Kina spenner sine muskler

Stridighetene rundt Sør-Kinahavet kan komme til å bli den farligste utfordringen i de neste årene.

Og i flere små land som grenser opp mot Sør-Kinahavet øker nå bekymringene for den kraftige kinesiske militære opprustningen, særlig på havet.

Kina hevder de har eneretten på hele dette havområdet, som strekker seg langs Filippinenes vestkyst, helt sør til øya Borneo og langs nesten hele kysten av Vietnam.

Et stort hav, fullt av ressurser: Fisk, olje og gass, som selvsagt alle landene vil ha sin del av.

Vil forsvare med makt

Tenk deg en liknende situasjon for Norge. At noen få kilometer utenfor kysten vår har et fremmed land trukket en grense på kartet og sier at dette er deres område.

For eksempel at Storbritannia krevet hele Nordsjøen som suveren britisk eiendom, og trakk sin grense helt inn til kysten av Norge, Danmark, Tyskland og Nederland. Og at de ville forsvare denne grensen med militær makt.

Da hadde det ikke vært noen norsk oljevirksomhet til havs. Vi ville fortsatt vært et fattig land, langt mot nord, hvor det eneste vi hadde nok av var kulde og dårlig vær.

Slik føler særlig Filippinene og Vietnam det akkurat nå.

For Kina har sagt at de havområdene de regner som sine, skal de forsvare med militær makt. En makt som har økt formidabelt de siste ti årene.

• Les også: Stormaktskrangel i Asia

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ba sin gamle fiende om hjelp

Kina har særlig satset på å bygge opp sine marine muskler, og er i ferd med å ferdigstille sitt første hangarskip.

Samtidig har de utviklet raketter som kan treffe og ødelegge skip som trenger seg inn i det de mener er sitt farvann, for eksempel et amerikansk hangarskip på vei for å markere støtte til allierte Filippinene eller Vietnam.

Det er lenge siden Vietnamkrigen, og Vietnam, som selv er et kommunistdiktatur, har nå vendt seg til USA for å få støtte i sine territorielle disputter med Kina, Vietnams kommunistnabo i nord.

Filippinene har en gammel forsvarstraktat med USA, som de nå prøver å ryste enda mer liv i, blant annet ved å engasjere amerikanerne til å forsvare sine interesser i områdene utenfor den filippinske kysten.

USAs president Obama har svart positivt så langt, blant annet ved å erklære et skifte i strategisk interesse, fra Irak og Afghanistan til Stillehavsområdet. Her har man jo også gamle allierte som Sør-Korea, Japan og Taiwan å ta vare på.

• Les: Vil bli leder i stillehavsregionen

Kuttet kablene på norsk fartøy

USA er ikke bare interessert i å hindre Kina å stikke av med alle naturressursene i dette havområdet.

Å sikre fri ferdsel for kommersiell skipstrafikk er vel så viktig i dette særdeles travelt trafikkerte området.

Hittil har det vært mest munnhuggeri mellom landene. Men i fjor kuttet kinesiske skip letekablene til et norsk fartøy som på oppdrag fra vietnameserne drev seismiske undersøkelser av havbunnen utenfor Vietnam, for å finne mulige olje- eller gassområder.

• Les: Kritikk av amerikansk flåteøvelse

Kinesiske krigsskip har også skutt på vietnamesiske fiskebåter i områder Kina regner som sine.

Kinas regjering understreker at de vil løse konfliktene med fredelige midler. Men både Kinas små naboer i sør, og USA, må regne med at Kina i tiden framover vil utøve makt på mer kontant måte.

Snart størst i verden på alt?

Kina bygger seg nå voldsomt opp militært. Et amerikansk analyseselskap spår at Kinas forsvarsbudsjett vil øke til det dobbelte på fire år fram til 2015. Da er man oppe i utgifter på nesten 1500 milliarder kroner.

Sammenliknet med forsvarsbudsjettet til verdens mektigste, USA, er det langt igjen. Amerikanerne budsjetterer i år med over 4000 milliarder kroner, men er nødt til å stramme inn i framtida.

Da kan det vel skje at Kina overtar det militære hegemoni før år 2020, på et tidspunkt landet for lengst har blitt verdens største økonomi, foran USA.

I Sør-Kinahavet har selvsagt Kina, som de andre landene, sine legitime interesser i forhold til gjeldende internasjonal havrett. Problemet er bare at Kina ikke vil forhandle med flere land eller internasjonale organer om hvor grensene skal dras der ute i havet.

Kina vil bare forhandle med Vietnam, Filippinene, Malaysia og Brunei én mot én – det vil si en supermektig kjempestorebror Kina mot en liten forsvarsløs bittelillebror.