Her er mannen som er siktet for attentatet på William Nygaard

I tre år har Khaled Moussawi vært siktet i William Nygaard-saken uten at han selv har fått vite det. – Jeg har ikke hatt noe med drapsforsøket å gjøre, sa han da NRK sporet ham opp i Libanon.

Khaled Moussawi er siktet for drapsforsøket på William Nygaard i 1993. NRK fant ham i Libanon.

Libaneseren Khaled Moussawi bodde i Oslo da William Nygaard ble forsøkt drept i 1993. Han er siktet for drapsforsøket, men sier han ikke visste hvem Nygaard var.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

I oktober 1993 ble forlagsdirektør William Nygaard skutt og forsøkt drept utenfor huset sitt i Oslo. Saken er fortsatt uoppklart. Politiet siktet to personer for drapsforsøk eller medvirkning til drapsforsøk i 2018, men fortalte ikke hvem de siktede var. NRK kan nå avsløre at en av dem heter Khaled Moussawi og bor i Libanon.

Han har tatt med sitt norske fremmedpass og noen få dokumenter når han møter NRK på et hotell i Beirut. Han tenner en røyk og viser stemplene i passet.

Fremmedpasset viser at libaneseren bodde i Norge fra 1989 til 1996. Han kom tidlig i politiets søkelys etter drapsforsøket på William Nygaard. Han hadde nære slektninger som var sentrale i Hizbollah, og han hadde forbindelser til den iranske ambassaden i Oslo. Dette har NRK fått bekreftet fra flere sentrale kilder.

Khaled Moussavi viser fram sitt norske fremmedpass, fra da han bodde i Oslo.

Khaled Moussawi viser fram sitt norske fremmedpass til NRK.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Seks uker etter at skuddene rammet forlagssjefen i Aschehoug i 1993, ble han oppsøkt av politiet hjemme i Bergensgata på Bjølsen i Oslo.

–Tre politifolk tok seg inn hos meg, to menn og en kvinne. De åpnet skap og skuffer, gjennomsøkte stua, og kjøkkenet. De gikk gjennom alle klesskapene på jakt etter en jakke.

– De tok med seg en stresskoffert med alle mine private papirer, hevder Moussawi.

– Men jeg hadde ingenting med drapsforsøket å gjøre, sier libaneseren når vi intervjuer ham om den uløste kriminalsaken 28 år seinere.

Oppfordring til drap

Drapsforsøket rystet Norge i 1993. Det var nøye planlagt, og det var minst to personer som stod bak. En av dem hadde gått inn i Nygaards hage om natta og stukket hull på dekket på venstre forhjul på forlagsredaktørens bil.

På politiets åstedsbilde ser man tydelig hvor attentatmannen har stukket hull på dekket på William Nygaards bil.

Politiets bilde av dekket på William Nygaards bil som var skåret opp av en attentatmann.

Idet Nygaard kom ut til bilen ble han truffet av tre grovkalibrede skudd.

Forlagsdirektøren hadde en dødsdom hengende over seg på denne tiden. Aschehoug forlag hadde gitt ut boka «Sataniske vers» av Salman Rushdie, og Irans åndelige leder ayatolla Khomeini hadde dømt både forfatteren, oversettere og forleggere av boka til døden. Boka hadde ført til opptøyer verden over, og to oversettere var tidligere blitt angrepet.

Siktet to personer

For tre år siden kom norsk politi med en oppsiktsvekkende kunngjøring. Etter 25 års etterforskning tok Kripos ut en siktelse mot to personer for drapsforsøket i Dagaliveien. Men av hensyn til den fortsatte etterforskningen ville politiet ikke fortelle hvem de to personene var.

Protest mot Sataniske vers

Utgivelsen av Salman Rushdies bok «Sataniske vers» førte til voldsomme demonstrasjoner over hele verden.

Foto: ASIM TANVEER / Reuters

Siktelsen er et resultat av en vurdering hos Kripos. Den har også vært vurdert av statsadvokat og riksadvokat. Det betyr at alle disse instansene mener at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at de to siktede har medvirket til drapsforsøket. En siktelse betyr ikke at det bevist skyld i saken.

