Arbeidstilsynet ville gi selskap millioner i gebyr – men loven forbyr det

NRK har i flere saker omtalt grove brudd på arbeidsmiljøloven ved norske skipsverft.

Nå kan NRK avsløre at selv om Arbeidstilsynet ville ilegge et gebyr større enn gevinsten ved lovbruddene, var det umulig.

Da ville nemlig Arbeidstilsynet selv brutt loven.

Hvordan henger det sammen?

Det hele starter med et tilsyn i 2019, ved Kleven Verft i Møre og Romsdal.

Her skulle det litauiske selskapet Staff 365 under lupen. Etter en stikkprøve som gir grunn til mistanke, slår Arbeidstilsynet på stortromma.

Hele 306 arbeidere fra selskapet blir sjekket. Verftets portlogg brukes for å finne ut hvor mye arbeiderne faktisk har jobbet. Brudd på arbeidsmiljøloven florerer. Flere av bruddene er særlig drøye:

• En ansatt jobbet hele 41 dager i strekk – uten én fridag.
• En annen jobbet mer eller mindre kontinuerlig i 36 timer.

Tilsynet sjekker også lønnen. Konklusjonen er at arbeiderne kun har fått 60 prosent av minstelønn.

Arbeidsgiveren, Staff 365, hevder i en klage at de har misforstått reglene. De mener også at lovbruddene ikke er systematiske.

Arbeidstilsynet er uenig. Deres endelige konklusjon fra desember 2020 slår fast «særdeles alvorlige brudd i denne saken, og med stort samfunnsskadelig potensial.»

Advokat Sandra Latotinaite representerte Staff 365 i tilsynssaken. Hun henviser til selskapet, siden oppdraget er avsluttet. Staff 365 har ikke besvart NRKs henvendelser.

Hvor stort skulle gebyret være?

Arbeidstilsynet vedtok å gi Staff 365 et såkalt overtredelsesgebyr.

Det har tilsynet hatt mulighet til siden 2014, da arbeidsmiljøloven ble endret.

Som utgangspunkt skal gebyret «overstige gevinsten som er oppnådd» ved lovbrudd.

Det stod i lovforslaget fra Arbeidsdepartementet, som Stortinget vedtok.

Departementet skrev også:

«For at overtredelsesgebyret skal ha tilstrekkelig preventiv effekt er det viktig at regelverksbruddet ikke fremstår som lønnsomt for overtrederen.»

For Staff 365 ble bruddene likevel lønnsomme. Selv etter gebyr.

Arbeidstilsynets problem

Skipsverft er en bransje med minstelønn. Dermed er det mulig å regne ut hva selskapet sparte på underbetalingen.

Arbeidstilsynets regnestykke for én måned viste følgende:

• Staff 365 skulle ha betalt arbeiderne totalt 8,1 millioner kroner i lønn.
• Selskapet betalte kun 4,9 millioner kroner.
• Ved å underbetale arbeiderne, sparte selskapet 3,2 millioner.

Arbeidstilsynet konkluderte med at gebyret burde «vært utmålt til en sum godt over kr 3 500 000». Da ville gebyret være større enn gevinsten.

Det var bare et problem.

«Dette er imidlertid over lovens maksimale grense.»

Arbeidsmiljøloven har nemlig en grense for hvor stort et gebyr kan være. Den er 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer et gebyr på 1,65 millioner kroner – og gjelder uansett gevinst ved lovbrudd.

Vil fjerne grensen

Fellesforbundet reagerer på gebyrgrensen.

– Nivået er altfor lavt. Er du en stor skurk, er ikke dette avskrekkende. Eksempelet viser at du kan gå i pluss ved å utnytte systemet godt nok, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Han er skuffet over nok et eksempel på ulovlige arbeidsforhold ved et norsk verft.

Eggum mener loven ikke bør ha en øvre gebyrgrense.

– Det bør ikke være noe tak. Gebyret bør kunne settes etter lovbruddene. Det må svi. Her har Stortinget og regjeringen en jobb å gjøre, sier han.

Selv om Arbeidstilsynet ville gi Staff 365 et høyere gebyr, har de ikke tatt til orde for å heve lovens øvre grense.

– Det kan selvfølgelig diskuteres om størrelsen på gebyrene vi kan gi er store nok. Vi mener at nivået som et utgangspunkt er tilstrekkelig i de aller fleste tilfellene.

Det sier seksjonssjef Jens Erik Romslo i Arbeidstilsynet.

– Hvis man sparer 3,2 millioner kroner på lovbrudd, og deretter får en bot på maksimalt 1,65 millioner – vil du si at det svir?

– I de aller fleste tilfeller er vårt handlingsrom tilstrekkelig. Men vi legger ikke skjul på at taket i noen få tilfeller kan være for lavt.

– Når vil det være?

– Det vil typisk være for store virksomheter med solid økonomi som potensielt har oppnådd stor gevinst eller besparelser ved alvorlige brudd på regelverket.

Romslo legger til at tilsynet også kan gi pålegg, tvangsmulkt og vedta stans av arbeidet.

– Hvis du ser på helheten i dette, så svir det.

Om gebyret mot Staff 365 sier Romslo:

– I denne saken vurderte vi at gebyret var tilstrekkelig da vedtaket ble fattet. Saken ligger riktignok noe tilbake i tid. Arbeidstilsynet har i det siste jobbet mye med fastsettelse av riktig gebyrnivå.

Romslo understreker at tilsynet løpende vurderer behovet for endringer i regelverket.

– Et paradoks

Arbeidsrettsadvokat Mari Verling stiller spørsmål ved om den preventive effekten ved dagens gebyrtak er tilstrekkelig.

– Det fremstår som et paradoks at loven ikke gir rom for å kreve inn hele beløpet noen har spart ved å bryte loven, sier hun.

Verling mener imidlertid at loven bør ha en øvre ramme.

– Det ville vært betenkelig om tilsynet kunne ilegge så store gebyr de vil, uten å gå veien om politi og domstol. Det handler om rettssikkerhet, sier hun.

Verling legger til:

– Arbeidstilsynet bør nok vurdere å anmelde så alvorlige saker til politiet oftere, sier hun.

Arbeidstilsynet opplyser til NRK at de så langt i år har anmeldt fem selskaper.

Ble bortvist fra verftet

Olav Nakken var direktør ved Kleven Verft da Arbeidstilsynet troppet opp. Han mener verftet hadde stort fokus på å hindre sosial dumping gjennom kontrakter og stikkprøver.

– På tross av dette evnet ikke verftet å avdekke de påpekte avvikene så langt ned i leverandørkjeden, sier han.

Det var tre kontraktsledd mellom verftet og Staff 365.

– Det er svært krevende å avdekke slike forhold. Noen ganger er bistand fra myndighetene nødvendig. De stiller med et utvidet virkemiddelapparat, sier Nakken.

Verftet brukte ikke portloggen til å kontrollere arbeidstid. Dette av hensyn til personvernet. Loggen skulle vise hvem som var på jobb i tilfelle ulykker, opplyser Nakken.

Da Arbeidstilsynets rapport om Staff 365 var klar, hadde Kjetil Bollestad overtatt som direktør ved Kleven Verft. Han sier at Staff 365 ble bortvist da lovbruddene ble kjent.

I 2020 ble verftet kjøpt opp av Green Yard. Styreleder Hans Jørgen Fedog sier til NRK at Staff 365 ikke har jobbet ved Green Yard Kleven.