendring som er sammenfallende med å ha opplevd noe traumatisk. Pia var mye sint og ofte trist.

Behandleren forteller videre at når små barn opplever traumatiske ting, kommer det gjerne til uttrykk som tema i leketerapi.

– I Pias lek har tema ofte vært figurer som ikke får puste og at uansett hva man gjør så hjelper det ikke. Et annet tema som går igjen, er at skumle ting skjer. Det kommer slanger eller sjørøvere som vi må kjempe mot, om og om igjen.

Etter nesten to år hos BUP opplevde behandleren at Pia gradvis fikk det bedre.

– Hun har en bagasje. Og da hun kom til oss var kofferten med bagasjen åpen. Nå har vi jobbet oss gjennom det som er i den og lukket den litt, sier hun.

BUP vil ikke ta stilling til hva som kan ha skjedd i barnehagen. Samtidig er Pias behandler kritisk til at hun bare ble avhørt én gang:

– Fra et faglig perspektiv tenker jeg at hun burde fått flere avhør, og jeg skulle ønske at hun hadde fått komme tilbake flere ganger. Det er veldig viktig at barn opplever å bli hørt.

NRK har spurt politiet som etterforsket saken om hvorfor de ikke avhørte Pia mer enn én gang og hvorfor de ikke ville høre på lydopptaket av Pia. Dette har de ikke svart på.

Politiet sier at behovet for flere avhør avhenger av flere faktorer. Som barnets alder, språk, tiden som er gått siden hendelsen, og om det er grunn til å tro at et nytt avhør vil kunne få frem nye relevante opplysninger.

– Barnlig glede

Mor og far er sikre og tror på det Pia forteller.

– Hvordan kan dere være så sikre på at hun er utsatt for overgrep?

– Hun har fortalt oss ting hun ikke kan ha funnet noe annet sted. Og hun satte det i en kontekst, et rom og én person. Det er detaljer det ikke kan sås tvil om, og jeg er hundre prosent sikker, sier mor.

Inn i stuen kommer Pia i rosa turndrakt. Hun klatrer opp på pappaen sin.

– Hun har det ganske bra nå. For jenta vår er dette en liten del av et langt liv. Vi håper og tror at vi har gitt henne mye bra som kan gjøre det livet godt, sier mor.

Pia er litt sjenert, men bare i noen minutter. Hun har akkurat lært seg å slå hjul. Hun smiler og forteller hva hun liker å gjøre på skolen. Så løper hun for å hente kattetegningene hun har laget. De vil hun gjerne vise frem.

– Vi bærer på en sorg som vi kommer til å ha hele livet. Vi mener han har tatt en bit av jenta vår. En slags barnlig glede. Og det, det har jeg ikke ord for, sier mor.

Hei!

Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Eller har du et tips? Send meg gjerne en e-post!

Jeg har tidligere skrevet saker om overgrep i barnehager, om dagmammen som selv er fratatt foreldreansvaret og annnen ulovlig dagmammavirksomhet. 

Har du tips til andre saker jeg bør se på?

Ta kontakt med meg!

Mari Malm

Journalist

Send meg en e-post