NRK kan i dag avsløre identiteten til den ene av dem. Vi har sporet ham opp i Beirut, der han bor i dag.

Nøkkelvitne så gjerningsmannen

Det var tegningen av en antatt gjerningsmann som førte til at politiet ransaket hjemmet til Moussawi og hans kone i Oslo i 1993.

Store politistyrker hadde etterforsket saken i fem uker da et nytt vitne meldte seg. Tonje Westgaard jobbet som praktikant for en familie som bodde i en annen leilighet i Nygaards bolig.

17-åringen var den eneste som var hjemme da Nygaard gikk ut av huset for å kjøre til jobben.

– Jeg hørte tre kraftige smell og tittet ut av vinduet. Da så jeg en mann på vei ut grusveien. Han hadde hettegenser, bart, og noen helt spesielle øyne, sier hun til NRK.

Hun ble så redd at hun ikke turte å si noe da hun ble spurt ut av politiet som saumfarte åstedet et par timer etter at skuddene smalt. Hun sa opp praktikantjobben på dagen, og dro hjem til sine foreldre på Toten.

Først fem uker seinere meldte hun seg.

På bakgrunn av hennes observasjon ble det laget en tegning av en antatt gjerningsmann:

Fantomtegning av attentatmannen i Nygaard-saken.

På grunnlag av vitneopplysningene til Tonje Westgaard ble denne tegningen av attentatmannen laget.

Foto: Politiet / NTB scanpix

Tatt fordi han liknet

Da tegningen ble offentliggjort resulterte det i en tipsflom. Et av tipsene dreide seg om Khaled Moussawi.

To uker etter at politiet hadde ransaket hjemmet hans ble han tatt med til avhør.

– De avhørte meg i seks timer. De sa at de hadde en tegning av han som prøvde å skyte forleggeren, og at han lignet på meg, sier Moussawi til NRK.

– Jeg visste ikke engang navnet på han som ble skutt. Jeg kunne veldig lite norsk, og fulgte ikke med på nyhetene, sier Moussawi.

– Spørsmålene provoserte meg. Jeg visste ikke hvem som var skutt, hvordan han så ut eller hvor han bodde.

– Da du ble avhørt av politiet, hadde de noen andre bevis mot deg enn tegningen?

– Nei. Jeg visste ikke hvorfor de ville avhøre meg. Etter en tid fikk jeg vite at de hadde en tegning av en person som hadde forsøkt å skyte bokens oversetter. Ifølge politiet hadde noen oppsøkt ham og skutt ham på 15 meters avstand.

NRKs journalist Odd Isungset intervjuer Khaled Moussawi i Beirut.

NRKs journalist Odd Isungset har jobbet med Nygaard-saken i 28 år. Her intervjuer han Khalid Moussawi i Libanons hovedstad Beirut.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Moussawi sier at han fikk flere spørsmål om sitt forhold til den Iran-støttede libanesiske Hizbollah-bevegelsen.

– Jeg har ikke vært aktiv i Hizbollah, verken politisk, religiøst eller sosialt. Hvis jeg hadde hatt noe med dem å gjøre ville jeg sagt det. Jeg hadde litt kontakt med det samme jeg kom til Norge, men jeg har ikke hatt noe direkte forhold til partiet.

Avlyttet i to år

Politiets overvåkingstjeneste fulgte tidlig på nitti-tallet nøye med på aktiviteten i miljøene rundt den sjiamuslimske Anjuman e-Hosseini moskeen i Rathkes gate i Oslo.

Overvåkingen av dette miljøet, og av personer med tilknytning til den iranske ambassaden, ble trappet opp etter at Irans åndelige leder ayatolla Khomeini avsa sin dødsdom i 1989.

NRK har sett dokumenter som viser at Moussawi tidvis ble avlyttet i årene fra 1990 til 1992, men at aktiviteten ble avsluttet halvannet år før Nygaard ble skutt høsten 1993. Etter at Moussawi ble avhørt om saken, skal han ifølge NRKs opplysninger ha blitt avlyttet på ny.

