Tror ikke politikerne har forstått hva de har vedtatt

Hva om den som voldtok deg får vite private detaljer om deg – fordi det står i loven?

For mange voldsutsatte ble dette en realitet 1. januar 2023. Da trådte den nye loven for voldserstatning i kraft.

Voldtekt og overgrep, kjønnslemlesting, terrorhandlinger, drapsforsøk, mishandling, grov kroppskrenkelse, ran og incest. Disse er i gruppen voldsutsatte, som den nye loven gjelder for.

Den nye loven ble vedtatt på Stortinget med stort flertall. Den førte med seg flere endringer for voldsutsatte.

Blant lovendringene er: «Den påståtte skadevolderen skal være part i saken».

– Vil ikke at han skal vite

Det innebærer at personen bak voldtekten, ranet, terroren eller kidnappingen, har fått rettigheter som likeverdig part i erstatningssaken. De skal som hovedregel få innsyn i det utsatte sender inn når de søker erstatning fra staten.

Det kan for eksempel være helsejournaler fra hele livet, sakkyndigrapporter, samtaler med psykologen og annet som dokumenterer hvorfor du bør ha rett på erstatning.

Hvor mye innsyn voldsutøveren får og om de får innsyn vurderes fra sak til sak og etter hvilken type erstatning det blir søkt om.

Når de voldsutsatte søker erstatning vet de altså ikke hvilke dokumenter voldsutøver får tilgang til.

– Jeg ville ikke at han skulle vite noe om mitt liv eller hvordan han hadde skadet meg. Det kommer til å bli færre søknader, i hvert fall fra sånne som meg, sier «Kristin».

Hun uttaler seg anonymt til NRK av sikkerhetshensyn.

Hennes tidligere samboer ble dømt for grov mishandling i nære relasjoner. Mishandlingen foregikk i over ti år.

Hun fikk medhold i retten og rakk å søke erstatning før voldserstatningsloven ble endret ved årsskiftet.

For Kristin var det uaktuelt å risikere at voldsutøver fikk lese hennes helsejournaler og hvilke kroppslige og psykiske plager hun fikk på grunn av ham.

– Først var jeg redd for at lovendringene skulle gjelde min sak også. Det viktigste for meg var at han ikke fikk innsyn. Jeg sa til advokaten at hvis det skjer, kan du bare trekke søknaden med én gang, sier hun.

Innsyn i Digipost

Norge er internasjonalt forpliktet til å ha en erstatningsordning for voldsofre. Hvert enkelt land bestemmer selv nivå og målgruppene.

NRK har de siste månedene gransket den nye loven for voldserstatning for å undersøke hvilke konsekvenser loven får for de berørte.

Våre undersøkelser viser at det er blitt vanskeligere for mange å få erstatning fra staten. Det gjelder blant annet barn og voksne utsatt for vold og overgrep.

Dette er de største endringene fra det gamle lovverket:

• Voldsutøveren og overgripere er blitt part i saken og skal som hovedregel få innsyn i dine dokumenter.

• Nytt er også at det er tidsfrister for å søke om voldserstatning fra staten. Seks måneder (for saker med rettskraftig dom) og ett år (for henlagte saker). Dette gjelder også barn utsatt for overgrep. Er fristen overskredet må man selv gå til sivilsak mot voldsutøver.

• Retten til hjelp fra bistandsadvokat for å søke erstatning er fjernet. Voldsutsatte må nå klare å søke erstatning på egen hånd innenfor fristene som er gitt, eller selv betale for advokatbistand.

– Veldig skremmende

Bistandsadvokatene Kristine Aarre Hånes og Karoline Lossius Højklint fra RettAdvokat i Bergen har blitt kontaktet av mange personer som «Kristin».

Når de forteller utsatte at voldsutøveren blir part i saken når de søker erstatning, er det mange som trekker seg.

– De voldsutsatte reagerer på at vi som bistandsadvokater ikke har mandat til å bistå dem med å søke og at gjerningsmannen som hovedregel får fullt innsyn i søknaden de eventuelt sender, sier Hånes.

Hun forklarer at gjerningspersonen i så fall får innsyn i fornærmedes mest sensitive personopplysninger.

– Alt av helsejournaler, også samtale med psykolog, alt må sendes inn. Enten det er relevant for saken eller ikke, sier Hånes.

Kontoret for voldsoffererstatning, som behandler søknadene, må ha denne typen dokumentasjon for å vurdere erstatningskravet. Tall NRK har hentet inn viser at 74 personer har bedt om innsyn så langt i år.

