Hopp til innhold

Nesten ingen dømmes når Arbeidstilsynet politianmelder

Stortinget pålegger Arbeidstilsynet å politianmelde flere saker. Men de siste sju årene har bare en brøkdel av tilsynets anmeldelser ført til dom.

Arbeidstilsynet på tilsyn.

KONTROLL: Inspektører fra Arbeidstilsynet sjekker arbeidsplasser over hele landet. De kan gi pålegg om stans, bøter og anmeldte virksomheter til politiet hvis de avdekker alvorlige lovbrudd.

Foto: Arbeidstilsynet

Jeg mener Arbeidstilsynet alltid skal politianmelde i slike tilfeller.

Ordene tilhører arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og falt i Stortinget 24. november.

Da debatterte de folkevalgte hva Arbeidstilsynet skal gjøre med grove lovbrudd.

Ministeren var tydelig: Alvorlige lovbrudd skal anmeldes.

Arbeidstilsynet anmelder typisk etter ulykker eller grov utnyttelse av arbeidere.

– Jeg forventer at politi og påtalemyndigheter følger opp, sa Persen i Stortinget.

Samme dag fattet de folkevalgte følgende vedtak:

«Arbeidslivskriminalitet av grov karakter skal rutinemessig politianmeldes».

Men hva har skjedd med sakene som Arbeidstilsynet allerede har anmeldt?

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) debatterer i Stortinget hvordan Arbeidstilsynet skal reagere på brudd på arbeidsmiljøloven 24. november 2022.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) debatterer i Stortinget hvordan Arbeidstilsynet skal reagere på brudd på arbeidsmiljøloven 24. november 2022.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Nesten ingen blir dømt

Arbeidstilsynet opplyser til NRK at de har levert 507 anmeldelser til politiet siden 2016.

Men tilsynet har ikke en fullstendig oversikt over utfallet av sakene.

NRK har derfor bedt om innsyn i politiets registre. Deretter har vi koblet Arbeidstilsynets opplysninger med politiets. Slik har vi funnet utfallet i flere av sakene.

Etter at NRK tok kontakt, har dessuten tilsynet gått gjennom saker på nytt.

Nå er utfallet av de aller fleste anmeldelsene identifisert:

  • 6,5 prosent førte til rettssak og dom.
  • 40 prosent ble henlagt av politiet.
  • 38 prosent førte til et forelegg.
  • 3 prosent førte til påtaleunnlatelse

Resten av sakene er i hovedsak fortsatt under etterforskning.

(Les hvordan NRK har kartlagt sakene i faktaboksen nederst i saken.)

Brann i Metallco på Eina

DØDSULYKKE: To omkom da metallfabrikken Metallco på Toten eksploderte i 2017. Arbeidstilsynet anmeldte saken til politiet. I tingretten ble daglig leder dømt til ti måneders fengsel. Lagmannsretten reduserte straffen til kun en bot på 25.000 kroner.

Foto: Totens Blad Marit Mathisen / NTB scanpix

Stortingsrepresentant Dagfinn Olsen (Frp) reagerer på tallene.

Stortingspolitiker Dagfinn Olsen fra Frp.

Stortingsrepresentant Dagfinn Olsen (Frp) synes altfor så anmeldelser fører til dom.

Foto: Mathias Mikalsen / NRK

– Det må være mulig å få flere domfellelser. Og at 40 prosent av sakene blir henlagt er ille.

Det var Olsen som i høst tok til orde for å pålegge Arbeidstilsynet å anmelde oftere. Han mener regjeringen må finne ut hvordan tilsynet og politiet kan samarbeide bedre.

Arbeidsrettsadvokat Mari Verling er overrasket over tallene NRK presenterer:

Siden saken er anmeldt av Arbeidstilsynet, som er en fagetat, skulle man tro andelen bøter og dommer ville være høyere, sier hun.

Arbeidstilsynet skulle selv gjerne sett flere domfellelser.

Vi kunne tenkt oss at flere saker endte opp med dom. For i en dom settes presedens for hvordan regelverket skal tolkes, sier Stig Magnar Løvås, direktør i avdeling for tilsyn.

Hva synes du om at 40 prosent av sakene er henlagt?

Vi påklager en god del henleggelser. Det gjelder særlig saker som henlegges på bevisets stilling. Der er vi ikke alltid enige med politiet. Politiet kan avhøre folk, noe vi ikke kan. Det kan avdekke nye forhold. Så vi må nesten ta tallet til etterretning.

Gir gebyr i stedet for å anmelde

Arbeidstilsynet har nesten sluttet å anmelde til politiet, slik Aftenposten har omtalt. I toppåret 2017 leverte tilsynet hele 134 anmeldelser til politiet. I fjor: Elleve.

Det er rart at antallet har sunket så kraftig. Det er ingen grunn til å tro at det er mindre alvorlig kriminalitet i arbeidslivet nå, sier advokat Verling til NRK.