William Nygaard tilbake på åstedet for attentatet i 1993.

William Nygaard på åstedet for drapsforsøket i Dagaliveien i Oslo.

Foto: Tore Linvollen / NRK

Bakgrunnen for dette var tips som Politiets overvåkingstjeneste fikk fra sine samarbeidspartnere i Tyskland og Sverige. Tipset skal ha handlet om planer om å bygge opp en avdeling av den pro-iranske Hizbollah-bevegelsen i Norden.

Var ofte i ambassaden

– Som troende gikk jeg naturligvis i moskeen. Jeg deltok også på høytidsfeiringer i den iranske ambassaden. Det var et hyggelig miljø der, hvor flere libanesere, pakistanere og iranere møttes, sier Moussawi i dag.

Han sier at det ikke er noe galt i å feire religiøse høytider i ambassaden, eller å gå i moskeen for å feire religiøse høytider.

– Det var ingen politisk aktivitet da vi var i ambassaden. Vi drakk te, spiste mat og leste fra koranen. Ambassadøren var en hyggelig person som hadde høy religiøs utdanning, sier Moussavi.

Irans ambassade på Frogner i Oslo.

Irans ambassade på Frogner i Oslo.

Foto: Berit Roald / NTB

– Vi hadde ingen negative politiske mål.

– Hadde dere ikke et mål om å bygge opp Hizbollah i Norge?

– Nei. Jeg tenkte virkelig ikke på det. Det ble ikke engang tatt opp til drøfting. Jeg hadde ingen mål eller intensjoner. Ingen foreslo noe slikt for meg, jeg tok det ikke opp i det hele tatt.

Han sier at han ikke har noe å skjule.

– Jeg hadde ingen politiske mål for mine besøk i ambassaden. Hvis norsk politi tolker det på en annen måte, må de legge fram bevis.

Hizbollah-slekt

Moussawi forteller at han i et års tid jobbet som postbud. Men han sleit med å få seg jobb i Norge, og var avhengig av sosialhjelp. Han jobbet også litt svart på kafeer og restauranter.

– Jeg ville gjerne leve som en nordmann, og jobbe. Jeg gikk på flere kurs, men fikk ikke arbeid på grunn av språket.

Da han ble kalt inn til politifavhør, var politiet særlig opptatt av at han hadde mange nære slektninger som var sentrale i den sjia-muslimske Hizbollah-bevegelsen. Hans onkel var leder i organisasjonen, og ble drept av den israelske hæren i 1990. En annen slektning sitter i det libanesiske parlamentet for Hizbollah.

Organisasjonen er terrorstemplet i EU og USA, og stod bak en rekke kidnappinger av vestlige gisler på 90-tallet.

– Det er ikke min skyld at noen i familien er med i Hizbollah. Det har ikke noe med meg å gjøre. Jeg har ikke vært aktiv i Hizbollah, verken politisk, sosialt eller religiøst. Hadde jeg vært aktiv, hadde jeg sagt det, sier 56-åringen.

Kom med Kielferga

En av grunnene til at politiet fattet interesse for Moussawi var hans reisemønster i dagene før og etter drapsforsøket. Da etterforskerne gikk gjennom innreiselistene, oppdaget de at han hadde kommet med ferga fra Kiel to dager før Nygaard ble skutt.

Overvåkingsmaterialet viste at han ikke dro hjem til sin bopel, men at han i stedet besøkte en libanesisk venn som bodde i Hovseterveien på Røa i Oslo. Denne mannen jobbet tidvis som sjåfør ved den iranske ambassaden.

Politiet mente beliggenheten til leiligheten var interessant, ettersom det går en gangsti fra dette området og oppover åsen mot Dagaliveien, der attentatet skjedde.

Utvist fra Norge

Etter det NRK vet, ble Moussawi aggressiv da han ble konfrontert med politiets opplysninger om hans bevegelser rett etter at han kom tilbake fra Tyskland til Norge. Han snakket usant i avhøret.