Får voldsutøvere innsyn som part i saken vil dokumentene bli tilgjengelige for dem i Digipost.

– Det er veldig skremmende for dem som er fornærmet. Det forstår vi godt. Jeg hadde aldri selv ønsket at en gjerningsperson skulle kunne få mine helseopplysninger, sier Højklint.

– Nå faller hele ordningen

Hun og kollegaen beskriver tøffe møter med volds- og voldtektsutsatte siden loven trådte i kraft i januar.

De tror den nye loven vil føre til en kraftig nedgang i søknader om erstatning.

– Det er en sårbar gruppe. Før var de beskyttet og saken var kun mellom dem og staten. En kompensasjon for krenkelsen de hadde opplevd, sier Højklint og legger til:

– Nå faller hele ordningen sammen.

Retten til å søke erstatning med bistandsadvokat ble også fjernet ved lovendringen. Højklint og kollegaene kan dermed ikke bistå voldsofre, slik de gjorde før.

De reagerer kraftig på endringene som er gjort. Deriblant de korte fristene på å søke og at virkningsområdet til loven er snevret inn.

– At gjerningsmenn som hovedregel får innsyn, og at man ikke lenger får hjelp av bistandsadvokat, er de mest negative endringene, sier Hånes.

Hun mener ordningen er uverdig.

– Det er tankevekkende at gjerningspersonen gis bredere rettigheter i en sak om voldserstatning enn i en straffesak. Der får man ikke direkte innsyn i dokumenter, men får kun gjøre seg kjent med dokumentene via sin forsvarer, sier hun.

– Gedigent spareprosjekt

Bistandsadvokaten peker på at staten har en forpliktelse ovenfor voldsutsatte etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

– Den nye loven innskrenker menneskerettighetene. Staten har en forpliktelse til å verne utsatte for vold og voldtekt. Det bør være staten som er part og ikke gjerningspersonen.

– Er dere redde for at utsattes private dokumenter kan misbrukes?

– Absolutt. Det er derfor vi nesten ikke kan anbefale å søke, selv om de hadde hatt krav på erstatning. Nå er det mange som går glipp av en rett de skulle ha hatt, sier Højklint.

– Hva mener dere politikerne oppnår med disse endringene?

– Fornærmede som allerede har fått tilkjent erstatning i en straffedom, får noen ukers raskere utbetaling. Det er så klart positivt. Utover det er det et gedigent spareprosjekt. Det er en ubegrunnet innstramming i fornærmedes rettigheter.

Bistandsadvokatene mener det ikke var umiddelbart behov for å endre den gamle loven.

– Det var behov for å få opp maksbeløpet for erstatning og korte ned på saksbehandlingstiden, som var på nesten to år, sier Hånes.

Tror ikke politikerne har forstått

Bistandsadvokatene tror ikke stortingspolitikerne har forstått hva de har vedtatt.

– Vi jobber med dette i det daglige. Vi kan ikke forstå at politikerne har skjønt ulempene ved den nye loven. Lovendringene fremstår ikke særlig gjennomtenkte. Den har nok blitt presentert som en lov med positive effekter, men uten erfaringsbaserte motargumenter, sier hun.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er ikke enig.

Hun sier bakgrunnen for at voldsutøvere er part i saken har med Norges forpliktelser til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), overfor gjerningspersoner som ikke er dømt.

Hun avviser også at staten vil spare penger på voldsutsatte.

– Meningen er å få raskere saksbehandling og ivareta voldsofre bedre.

• Les resten av det justisministeren svarer på kritikken lenger ned i denne artikkelen.

Sterk kritikk

Høringssvarene før loven ble vedtatt viste sterk motstand mot den nye ordningen fra flere sentrale aktører.

Deriblant Advokatforeningen, Dixi ressurssenter for voldtektsutsatte og NKVTS, som har forsket på volds- og voldtektsutsatte på oppdrag for nettopp Justisdepartementet.

Les utdrag fra noen av høringssvarene fra 2020 her:

Omtrent seks måneder etter at loven var til behandling på Stortinget ble den vedtatt.

NRK har kontaktet alle instansene ovenfor, de svarer at de står for innholdet i disse utdragene også i 2023.

– Hva er vitsen?

– Hva er egentlig vitsen med høringsinstanser hvis de allerede har bestemt seg? spør advokat Carl Gunnar Sandvold.

Han satt som medlem av voldserstatningsnemnda fra 2003 til 2017.

Sandvold har over 25 års erfaring med erstatningsrett, deriblant saker om voldtekt, skader i arbeidslivet, terror og drapsforsøk.

