Til kamp mot grådige leger

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe hevder at helseminister Bent Høie ser gjennom fingrene med overbehandling fra legespesialister. Én av fem norske barneleger mener det foregår overflødig behandling på deres arbeidsplass.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe (Sp) er selv lege og reagerer på grådige leger når andre helseområder sårt trenger penger.

Foto: Mimsy Møller / Samfoto

– Vi har ikke råd til å finansiere overbehandling og feilbehandling av barn. Vi må prioritere annerledes. Nå opplever vi at vi må kutte i basale tjenester, som for eksempel fødetilbud, sier Kjersti Toppe (Sp).

Hun er lege og har født seks barn. I det siste har hun stått sammen med bunadsgeriljaen, som kjemper for god og tilgjengelig fødeomsorg. Hun er oppgitt etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren «Pengespesialistene», som viser hvor mye enkelte legespesialister kan tjene på å overbehandle og ta for mange tester.

Penger som kunne gått til nedprioriterte områder, ifølge Toppe.

Penger i kassa

I Norge har vi et system der leger og sykehus får penger etter hvor mange pasienter de har og hvor mye de behandler. Jo mer behandling og testing, jo mer penger i kassa.

I en undersøkelse gjort for Legeforeningen er 1500 leger blitt spurt om hvor mye det overbehandles på deres arbeidsplass.

Bunadsgeriljaen

Bunadsgeriljaen på barrikadene mot omfordeling i helsevesenet.

Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

Legene mente at 17 prosent av behandlingen var unødvendig og ressursene kunne vært brukt på andre ting.

Barnelegene mente 19 prosent av behandlingen var overflødig.

– Legene selv mener at det finnes underprioriterte områder som kunne vært brukt på det de mener er mer nødvendige områder – som kronisk syke, handikappede og rusavhengige, sier Ketil Størdal. Han er leder av barnelegeforeningen og talsmann for «Gjør Kloke Valg»-kampanjen mot overbehandling.

Vet lite

Det er gjort lite forskning i Norge om hvor stor andel av behandlingene som er unødvendige og hvor mange helsekroner som dermed kunne vært omfordelt.

Hver tredje lege svarer at innsparingsmulighetene er langt over 20 prosent – opp mot 40 prosent.

De støttes av en større amerikansk undersøkelse som viser at så mye som 30 prosent av all behandling er unødvendig.

Takstsystemet forblir

– Helseministeren har sett gjennom fingrene med at finansieringen kan være en driver for overbehandling. Han må være villig til å evaluere finansieringsordningen og takstsystemet så det ikke lønner seg med overbehandling, sier Toppe.

I Helsedepartementet innrømmer de at det er utfordrende å lage gode finansieringsordninger som virker helt nøytralt på prioritering, men takstsystemet forblir.

– Vi har ikke planer om å gjennomgå takstsystemet for avtalespesialistene for å se om det fører til at leger overbehandler. Departementet følger årlig med på takstutviklingen, sammen med de regionale helseforetakene og Legeforeningen, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen på vegne av helseministeren.

Overbehandling

Hun mener også at de har tatt tak i problemet med overbehandling blant leger generelt.

– Vi har gitt helseregionene i oppdrag å vurdere å fase ut 17 inngrep som blir utført i stort omfang i den norske helsetjenesten, der det finnes bedre behandlingsmetoder. Vi har innført et nasjonalt helseatlas, som er et verktøy som gir oversikt over uønsket variasjon og overbehandling​, sier Statssekretæren.

Når det gjelder leger som skriver takster, som poliklinisk behandling, avtalespesialister og fastleger, mener hun Helfos kontroller fungerer godt fordi de slår ned på leger de oppdager utnytter systemet.

– Likevel vil det alltid være rom for forbedringer innenfor et system som i stor grad er basert på tillit mellom helsepersonell og myndighetene, sier Erlandsen.

Spesialistrettigheter utvides

Når det gjelder spesialister med avtale, som NRK Brennpunkt har undersøkt, planlegger Helsedepartementet å utvide deres rettigheter og plikter.

– Det er inngått samarbeidsavtaler mellom avtalespesialistene og sykehusene. Avtalespesialistene har i dag ikke lov til å vurdere og tildele pasientrettigheter, slik som sykehusene har. Det ønsker vi å endre. I løpet av året starter vi derfor forsøksprosjekter som tar sikte på å få dette på plass slik at avtalespesialistene har samme rettigheter og plikter som andre i spesialisthelsetjenesten.

Penger og tillit

Helfo står for utbetalingen, og gjør enkelte kontroller om regningene er riktige. Men når det gjelder avtalespesialistene har de ikke hatt noen systematiske kontroller. Bare kontroll av enkeltleger.

Gry Hege Ahlgren

Direktøren for Helfo kontroll Gry Hege Ahlgren har ingen øvre grense for legenes uttak.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

– Så lenge legene har rettmessige krav for den jobben de har gjort, og kravene er riktige, så har ikke jeg noen mening om fordelingen, sier Gry Hege Ahlgren i Helfo.

Finnes det noen øvre grense for hvor mye man kan ta ut fra Helfo?

– Grensen går ved at det skal være riktig, sier Ahlgren.

NRK Brennpunkt avslørte hvordan enkeltleger henter ut millionbeløp på enkelttakster. Det kan være så mye som 2,2 millioner i året bare på pusteprøver.

En barnelege i Arendal hadde i 2018 et totaluttak fra Helfo på over 14 millioner kroner. Han tilhører en liten gruppe avtalespesialister som tar ut store beløp fra staten hvert år.

Brennpunkts tall viser at i 2018 delte 31 avtalespesialister så mye som 250 millioner kroner.

Sparer småpenger

Samtidig har representanter for en annen del av det offentlige helsetilbudet klatret opp på barrikadene for å kjempe mot det de oppfatter som helsefarlige kutt og nedskjæringer. Den såkalte «Bunadsgeriljaen» oppsto i forbindelse med nedleggingen av fødeavdelingen i Kristiansund, og har spredd seg til andre deler av landet.

– Vi reagerer på at det spares småpenger innenfor fødselsomsorgen, samtidig som det brukes store midler innenfor andre områder, sier nestleder Kristin Holanger i Jordmorforbundet NSF.

Hun mener vi ser et gryende kvinneopprør, nettopp som et resultat av den ulike ressursfordelingen i Helse-Norge.

Halvparten mangler jordmor

Ifølge Medisinsk fødselsregister har tallet på fødeinstitusjoner i Norge sunket fra 160 til 45 de siste 40 årene. Det har blant annet økt risikoen for fødsler utenfor institusjon, ifølge Jordmorforbundet.

Holanger har blant annet merket seg hvordan den statlige finansieringen av legetjenester indirekte går ut over jordmortilbudet i mange kommuner.

– Jordmorforbundet vil sikre at kvinner har et reelt valg, enten de ønsker å gå til fastlege eller jordmor i svangerskapet. Men i dag er det gratis for kommunene om kvinnene går til fastlegen, mens det koster kommunen penger om de ønsker å gå til jordmor. Dette er mye av årsaken til at nær halvparten av norske kommuner mangler jordmødre, sier Holanger.

Hun ønsker derfor en norsk offentlig utredning av hele svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, nettopp for å se på fordelingen av ressurser,

Hvert år deler en liten gruppe legespesialister over to milliarder kroner fra Staten. Brennpunkt har undersøkt pengestrømmen, og møtt barn som har blitt overbehandlet og pasienter som er blitt skadet.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Pengespesialistene».