Seinere kom det fram at en årsak til dette, var at han var redd for å bli avslørt for å ha smuglet kona si inn i Norge på falskt pass. Han hadde gifta seg hos en imam i Tyskland. Kona kom inn med Kielferga på passet som tilhørte kona til kameraten på Hovseter.

– Ja, hun kom ulovlig. Det var den eneste måten å få henne inn på. Alle som ville søke om opphold, kom på den måten, svarer han, og viser fram vigselsattesten i norsk oversettelse.

Khaled Moussavi i Beirut.

Khalid Moussawi avviser at han var involvert i attentatet mot William Nygaard.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Khaled Moussawi fikk en sønn i Norge, men familien fikk ikke opphold. Kona og sønnen måtte dra tilbake til Libanon.

I 1996 ble han utvist fra Norge, og eskortert ut av tre politibetjenter.

Uheldig sammentreff

Etter de to første avhørene, hørte han ikke mer fra etterforskerne i Nygaard-saken.

Men kort tid etter at han ble utvist i 1996, ble navnet hans aktuelt for politiet igjen.

Oslopolitiet hadde avsluttet etterforskningen av drapsforsøket våren 1995, etter halvannet års jakt på gjerningsmennene.

– Vi er ikke i nærheten av en løsning, sa politijurist Sveinung Sponheim da politiet pakket ned dokumentene.

Smith og Wesson 44 magnum classic

Det var et våpen av denne typen som ble brukt i drapsforsøket i 1993.

Foto: Jon Eeg / NTB

Nedtrappingen førte til store protester. Kripos ble engasjert for å gjennomgå alt materiale for å se om det var spor som var dårlig etterforsket.

En av anbefalingene til Kripos var å se nærmere på indisiene som pekte mot miljøet rundt den iranske ambassaden, og mot menn som hadde forbindelser til Hizbollah.

Men mannen som politiet mente liknet på tegningen – Khaled Moussawi – var allerede utvist. Det var ikke aktuelt å forsøke å få nye avhør av en mann som befant seg i Libanon.

Kripos anbefalte også at Oslopolitiet gjorde nye avhør av en norsk-pakistaner som hadde vært pågrepet og siktet i saken i 1994. Men han nektet fortsatt å forklare seg.

Resultatet ble at politiet knapt gjorde noe som helst på basis av anbefalingene fra Kripos.

I 2007 henla politiet hele saken.

Verken William Nygaard eller offentligheten fikk vite om det.

I søkelyset på ny

Etter at TV 2 i 2008 sendte en dokumentar om politiarbeidet i saken, bestemte Riksadvokaten at etterforskningen skulle gjenopptas. Den ble flyttet fra Oslo-politiet til Kripos.

Året etter ble seks av landets dyktigste etterforskere ble satt på saken. Kripos lovte at de skulle snu hver eneste stein. Men etter 12 års arbeid er saken fortsatt uløst.

Etter det NRK får opplyst, handlet et av sporene Kripos så på om Khaled Moussawi. Politiet studerte avhørsrapportene og tipsene de hadde mottatt om ham, både fra Norge og Sverige. De gikk også gjennom avhør av personer fra et kriminelt miljø i Norge som hevdet at de hadde kjennskap til saken. Disse kriminelle hadde nevnt Moussawi og andre i et libanesisk miljø i Oslo.

Problemet var at det var så godt som umulig å avhøre en mann som var i Libanon. Men etter å ha sendt flere rettsanmodninger, fikk Kripos det lokale politiet til å avhøre libaneseren på ny, med status som vitne.

– Ingenting å skjule

Moussawi forteller at han ble overrasket da han ble oppsøkt av det lokale politiet i Nabu Chit i Bekaa-dalen en dag i 2012.

– De hadde med seg noen dokumenter. Det var avhørene av meg fra Oslo. Det jeg hadde sagt for 20 år siden.

Han forteller at han forklarte seg på ny, og at det var vanskelig å huske alle detaljer.

Etter dette hørte han ikke mer.