– I forskriften før 2001 var skadevolder part i erstatningssaken. Dette ble ansett som en stor belastning for de utsatte.

Skadevolder ble derfor tatt ut som part, men ble tatt inn igjen med lovendringen i 2023.

– Dette betyr en vesentlig forverring for de utsatte, mener han.

Han reagerer også på departementets formuleringer i et dokument, hvor de blant annet skriver:

«Departementets forslag til ny lov tar sikte på at statens samlede utbetalinger til de voldsutsatte forblir på samme nivå som ved en videreføring av dagens ordning».

– Mener de virkelig at det ikke vil bli mindre erstatning utbetalt? Prøver de mot bedre vitende å forsøke å lede politikerne til å tro at ordningen er like god som før? spør Sandvold og legger til:

– Mens motivet er å spare penger.

Redd for å bli drept

«Kristin» ønsker å være en stemme for dem som aldri sender høringssvar eller tar til orde for voldsutsattes rettigheter i det offentlige rom.

I mange år var hun redd for at mannen hun bodde med kom til å drepe henne.

Det var noe han, ifølge dommen, kunne true med mens han slo, spyttet, tok kvelertak eller kastet henne inn i møbler.

Volden var også psykisk. Han filmet henne og bestemte blant annet hvem hun kunne snakke med, hva hun kunne ha på seg og hva hun kunne spise.

– Volden ble verre og verre. Han hadde fullstendig kontroll over meg. Jeg ble syk av å leve sånn, sier hun.

Han truet med å ta fra henne barna hvis hun forlot ham. Kristin sier hennes største frykt var at barna skulle bli alene med voldsutøveren.

– Du ofrer deg selv og gjør alt for å beskytte barna. I voldelige forhold føles det ikke som man har noe annet valg.

NRK har lest dommen i saken til Kristin. Hennes ekssamboer ble dømt til fengsel for grov vold.

Etter rettssaken sier Kristin at han viste frem hennes helsejournal til andre.

– Når regjeringen gir voldsutøvere innsyn som part i saken, føles det som staten gir ham lov til å rote med hodet mitt igjen, sier hun.

Vil hjelpe andre

«Kristin» har fått påvist PTSD på grunn av volden hun har vært utsatt for.

Hun snakker om tiden etter pågripelsen som veldig vanskelig.

Det å forholde seg til å søke erstatning, tilleggserstatning samt utallige rettssaker, familiesaker, NAV og andre offentlige instanser var utmattende, beskriver hun.

– Man er helt nedbrutt når man kommer ut av et sånt forhold og har nok med å bare fungere selv. Helt hverdagslige ting som å hente posten er vanskelig, sier hun.

Hun har fått utbetalt erstatning fra staten for blant annet de psykiske skadene hun er påført og økonomiske tap.

Pengene har hun blant annet brukt på å skaffe seg leilighet, betale advokater og dekke mer utdannelse.

Hun ønsker å hjelpe andre i samme situasjon med å forstå den nye loven og å søke erstatning før det er for sent.

– Det store flertallet av voldsutsatte kvinner har gjeld på grunn av forholdet og omsorg for barn. Vi er også en gruppe som har barn med voldsutøver, dermed kommer hensynet til barna foran. Jeg synes de endringene staten har gjort er smålige.

For henne handler ikke voldserstatning om pengene, men det å bli trodd.

– Det er todelt, for man innser at man virkelig er skadet av det som har skjedd. Samtidig er det et papir på at man har blitt trodd. Jeg ville heller hatt helsen min og livet mitt tilbake, men når det er sånn gir det meg noe å hjelpe andre, sier Kristin.

– Viktig med ny lov

«Målet med ny voldserstatningslov er å styrke rettssikkerheten til de som er omfattet av ordningen, blant annet med et enkelt og tydelig regelverk, som sikrer at voldsutsatte enklere kan sette seg inn i sine rettigheter og raskt få utbetalt erstatning, når vilkårene for dette er oppfylt», sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding den dagen loven ble lagt frem.

NRK møtte henne for å snakke om loven i oktober. I intervjuet spurte vi Mehl utdypende om den nye voldserstatningsloven og årsaken til endringene som er gjort.

– Det var veldig viktig å få en ny lov. Den gamle voldsoffererstatningsloven gjorde at det var lang behandlingstid på sakene, snittet var på mer enn 400 dager for å få erstatning. Det var viktig med et nytt system som gjør at man kan få utbetaling raskere.

