Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke

Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt.

Kirurger St Olavs hospital

En kirurg skrev regninger for pasienter som vikaren behandlet. Nå har Helfo krevd at han tilbakebetaler 3,3 millioner kroner. Illustrasjonsfoto.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

– Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford.

NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen.

– Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren.

Millionkrav

Malcom Langford

– Det må være likhet for loven, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo.

Foto: Maria Hasselgård / NRK

Legespesialister sender regninger for hver behandling de utfører til «helsebanken» Helfo. Etaten betaler dem i et direkte oppgjør. Det er et tillitsbasert system, men Helfo kan kontrollere legenes utbetalinger.

NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene.

Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.

For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst.

– Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst.

Topplista

Her er noen av legene som topper Helfos tilbakebetalingsliste:

  • En hjertespesialist fikk betalt for undersøkelser som viste seg å være så dårlig gjennomført at det ikke ga grunnlag for betaling. Hjertespesialisten hadde vært kontrollert tidligere, men fortsatte som før. Samtidig tok Helsetilsynet fra ham legelisensen de mente var «grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd». Hjertespesialisten fikk den tilbake etter å ha klaget. Totalt tilbakebetalingskrav: 2,4 millioner.
  • En kirurg skrev to regninger for den samme jobben. Vikaren behandlet pasientene på kontoret samtidig som kirurgen tok seg godt betalt et annet sted. Totalt tilbakebetalingskrav: 3,3 millioner
  • Staten mener en barnelege blant annet overbehandler barn. Helfo krever derfor refusjon for ¾ av alle allergivaksinasjoner tilbake. Denne legen har også fått pålegg om å endre praksis flere ganger. Totalt tilbakebetalingskrav: 5,8 millioner.

Les: Barnelege må betale tilbake fem millioner

Personlig forhold

– Her er det Helfo som sitter med informasjonen i hver enkelt sak og vi kan ikke gå inn som en domstol og dømme en lege, sier Frich i Helse Sør-Øst. Han vil ikke foreta seg noe så lenge det ikke foreligger en anmeldelse fra Helfo.

Gry Hege Ahlgren

Helfo vurderer at anmeldelser er å anse som personlige forhold, sier avdelingsdirektør Gry Hege Ahlgren

Foto: Bjørn Olav Nordahl

Helfo vil ikke la seg intervjue om hva som skal til før disse legene anmeldes. De fire legene er uenig i vedtakene, og har klaget. Heller ikke de vil la seg intervjue om millionkravene. Barnelegen mener å ha solid faglig dokumentasjon for sin praksis og takstbruk. Han har derfor tatt kravet om tilbakebetaling til rettsapparatet.

Men i sakene som allerede er avgjort og godtatt av spesialistlegene, har Helfo latt være å gå til anmeldelse. Dette til tross for at krevene ligger i millionklassen.

I en e-post, svarer avdelingsdirektør Gry Hege Ahlgren:

«Helfo vurderer at anmeldelser er å anse som personlige forhold og dermed underlagt taushet.»

– Strengere straff

Jusstudent Ishiaq Hossain går ved siden av professor Langford ut på Universitetsplassen i Oslo.

Han peker på at terskelen for anmeldelse av grovt bedrageri ellers i samfunnet er 100.000 kroner. Overtredelser her ender gjerne med både tilbakebetaling og fengselsstraff.

Jusstudent Ishiaq Hossain

Jusstudent Ishiaq Hossain mener legene burde hatt strengere straffer fordi de er vist stor tillit av samfunnet

Foto: Maria Hasselgård / NRK

– Leger burde hatt strengere straffer. Man har en tillit til dem som profesjonsutøvere. Derfor burde det jo settes strengere krav til hvordan de utøver sitt daglige virke og hvordan de oppfører seg i forhold til loven, regler og retningslinjer som de har, mener Hossain.

– Hva må gjøres?

– Det må være likhet for loven, gjentar jusprofessoren.

– Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten. Spørsmålet om legespesialistene reiser et spørsmål om rettsstaten vår, sier professor Malcom Langford.