«Marte» må vente ekstra lenge på erstatning: – Man føler seg tråkket på

Hopp til innhold

Med stødig stemme forteller «Marte» om slag, spark og hender som ble strammet rundt den tynne halsen.

Om ordbruk og fornedrende kallenavn som ikke hører hjemme noe sted.

Mannen hun delte livet med i tre år ble dømt for mishandling i nære relasjoner i to rettsrunder.

Som del av dommen fikk «Marte» voldserstatning for det hun ble utsatt for. Rettssakene føltes befriende, forteller hun.

En mulighet til å fortelle uten avbrytelser.

– Det har vært prosessen rundt som har vært tung, forteller «Marte», som NRK har valgt å anonymisere.

Nå venter hun på å få erstatningen, 229.000 kroner, utbetalt fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Prioriterer nye: – Forferdelig

Justisminister Emilie Enger Mehl har sagt til NRK at den nye loven ble vedtatt for å få ned saksbehandlingstiden, blant annet.

I fjor fikk KFV et tildelingsbrev fra Sivilrettsforvaltningen, som beskrev kontorets økonomiske rammer for 2023.

Der står det blant annet:

«KFV skal prioritere saker etter ny voldserstatningslov. Samtidig skal alle søknader om voldsoffererstatning behandles innen rimelig tid.»

NRK har tidligere skrevet flere saker om endringen av loven for voldserstatning, som ble innført 1. januar i år.

Marte søkte etter gammel lov, som gjaldt før årsskiftet.

Det betyr i praksis at nye søkere prioriteres over «Marte», og at hun må vente lenger.

– Jeg forstår ikke hvorfor de som alt står bakerst i køen, blir skjøvet enda lenger bak. Dette er fint for dem som har søkt med ny lov, men forferdelig for dem som har søkt etter gammel.

Ny lov for voldserstatning

Loven for voldsoffererstatning ble 1. januar 2023 erstattet med voldserstatningsloven.

De største endringene er blant andre:

Voldsutøveren og overgripere er blitt part i saken og kan søke innsyn i dokumentene du sender med søknaden på et tidligere tidspunkt
Om du får medhold i en rettssak, har du seks måneder på å sende inn et kravskjema
Blir saken henlagt, har du ett år på deg til å sende søknad
Du har ikke lenger krav på bistandsadvokat når du skal sende søknad
Kroppskrenkelse, ran og fremstilling av seksuelle overgrep mot barn er fjernet fra lovbruddene en kan få erstatning for
Det er nye krav til hvor en voldshandling har skjedd og tilknytning til Norge for gjerningsperson og fornærmet på på handlingstidspunktet

I gruppen «voldsutsatte», som loven gjelder for, er blant annet mennesker utsatt for voldtekt og overgrep, kjønnslemlesting, grov menneskehandel, terrorhandlinger, drapsforsøk, mishandling, grov kroppskrenkelse, ran og incest.

Staten betaler hvert år ut omkring 400 millioner kroner i voldsoffererstatning.

Ser ingen god grunn

Petrine Iversen er leder for den juridiske tjenesten JURK i Oslo og har selv jobbet ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Hun mener prioriteringen gir en vond bismak.

– Når KFV blir pålagt å prioritere søknader etter ny lov, innebærer det at saker etter gammel lov blir nedprioritert. Da må mennesker som har ventet lenge, noen i flere år, vente enda lenger på å få svar, sier Iversen.

Svar fra KFV kan du lese lenger ned i saken.

Marte sier hun føler at hun blir tråkket på av myndighetene.

– Jeg har vært i et forhold hvor jeg ble behandlet dårlig. Han mishandlet meg, nå føler jeg meg mishandlet av staten, forteller hun.

– Jeg trodde jeg skulle komme til noe trygt, at jeg skulle få hjelp, men så føles det ikke sånn i det hele tatt, sier hun.

Petrine Iversen ser ingen juridisk god grunn til at kontoret skal prioritere søknader etter ny lov.

– At saker etter ny lov behandles raskt hos KFV, er en svært fattig trøst for dem som har havnet i en lang saksbehandlingskø, utelukkende fordi saken deres skal behandles etter gammel lov.

Sivilrettsforvaltningen (SRF) sier de er vant til å prioritere og ivareta ulike sakstyper samtidig.

