Tidligere Kripos-ekspert: Slik jakter Kripos de siktede i Nygaard-saken

I dag er det 25 år siden drapsforsøket mot Aschehoug-redaktør William Nygaard. Tidligere Kripos-ekspert forklarer hvordan politiet jobber med å oppklare saken.

Frakken innvendig

GÅR GJENNOM MATERIALET PÅ NYTT: Jakken til Nygaard sett innenfra, med forstykkene brettet til siden. Pilene viser kulehullene; alle skutt bakfra. Den ene gikk inn i buken og rett gjennom kroppen. De to andre måtte opereres ut. Klærne ble også klippet opp av legepersonell.

Foto: Politiet

Tirsdag morgen ble det kjent at Kripos har siktet flere personer for drapsforsøket på Nygaard i 1993. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bistår i etterforskningen etter de nye siktelsene.

Kripos begrunnet siktelsen med at de har fått såpass mange nye opplysninger, at de valgte å sikte den antatte skytteren og hans medhjelper.

Tidligere Kripos-ekspert John Christian Grøttum sier til NRK at «djevelen ligger i detaljene», og at etterforskerne nå går gjennom materialet de har i saken på nytt.

John Christian Grøttum

SER PÅ DETALJER PÅ NYTT: Tidligere Kripos-ekspert John Christian Grøttum sier at Kripos nå ser på detaljene i saken på nytt.

Foto: NRK

– Kripos går nå på detaljnivå i saken, og om det er noen løse tråder. Når det gjelder etterforskning er det ett prinsipp som gjelder: «Keep it simple, stupid», sier han.

Grøttum hadde ikke noe med selve Nygaard-etterforskningen å gjøre i 1993, siden den var under Oslo-politiet. Den tidligere Kripos-eksperten sier at etterforskerne nå sammenholder opplysningene de har, og trolig bruker nye teknologiske muligheter i arbeidet.

Det er et svært omfattende materiale etterforskerne allerede har, som er blitt samlet inn fra 1993 og frem til i dag. Både tusenvis av vitneobservasjoner, passasjerlister fra fly og båter, samt andre tekniske bevis fra åstedet og beslag som er gjort senere.

– I dag har man også dataprogrammer som kan sammenstille disse opplysningene og gi en bedre oversikt. Det kan være et viktig bidrag, sier Grøttum.

Kripos bekreftet til NRK tirsdag at de har fått nye tips, etter at det ble kjent at flere personer er siktet for drapsforsøket. De vil ikke si hvor mange tips det er snakk om, og har oppfordret alle som sitter på informasjon om at ta kontakt.

Avhengige av utenlandsk hjelp

Det viktigste for etterforskerne er likevel de to mennene som nå er formelt siktet i saken. Å få dem inn i en avhørssituasjon, der de kan spørres ut om saken – og sine bevegelser i tiden rundt attentatet, påpeker Grøttum.

De siktede personene er utenlandske statsborgere som ikke oppholder seg i Norge. En av de siktede hadde tilhold i Norge i 1993, og skal ha en tilknytning til Libanon. Etter det NRK forstår tilhører de siktede et fundamentalistisk miljø.

Norge har ikke utleveringsavtale med Libanon. Det er også lite trolig at Norge har utleveringsavtale med land hvor andre siktede i saken oppholder seg.

Her er politiet på åstedet etter at skuddene ble avfyrt i 1993.

Her er politiet på åstedet etter at skuddene ble avfyrt i 1993.

Kommunikasjonssjef i Kripos, Ida Dahl Nilssen, sa tirsdag at målet er å føre saken for en norsk domstol, men at norsk politi er avhengige av utenlandsk hjelp.

– Det ligger i sakens natur at vi ikke klarer å løse den med egne norske ressurser, ettersom det dreier seg om personer som ikke oppholder seg i Norge, sa Nilsen til NTB tirsdag.

Hun sa videre at politiet av etterforskningsmessige hensyn gjerne skulle ha latt være å gå ut med informasjon om siktelsene nå.

– Forpliktet til å sette inn støtet

Odd Petter Magnussen, faren til Martine Vik Magnussen, som ble drept i London 14. mars 2008, har jobbet med denne problemstillingen i en årrekke. Han sier det er helt avhengig av landenes myndigheter, om norsk politi skal få til noe avhør med de siktede i Nygaard-saken.

Odd Petter Magnussen

Far til Martine Vik Magnussen, Odd Petter Magnussen sier at norske myndigheter og diplomatiet må spille på et spekter av midler som gjør en kost-nytte-betraktning fruktbar for landet de siktede oppholder seg i.

Foto: Svein Olsson / NRK

– De er helt avhengige av landets myndigheter og om de og den siktede selv tillater det, sier Magnussen.

Han forklarer at dette gjøres i en del saker, men om det fungerer er helt avhengig av hvilken innsats som blir lagt inn av diplomatiet. Norske myndigheter må sette seg ned å gjøre en god og kvalifisert henvendelse, forklarer Magnussen.

– Det er en ren kost-nytte-betraktning fra det aktuelle landets side. Kan det være lønnsomt for landet på økonomiske, politiske, eller diplomatiske plan, så kan det gå, sier han.

Magnussen tror at norske myndigheter i denne saken finner at de må sette seg ned å gjøre en innsats. Men siden norsk politi har kommet dårlig ut i denne saken her, tror han norske myndigheter føler seg forpliktet til å sette inn støtet, forklarer han.

– Det kan i det minste føre til et avhør i landet hvor de mistenkte oppholder seg. Skal man legge erfaringene i Martine-saken til grunn er dette eneste optimistiske aspekt jeg idag ser ved denne saken, sier han, sier Magnussen.

Viktige observasjoner

Siktelsene mot de antatte gjerningspersonene er tatt ut etter to paragrafer i straffeloven. Den ene er paragraf 233 om overlagt drapsforsøk. Den andre er en lov som knapt har vært prøvd i en norsk rettssal. Det dreier seg om paragraf 99 a om angrep på sentrale samfunnsinteresser.

Nygaard-fantombilde

FANTOMBILDE: Politiet laget denne fantomtegningen av mannen Westgård så rett etter at hun hørte tre smell i Dagaliveien i 1993. Etter det NRK forstår skal denne tegningen være en del av grunnlaget for siktelsene som nå er tatt ut.

Foto: Politiet / Scanpix

Begge de to paragrafene har en øvre strafferamme på 21 år.

Selv om siktelsene ble tatt ut bare to dager før sakens foreldelsesfrist, har Kripos forsikret om at siktelsene ikke har blitt tatt ut i all hast.

John Christian Grøttum påpeker at politiet i Nygaard-saken har jobbet med opplysninger og spor som har vist seg å være feil, men som har tatt både tid og ressurser. Saken ble i 2007 henlagt, men gjenopptatt i 2009 av Kripos.

Grøttum mener at særlig observasjonene som ble gjort på åstedet for 25 år siden, fortsatt er viktige å jobbe videre med.

SISTE NYTT

Siste meldinger