– Er det ikke verre å ikke få erstatning i det hele tatt enn å vente lenge? Vurderte dere å øke andelen saksbehandlere? 

– Det vil alltid, uansett hvilket system man velger, være noen som faller innenfor og noen som faller utenfor en ordning. Tidligere fikk mange ikke erstatning fordi det var et tilleggsvilkår om skade, det har vi tatt bort, sier Mehl.

Statsråden sier videre at ny lov legger opp til at alle som er utsatt for de handlingene som er omfattet av voldserstatningsordningen, og ved dom er tilkjent erstatning får utbetalt erstatningen fra staten tilnærmet automatisk og umiddelbart dersom de ønsker det.

– Det er noen som ikke får dom i sin sak selv om de er blitt utsatt for et overgrep, fordi det ikke er mulig å bevise opp mot kravene i strafferetten. Vi har derfor valgt å beholde et system hvor man fremdeles får utbetalt erstatning også uten dom. Hele formålet bak loven er å gjøre det mer effektivt og bedre for ofrene, sier Justisministeren.

Ifølge Mehl er det over tid iverksatt mange tiltak for å få ned den lange saksbehandlingstiden etter den gamle voldsoffererstatningsloven, både tilføring av ressurser og rekruttering av saksbehandlere, uten at dette har løst utfordringene.

– Uheldig

– Det har gjort voldsutøvere til part i saken slik at de får innsyn. Hva er årsaken til at de skal være part?  

– Det handler om våre forpliktelser til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), overfor gjerningspersonen som ikke er blitt dømt i en rettssak.

Mehl viser til EMK artikkel 6 som fastsetter retten til en rettferdig rettergang og at enhver er uskyldig til det motsatte er bevist.

– Får man et vedtak om voldserstatning mot seg, kan dette oppleves som en skyldkonstatering – som kan føre til stigmatisering. En avgjørelse om å gi voldserstatning uten at påstått skadevolder er part i saken, og uten å få mulighet til å forsvare seg, er uheldig, sier Mehl.

– Men muligheten for innsyn fra voldsutøver gjelder uansett, også der det foreligger dom?

  – Ja, hvis det foreligger dom så har det jo vært en full bevisrunde i straffesaken, sier Mehl.

Personvern veier sterkt

– Men ivaretar dette de voldtektsutsatte, når mange ikke søker og ikke får erstatning lenger? 

– Jeg har forståelse for at det er ekstremt belastende å bli utsatt for et overgrep. Kanskje enda mer om man ikke vinner gjennom i rettsvesenet med saken sin, men vi er også forpliktet til å følge internasjonale menneskerettigheter.

Mehl mener at voldsutøver er gjort til part i en søknad om voldserstatning ikke bør skremme noen fra å søke.

– For det innebærer ikke at vedkommende automatisk får fullt innsyn i søknaden og alle dokumentene vedlagt søknaden. Det er flere unntak fra hovedregelen om partsinnsyn, og det gjøres en konkret vurdering av hvert enkelt dokument, slik at påstått skadevolder får innsyn i de opplysninger vedkommende trenger for å forsvare seg. Behovet for personvern veier sterkt.

Ikke noe særskilt kontrollfunksjon

– Betyr det at vi har brutt menneskerettighetskonvensjonen med tidligere lov om voldserstatning? 

– Jeg mener ny lov innebærer en vesentlig forbedring av vår oppfyllelse av menneskerettighetene.

– Har dere noen form for kontroll på hvordan voldsutøver behandler utsattes helsejournaler og andre erstatningsdokumenter?

– Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at dersom man bryter den taushetsplikten man er pålagt, er det belagt med straffansvar. Utover dette så finnes det ikke noen særskilt kontrollfunksjon, men dette er ikke noe særegent med voldserstatningsfeltet, det samme gjelder på andre områder hvor det gis partsinnsyn, sier Mehl.

Avviser at lovendringer skyldes innsparing

Mehl avviser påstandene om at endringene i voldserstatningsloven er at staten vil spare penger.

– Ny lov vil ikke innebære at det utbetales mindre i voldserstatning, tvert imot viser våre beregninger at det vil utbetales mer. Det er statens ressursbruk på saksbehandlingen som kuttes, og som vil medføre noe innsparing. Ny lov legger opp til raskere saksbehandling, noe som vil ivareta voldsofre bedre.

Da loven var på høring uttalte Mehl følgende fra talerstolen på Stortinget: «Jeg mener det er riktig å foreta innramming som gjør at vi holder de minst alvorlige volds- og krenkelsessakene utenfor med det nye systemet, fordi det ville blitt en enorm kostnad».