Tilsynsdirektør Løvås, i Arbeidstilsynet, forklarer nedgangen med at tilsynet anmelder færre ulykker, fordi politiet selv oppretter sak.

Det samme gjelder arbeidet ved A-krim-sentre, bekrefter Torgeir Moholt, direktør for Arbeidstilsynets avdeling for arbeidslivskriminalitet.

NRK har hentet inn tall fra Arbeidstilsynet på bøter, som også kalles overtredelsesgebyr, i samme periode. Her går grafen en annen vei.

Så hvorfor har antall anmeldelser sunket kraftig, mens antall bøter har økt?

Tilsynet kommenterer dette i sin siste årsrapport:

«Arbeidstilsynet gir nå overtredelsesgebyr på flere forhold som vi tidligere vurderte å anmelde. Denne endringen gjenspeiles i færre anmeldelser, og en økning i bruk av overtredelsesgebyr (...)»

NRK har sammenlignet forklaringen med arbeidsmiljølovens forarbeider fra 2013.

Der blir det understreket at selv om Arbeidstilsynet skulle få gi gebyr, skulle det ikke erstatte politianmeldelser:

«Samtidig skal ikke overtredelsesgebyr være en erstatning for anmeldelse.»

Så hvorfor skriver da Arbeidstilsynet i årsrapporten at de nå gir gebyr i stedet for å anmelde?

– I noe grad skyldes det nye hjemler til å bruke gebyr. For eksempel fikk vi i 2020 lov til å gi gebyr til dem som bryter vedtak om stans. Dette måtte vi tidligere anmelde. Dessuten gir et gebyr preventiv effekt betydelig raskere enn utfallet av en politietterforskning, som fort tar to-tre år, sier Løvås.

Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet

Stig Magnar Løvås er direktør for tilsyn i Arbeidstilsynet.

Foto: THOR NIELSEN / THOR NIELSEN

Blander dere ikke alvorlighetsgraden for en anmeldelse og et gebyr?

– Vi anmelder fortsatt de alvorligste sakene. Men vi har nok hevet terskelen for hva vi anmelder.

Løvås viser til at forarbeidene omtaler gebyrer som et middel for «å avlaste politiet og påtalemyndigheten

Vil ha gransking av Arbeidstilsynet

Advokat Verling er imidlertid kritisk til tilsynets praksis.

advokat Mari Verling

Advokat Mari Verling, i advokatfirmaet Kvale, er ekspert på arbeidslivsjus.

Foto: Espen Sturlason / Sturlason AS Polyfoto

Stortinget har vært klar på at man ikke skal erstatte anmeldelser med gebyr. I årsrapporten skriver Arbeidstilsynet at de gjør nettopp dette. Det sender et uheldig signal om alvorlighetsgrad, sier hun.

Også advokat Thorkil H. Aschehoug er kritisk.

– Jeg tror det over tid har sneket seg inn en misnøye hos i Arbeidstilsynet om hvordan politiet følger opp anmeldelsene. I stedet for å anmelde, synes tilsynet å velge overtredelsesgebyr. Rettslig sett er dette ikke uproblematisk, sier han.

Aschehoug leder arbeidslivsavdelingen i advokatfirmaet Grette. Selv har han vunnet flere klagesaker mot Arbeidstilsynet på vegne av bedrifter.

Thorkil H. Aschehoug, advokat

KRITISK: Thorkild H. Aschehoug leder arbeidslivsavdelingen i advokatfirmaet Grette. Han er kritisk til hvordan Arbeidstilsynets gebyrpraksis har utviklet seg. 

Foto: Grette

I høst fikk han tilsynet til å slette rekordgebyret på halvannen million kroner.

– Jeg ser tendenser til at tilsynet benytter gebyr utover mandatet de fikk fra Stortinget, sier han.

Advokaten mener tilsynet skriver ut gebyr for ofte, uten gode nok bevis og med for høye beløp.

– Disse forholdene bekymrer meg, sier han.

Nå tar Aschehoug til orde for en gransking av Arbeidstilsynets gebyrpraksis.

Det er på høy tid å se nærmere på om de holder seg til føringer fra Stortinget, eller har fjernet seg fra disse. Dette er viktig å få avklart før beløpstaket heves, sier han.

Hvem bør granske Arbeidstilsynet?

Det kan gjøres av Riksrevisjonen. Man kan også sette ut et slikt oppdrag til private granskere.

Arbeidstilsynet avviser kritikken fra advokatene:

Vår praksis er i tråd med intensjonen i loven. Vi har i mange år gitt pålegg for en del regelbrudd uten at det har gitt tilstrekkelig effekt. Etter at vi tok i bruk gebyr i større skala, følger flere regelverket. Vi tror dette også har forebygget ulykker.

Er dere misfornøyd med politiets innsats?

Vi påklager en del henleggelser. Og opplever at noen politidistrikter prioriterer saker om arbeidsmiljø høyere. Men vi har ikke noe generelt inntrykk av at politiet ikke følger opp våre anmeldelser.