En ganske ualminnelig mann

Brennpunkt-dokumentarserien «Muldvarpen» har en rekke etiske dilemmaer knyttet til metode, dokumentasjon og sikkerhet for de involverte. Likevel er det samfunnsinteressen i det som belyses og avsløres, som veier tyngst.

Ulrich Larsen er den uføretrygdede danske kokken, som klarte å infiltrere det nordkoreanske regimet, og avdekke hvordan landet lurte sanksjonene.

Ulrich Larsen har satt sitt eget liv på spill gjennom ti års infiltrasjon av Nord-Korea? Nå er spørsmålet om dokumentarfilmen kan få konsekvenser for andre.

Foto: Ole Jørgen F. Kolstadbråten / NRK

EHAM banner

Nord-Korea er i praksis et land uten menneskerettigheter, et land som begår store overgrep mot egen befolkning og som ikke respekterer internasjonale spilleregler.

Samtidig fører alle de internasjonale straffetiltakene til at makthaverne er på desperat jakt etter penger og olje, og landets innbyggere lider stadig mer under konsekvensene av diktaturet.

Redaktør Frank Gander i Dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK.

Redaktør Frank Gander i NRKs Dokumentar- og samfunnsavdeling

Foto: NRK

Dokumentarserien «Muldvarpen – Nord-Korea avslørt» har det siste året gått under navnet «En helt alminnelig mann» internt i NRKs publiseringsplaner.

Kun en håndfull NRK-ansatte har sammen med journalist- og redaktørkolleger i SVT, DR og BBC kjent til hva som skjulte seg bak merkelappen: Gjennom ti år har to mennesker med livet som innsats infiltrert det nordkoreanske regimet, og jobbet i det skjulte for å gi offentligheten innblikk i hvordan dette landet går frem for å omgå verdenssamfunnets sanksjoner.

De har sikret hundrevis av timer med råmateriale som viser planlegging av systematiske lovbrudd. Opptak og dokumenter som viser hvordan Nord-Korea er villige til å bidra med produksjon og salg av våpen eller narkotika til alle som kan betale.

Skjult identitet og skjult kamera

Alt starter med at den danske kokken Ulrich Larsen melder seg inn i en venneforening for Nord-Korea og finner ut hva den egentlig dreier seg om: En forening med verdensomspennende forgreininger med mål om å styrke det kommunistiske eneveldet - og et skalkeskjul for kriminalitet.

Ulrich er en ganske ualminnelig - men alminnelig - mann som har levd et dobbeltliv i nesten ti år, inntil han bare for noen uker siden fortalte sine nordkoreanske partnere – og sin familie – hva han og makkeren «James» har bedrevet i det skjulte.

Bruk av skjult kamera og skjult identitet for å lage journalistikk er omstridt. Som et utgangspunkt skal samfunnet vite hvem vi er, og at vi arbeider journalistisk når vi er ute på jobb.

Samtidig åpner de etiske retningslinjene våre for at skjulte metoder kan brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Det mener NRK er tilfellet i denne saken.

Store konsekvenser

Og vi er i godt selskap: Sammen med tre andre allmennkringkastere – danske DR, svenske SVT og britiske BBC - har vi gått sammen om dette dokumentarprosjektet – som er initiert og drevet fram av to private TV-produksjonsselskaper.

La det være klart: Serien kunne ikke blitt til uten produksjonsselskapene, norske Piraya og danske Wingman. Det er tvilsomt om noen av allmennkringkasterne hadde sendt sine medarbeidere inn i Nord-Korea under falskt flagg.

Konsekvensene for dem som blir tatt kan være så altfor stor, og NRK kom inn i prosjektet etter at de mest risikofylte delene av prosjektet var gjennomført. Men mediehusene har bidratt sterkt i alt etterarbeidet.

I halvannet år har redaksjoner hos allmennkringkasterne sammen drevet faktasjekk og egenresearch, gjort etiske og juridiske vurderinger, samt hatt løpende dialog med produsentene rundt historiefortellergrep og dokumentasjon.

Dokumentarserien, og NRKs journalistikk rundt denne, har vært gjenstand for mange interne diskusjoner – og etiske nøtter. Hvilken dokumentasjon bør med, hva slags påstander dokumenteres eller støttes av fakta andre steder – som i eksempelvis FNs etterretningsrapporter om embargobrudd?

Fare for liv?

Men den kanskje største etiske refleksjonen har dreid seg rundt en gruppe nordkoreanske menn som vises i serien. De framstår som representanter for nordkoreanske myndigheter, og tilbyr våpen, eller bistand til produksjon av narkotika og våpen i tredjeland.

Hvem er de? Representerer de virkelig regimet, sine egne private interesser eller kanskje begge deler?

Er dette nordkoreanere som har tatt seg til rette innenfor systemet, representerer de myndighetene innenfor sine profesjoner: Forsvarsindustri, farmasi-industri og etterretning? Eller er det en kombinasjon?

Tidligere publiserte dokumentarprosjekter har antydet at landet gir noen betrodde embetsmenn frie tøyler, de får bryte alle regler og selv bli rike, bare de skaffer Nord Koreas makthavere nok penger og råvarer.

Og dersom de agerer på vegne av myndighetene, så gjør de bare jobben sin – å selge våpen eller narkotika til vestlige kjøpere er da helt lovlig, sett med nordkoreanske myndigheters øyne.

Alejandro Cao de Benos og Ulrich snakker sammen i et hotellrom. Ulrich gestikulerer med begge hendene. På bordet står det chips, bokser med brus og flaskevann.

Ulrich Larsen i diskusjon med den mektige lederen av Nord-Koreas internasjonale venneforening, Alejandro Cao de Benos. Spanjolen vet ikke at han filmes med skjult kamera.

Foto: Piraya Film/Wingman Media

NRK vet at en av nordkoreanerne i «Muldvarpen» er regjeringens offisielle representant overfor vestlige, vi vet at diplomatpost og ambassaden i Stockholm brukes for å sende tegninger og detaljer rundt illegale fabrikker. Og vi vet at samtlige av nordkoreanerne som eksponeres i filmen har stor bevegelsesfrihet inn og ut av det svært lukkede landet.

NRK vet ikke hva som skjer med disse personene når de nå eksponeres i «Muldvarpen», og når et av landets ulovlige inntektsmuligheter avsløres. Nord-Korea er ikke kjent for å vise noen nåde med dem som svikter regimet.

Muligheten for at nordkoreanerne som eksponeres i filmen, og familiene deres, straffes hardt og kontant er til stede. Likevel mener NRK – og de andre publisistene – at hensynet til å opplyse samfunnet er viktigere enn å beskytte disse.

Detaljene om hvordan nordkoreanerne, sammen med et nettverk av privatpersoner i Europa, Afrika og Midtøsten, arbeider for å begå organisert kriminell aktivitet, tillegges stor samfunnsmessig betydning. NRK kan ikke ta ansvar for det Nord-Korea eventuelt velger å gjøre overfor egne statsborgere i denne sammenhengen.

Historien stopper ikke hos en ganske ualminnelig dansk uføretrygdet kokk som har ofret mye for å kunne vise verden hvordan Nord-Korea opererer. I dagene som kommer trekker NRK trådene tilbake til stedet hvor hele denne dokumentarserien starter: Oslo og Norge.