Ikke før NRK sporet ham opp, og fortalte at han fortsatt er under etterforskning i Norge.

– Er det virkelig sant? Har de bevis? Jeg har ingenting å skjule. Da må de komme med bevis. Jeg kan gjerne komme til Norge for å bli avhørt, for å bli stilt for retten, for å bevise min uskyld, sier han.

– Dårlig behandlet.

Han sier at han har strevd for å forsørge familien etter at han ble utvist fra Norge. I tillegg til sønnen som er født i Norge, har han fått en datter og et barnebarn.

– Hvis jeg hadde gjort det jeg blir beskyldt for, og hvis det var rett at dette var noe Hizbollah hadde gjort på oppdrag fra noen i Iran, burde jeg vært en velstående mann i dag, sier han.

– Men jeg har ingenting med Hizbollah å gjøre. Jeg fikk ikke engang jobb som vakt på et sykehus som Hizbollah driver, sier han.

Moussawi jobber nå som vakt for et firma i havna i Beirut.

Han mener at han har blitt dårlig behandlet av politiet i Norge.

– Jeg gikk til politiet for å få vite hva som skjedde med oppholdstillatelsen min. Jeg hadde mistet sosialstøtte og hadde ikke penger. Det endte med at jeg ble fengslet. Så ble jeg overført til et større fengsel og sendt ut av Norge. Tre menn eskorterte meg til Beirut og satte meg av på flyplassen med en konvolutt med småpenger, hevder han.

NRK har ikke fått bekreftet eller fått andre kommentarer til Mousawis asylhistorie. NRK har vært i kontakt med to advokater som representerte libaneseren i asylsaken og i kriminalsaken. De har ingen dokumenter i saken, husker lite av den, men bekrefter noen av hovedtrekkene.

Tar avstand

Khaled Moussawi kom til Norge i 1989. Det var året Aschehoug forlag ga ut Salman Rushdies bok «Sataniske vers».

– Jeg husker jo at det var opptøyer ulike steder i verden. Men jeg deltok ikke i noe av det.

– Hva syns du om de som mener det var rett å drepe forfatteren, oversetterne og forleggerne av Salman Rushdies bok?

– Jeg tar avstand fra det. Min personlig tro og mine prinsipper er sterkt imot det.

– Har du hatt noe med drapsforsøket å gjøre?

– Jeg har ikke det. Jeg vet knapt hvordan jeg skal uttrykke meg om det. Det er helt umulig, komplett umulig.

– Hva syns du om at du får vite av NRK at du faktisk er siktet, at du har vært det i tre år, og at du fortsatt er under etterforskning?

– Det er opprørende, sier han, før han gjentar:

– Jeg har ingen ting å skjule. Jeg kan gjerne forklare meg. Still meg for retten. Vis meg noen bevis. Jeg har ikke hatt noe med dette å gjøre, og kan gjerne komme til Norge for å bevise min uskyld.

Vil ikke kommentere

Kripos vil ikke kommentere denne saken.

– Vi kommenterer ikke navn og heller ikke innhold. Det eneste vi kan si er at vi fortsatt etterforsker ulike spor i saken, sier politiinspektør Anne Cecilie Dessarud.

Kripos tar gjerne imot tips fra folk som vet noe om denne saken. Kripos tipsportal finner du her: www.tips.politiet.no

Anne Cecilie Dessarud i Kripos bekrefter at to personer er siktet for Nygaard-attentatet i 1993.

Politiinspektør Anne Cecilie Dessarud i Kripos.

Foto: Espen Aarsvold / NRK

NRK har fått bekreftet navnet på den siktedefra sikre kilder. Beretningen om etterforskningen er basert på en rekke kildesamtaler gjennom 28 år, samt skriftlige kilder.

Hei!

Jeg har jobbet journalistisk med attentatet på forlagsdirektør William Nygaard siden skuddene falt i 1993. Jeg har skrevet to bøker om skuddene: Attentatet (2000) og Hvem skjøt William Nygaard? (2010), og laget flere TV-dokumentarer om hendelsen. Kontakt meg gjerne om du har tips i saken.