Et hav av konflikter for Kina

Kina har territorielle disputter med nesten alle nabolandene. – Et lappeteppe av mulige konflikter, sier seniorforsker Anders C. Sjaastad ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Kinas marine

Kina forbereder seg på flere lokale konflikter. Her øver den kinesiske marinen i det omstridte Sør-Kinahavet.

Foto: Wu Dengfeng / Ap

Etter tiår med økonomisk vekst, er Kina i gang med å bygge store militære muskler. Spesielt på sjøen har opprustningen vært formidabel. For nabolandene kan det bety dystre utsikter for fremtiden.

Anders C. Sjaastad

– Kina fremstår som tøffere og mer aggressive enn før, sier seniorforsker i NUPI, Anders C. Sjaastad.

Foto: NUPI

– Kineserne er i en eller annen form for konflikt med nesten alle landene i regionen. Spesielt havområdene er et lappeteppe av mulige konflikter, sier tidligere forsvarsminister, nå seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Anders C. Sjaastad.

Tidligere i høst sto de gamle arvefiendene Japan og Kina steilt mot hverandre. Denne gangen sto striden om noen små, tilsynelatende ubetydelige øyer i Øst-Kinahavet.

Japans kjøp av de omstridte Senkaku-øyene førte til massive protester fra Kina og høylytt sabelrasling fra de to rivalene. Begge landene mener nemlig å ha historisk rett på den lille øygruppen.

For den gryende supermakten Kina er dette bare en av mange territorielle konflikter landet er involvert i.

Video Krigsfare i Sør-Kinahavet

Video: Det omstridte Sør-Kinahavet er et mulig fremtidig konfliktområde.

– Ekstreme krav fra Kina

Det mest betente området av dem alle er Sør-Kinahavet. Her er Kina i konflikt med en rekke nasjoner.

Dette er et av verdens viktigste havområder, både økonomisk og strategisk. En tredjedel av verdens skipstrafikk beveger seg hvert år gjennom disse urolige farvannene.

– Noen av kravene Kina har lagt frem er ganske ekstreme.

Anders C. Sjaastad, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Eiendomsretten til store deler av Sør-Kinahavet er ennå ikke fastsatt, og flere land har overlappende territorielle krav. I tillegg til Kina hevder Filippinene, Vietnam, Taiwan, Indonesia, Malaysia og Brunei at de har krav på hele, eller deler av hav- og øy-området.

• Les: Krigshissing eller avledningsmanøver?

Alle disse landene, med unntak av Brunei og Indonesia, okkuperer i dag en eller flere små øyer i Sør-Kinahavet med militær makt.

Vietnamesiske soldater

Vietnamesiske soldater vokter en av de omstridte Spratly-øyene.

Foto: STRINGER/VIETNAM / Reuters

– Konflikten er gammel, men det vi ser nå er at Kina har de finansielle og militære musklene til å stå på kravene på en mye tøffere og mer aggressiv måte enn før. Noen av kravene de har lagt frem for sine naboer er ganske ekstreme, mener Sjaastad.

Tonen fra Kina har de siste årene blitt stadig krassere. De påberoper seg nå eneretten på et område i en U-formet linje som strekker seg langs vestkysten av Filippinene, sør til øya Borneo og langs det meste av Vietnams kystlinje, inkludert de omstridte øygruppene Spratly og Paracel. Det utgjør omtrent 80 prosent av Sør-Kinahavet.

Så sent som i 1988 var kinesiske og vietnamesiske marinefartøyer i åpen kamp om disse øyene. Flere titall vietnamesiske soldater mistet livet i denne trefningen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Enorme rikdommer

Bakgrunnen for den opphetede stemningen er, i tillegg til store mengder nasjonal prestisje fra de involverte partene, de enorme olje- og gassforekomstene som sannsynligvis befinner seg under havbunnen. Anslag viser at det kan dreie seg om mer enn 200 milliarder fat olje. Det er mer enn Kuwaits samlede oljereserver.

Disse oljetønnene vil gjerne alle landene som grenser til Sør-Kinahavet ha sin del av.

Både Vietnam og Filippinene ønsker å starte oljeutvinning ved det de anser som sin egen kystlinje. Og selv om FNs havrettskommisjon har slått fast at de planlagte feltene vil ligge godt innenfor deres respektive økonomiske soner, nekter Kina å anerkjenne dette.

Kina vil ha det verdifulle området for seg selv, og har uttalt at de vil bruke alle midler, inkludert militær makt, for å forsvare det de anser som en del av sitt «Hellige territorium».

Kinas første hangarskip, Liaoning

Kina fikk tidligere i år sitt første hangarskip, Liaoning. Her ved kai i havnebyen Dalian.

Foto: CHINA DAILY / Reuters

Forbereder seg på krig

Nesten alle landene i regionen er nå i gang med en storstilt opprustning. Ingen mer enn Kina, som tidligere i år tok i bruk sitt første hangarskip, og som nå er på god vei mot å skaffe seg en moderne, slagkraftig marine.

Samtidig med denne styrkeoppbyggingen har USA bestemt seg for å flytte sitt strategiske fokus fra Midtøsten til Stillehavsregionen. Det inkluderer også soldater og krigsskip. De har tidligere gjort det klart at de ikke vil godta at Kina tar kontroll over området på bekostning av andre.

Flere land har derfor begynt å vende seg til amerikanerene, i håp om å få hjelp mot den mektige naboen. Dette gjelder blant annet Vietnam, som nå åpner marinebaser for sin tidligere fiende.

Dette er en utvikling Kina er lite begeistret for, og har flere ganger advart USA mot å blande seg inn.

Les: – Kina må vinne lokale kriger

Les: Kina spenner sine muskler

– Frykter USA

Seniorforsker Stein Tønneson ved Institutt for fredsforskning (PRIO) tror faren for en væpnet konflikt mellom Kina og en av naboene absolutt er til stede. Men at det i såfall vil begrense seg til mindre episoder.

Stein Tønnesson

Seniorforsker Stein Tønneson ved PRIO tror det er mulig med en fredelig løsning på konflikten i Sør-Kinahavet.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

– Den amerikanske marinen er fortsatt den kinesiske langt overlegen. Kina ønsker absolutt ikke at noe skal skje som gir USA en grunn til å gripe inn, mener han.

– Hvis USA mot formodning skulle bli trukket inn militært, vil det skje ved at de sender en hangarskipgruppe til konfliktområdet og viser USAs makt. Det vil føre til skarpe kinesiske protester, men neppe til noen militær konfrontasjon.

Tønneson ser også for seg at det kan komme til fredelige løsninger, men at det i så fall kommer til å ta lang tid før alle de involverte vil bli enige.

– Det er fullt mulig å bli enige om havgrensene, men konflikten om Spratly-øyene tror jeg derimot er nær uløselig. Det beste ville vært å fryse den konflikten, og at alle ble enige om at øyene skal utgjøre en demilitarisert sone der ingen kan fiske eller lete etter olje, sier han.