Mener ny lov vil hjelpe

– Formuleringen er ment for å kunne jobbe mot to mål samtidig, sier avdelingsdirektør i SRF, Kristina Kjeverud, til NRK.

– Kontoret skal jobbe ned restansen etter gammel lov og samtidig prioritere ny lov. Ved å prioritere etter ny lov, vil vi få de nødvendige avklaringene som gjør at ordningen blir mer forutsigbar i fremtiden, sier Kjeverud.

Restansen er antall saker Kontoret for voldsoffererstatning har liggende, som er klare til å bli behandlet.

Per 31. oktober var det 5816 søknader etter gammel lov.

I tillegg har de 1019 søknader etter ny lov, som nå skal prioriteres.

– Vi forstår at det oppleves frustrerende, særlig for dem som har ventet lenge. Vi forventer nå at den nye loven vil frigjøre ressurser til å arbeide ned restansene etter gammel lov, sier Kjeverud.

Marte, som er én av de 5816, sier til NRK at hun har et behov for å legge saken bak seg.

– Men det er vanskelig å jobbe seg videre om man fremdeles står i situasjonen, og det føler jeg at jeg gjør. Jeg får ikke lukket det kapitlet før jeg også er ferdig med erstatningen.

Konstituert direktør i KFV, Terje Kofoed, er vist kritikken som fremkommer i denne saken:

Når KFV mottar tildelingsbrev, er det naturlig at man endrer og tilpasser jobben vi skal gjøre, i henhold til de føringer som følger av tildelingsbrevet.

Saker etter ny lov blir prioritert. Det har i løpet av året skjedd en dreining fra å prioritere saker etter gammel lov, til å bruke mer ressurser på ny lov. Dette har skjedd i takt med økt inngang av saker etter ny lov.

KFV forholder seg til de føringene som følger av brevet, og forsøker etter beste evne å etterleve både prioriteringer og resultatkrav som fremkommer.

Når det gjelder hvordan KFV prioriterer ressurser, styres det i stor grad av tildelingsbrevet. Slik skal det også være.

«Smålig»

Bistandsadvokat Kristine Aare Hånes, ved Rettadvokat i Bergen, reagerer sterkt på at KFV skal prioritere nye søkere.

– Jeg synes de endringene staten har gjort, er smålige. Jeg har rundt 40 åpne saker hvor klienter venter svar. For noen av sakene nærmer behandlingstiden seg to år, sier Hånes, og legger til:

– Det er uverdig å måtte vente så lenge på å få sakene sine avgjort.

– Saksbehandlingstiden for de gamle sakene blir stadig lengre, fordi KFV har fått instruks om å prioritere nye saker, slår hun fast.

Hun mener myndighetene ønsker at loven skal fremstå effektiv.

Kristina Kjeverud i SRF avviser dette.

– Det stemmer ikke. Vi ønsker å få til en ordning som fungerer, etter at saksbehandlingstiden har vært altfor lang over flere år.

Kjeverud sier de tror den nye loven vil bidra at restansene minker. Det er noe de skal følge med på fremover, sier hun.

– Ved å prioritere saker etter ny lov, vil det settes rammer for ny ordning raskere.

Hun mener det vil føre til at færre havner i kø for å avklare om de har krav på erstatning, eller ikke.

Samtidig har Kjeverud forståelse for at ventetiden «oppleves frustrerende».

– Dersom vi skulle utsatt å ta grepene vi nå gjør, ville vi utsatt enda flere tusen søkere for unødvendige påkjenninger i flere år fremover.

Ønsker frihet

Da Marte fikk tilkjent penger i rettssaken, var det for skaden hun hadde lidt og for utgifter til psykolog det kommende året.

Ventetiden hos det offentlige ble for lang, så hun går til en privat behandler. Der koster hver time mye.

Da blir det fort dyrt når pengene aldri kommer inn på konto.

– Jeg har fremdeles et ekko av hans stemme i hodet. Han sykeliggjorde meg så lenge, at jeg til slutt trodde på det selv. Jeg har kommet langt, men det er et godt stykke igjen, sier hun.

Det er vanskelig å svare på hva hun ønsker å oppnå fremover, men noe vet hun:

Hun vil bli kvitt en del av angsten hun bærer på. Hun vil klare seg bedre i hverdagen, og:

– Jeg vil bli fri for det som har skjedd.