– Hva mente du da med enorm kostnad?

– Jeg mente at når vi lagde et nytt system for hvordan lovgivningen er innrettet så gikk det fra å være opptil hver enkelt å søke og beskrive sin historie, til å bli et system hvor man legger opp til en mye mer effektiv utbetaling av erstatning etter at det foreligger dom. Da må man finne en grense for hva som omfattes, sier Mehl.

Justisministeren viser til at straffebud med stor alvorlighetsgrad er inkludert i den nye loven, inkludert voldtekt.

– Hvem som får erstatning etter ny lov, bygger i stor grad på hvem som fikk erstatning etter tidligere lov, men er samtidig justert noe, sier hun.

For tidlig å trekke konklusjoner

Mehl sier alle som blir utsatt for vold og overgrep gjør inntrykk på henne, men hun mener det er for tidlig å trekke konklusjoner om de generelle erfaringene med loven, ti måneder etter at det trådte i kraft.

– Dette var også en stor diskusjon i tiden frem mot at den nye loven ble vedtatt. En lov som ble lagt frem av Venstre, Høyre og Frp, men ble behandlet mens Senterpartiet og Ap hadde tatt over i regjering. Vi opplevde at forrige regjering var enig i at saksbehandling på over et år er en belastning for voldsofre som ikke er bra.

Mehl sier videre at hun er glad for et nytt system som gjør at mange saker får utbetalt erstatning langt raskere og for at Norge fortsatt har en lov som gir mulighet til å søke om voldsoffererstatning uten dom.

– Intensjonen med loven er å gjøre det mer effektivt og bedre for voldsofrene. Så må vi som alle ting vi gjør følge med underveis å se om det er grunn for å gjøre justeringer, sier Mehl.

Dette svarer hun på kritikken

Statsråden og justisdepartementet er blitt forelagt all kritikken som kommer frem i denne saken.

Mehl er uenig i kritikken fra bistandsadvokatene.

– Jeg mener man bør være varsom med å fremstille denne loven på en måte som er direkte feil og egnet til å skremme personer fra å søke om voldserstatning. At voldsutøver er gjort til part i en søknad om voldserstatning innebærer ikke at vedkommende automatisk får fullt innsyn i søknaden og alle dokumentene vedlagt søknaden.

Hun viser igjen til at det er flere unntak fra hovedregelen om partsinnsyn, og det gjøres en konkret vurdering av hvert enkelt dokument «slik at påstått skadevolder får innsyn i de opplysninger vedkommende trenger for å forsvare seg».

– Behovet for personvern veier sterkt, sier hun.

– Ikke nødvendig med advokatbistand

Hun skriver videre at det er «forholdsvis enkelt» å søke om voldserstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, og det skal derfor ikke være nødvendig med advokatbistand.

– Men har man en kompleks sak av et visst omfang så kan man fortsatt få dekket utgifter til advokatbistand. Har man ikke krav på advokatbistand, vil uansett Kontoret for voldsoffererstatning være pliktig til å veilede, sier Mehl.

Ifølge statsråden har en ny voldserstatningslov vært etterlyst lenge av «så godt som alle parter på feltet».

– Ny lov vil ikke innebære at det utbetales mindre i voldserstatning, tvert imot.

Statsråden mener at det er for nettopp kvinner som «Kristin» de endret loven.

Mehl peker igjen på at hun mener at det ikke er grunn til å unnlate å søke voldsoffererstatning selv om voldsutøveren nå er gjort til part i saken, fordi det ikke betyr at vedkommende automatisk får fullt innsyn i saken. Hun viser til at det er flere unntak fra hovedregelen om at det skal gis innsyn, og at hvert enkelt dokument i saken skal vurderes for seg.

Gjorde endringer

Statsråden er også uenig i kritikken fra Sandvold. Hun mener prosessen med ny voldserstatningslov nettopp er et godt eksempel på at høringer har en funksjon.

– Det ble gjort omfattende endringer på bakgrunn av høringsinnspillene, og mye av kritikken ble etterkommet. Blant annet gikk vi bort fra at voldserstatning bare kunne tilkjennes fra domstolene, med mindre skadevolder samtykket til forvaltningsbehandling. Jeg vil også minne Sandvold på hva gjelder rettssikkerhet så må vi forholde oss til våre menneskerettslige forpliktelser, sier Mehl og viser til EMK artikkel 6.

– Den fastsetter retten til en rettferdig rettergang og at enhver er uskyldig til det motsatte er bevist.