Mehl tvinges til å evaluere omstridt lov

Tross regjeringens og justisministerens ønsker, må de nå evaluere voldserstatningsloven flere år tidligere enn planlagt.

Loven regulerer utbetaling av erstatning til personer som har blitt utsatt for en rekke kriminelle handlinger, som vold, voldtekt, terror, mishandling og grovt ran.

Loven, som NRK har skrevet flere saker om, var omdiskutert både før og etter den trådte i kraft 1. januar 2023.

Noen av endringene er blant annet strengere frister for å søke erstatning, og at man ikke lenger har krav på bistandsadvokat om man skal søke erstatning.

– Ikke særlig gjennomtenkt

Kritikken har blant annet gått ut på at rettighetene til dem som er utsatt for vold og overgrep er blitt svekket og at færre vil søke om erstatning.

Bistandsadvokater som jobber med voldtektsutsatte har uttalt at de ikke tror politikerne har forstått hva de har vedtatt.

– Vi kan ikke forstå at politikerne har skjønt ulempene ved den nye loven. Lovendringene fremstår ikke særlig gjennomtenkte, sa bistandsadvokat Kristine Aarre Hånes til NRK i november.

Flere partier tok senere til orde for å evaluere loven, men Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) mente det var for tidlig.

Venstre ville likevel ikke vente, og sendte et representantforslag hvor de blant annet tok til orde for å evaluere loven alt i januar 2025.

De viste blant annet til at voldtektsutvalget hadde slått fast at loven svekket rettighetene til voldsutsatte.

De viste også til konsekvensene NRK har omtalt at den nye loven har fått for voldsutsatte.

Mehl sto på sitt. I et brev til Stortinget skrev hun:

«Jeg mener at det er viktig å vente til forutsetningene for en god evaluering er på plass, og det vil de ikke være allerede to år etter ikrafttredelsen».

Stortinget bestemmer

Nå er det klart at Mehl og regjeringen blir overkjørt av Stortinget.

Venstres forslag om å evaluere den nye voldserstatningsloven 1. januar 2025, får flertall.

Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet stemte for, i tillegg til Venstre. Forslaget ble i dag stemt over i justiskomiteen. Det skal stemmes for i Stortinget om en uke.

Justisdepartementet svarer i en e-post til NRK at de vil følge opp stortingets vedtak på en vanlig måte.

– Det er noe galt med ordningen slik den fungerer nå, sier Justispolitisk talsperson for Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, til NRK torsdag.

– Hvorfor foreslo dere en evaluering etter to år?

– Når så mange forteller de vegrer seg for å søke i det hele tatt, så er det noe galt med ordningen slik som den fungerer nå.

Politikeren er glad for at det blir flertall for forslaget om å evaluere.

– Denne ordningen vet vi at er enormt viktig for voldsutsatte.

Utilsiktede konsekvenser

Ingunn Foss, justispolitisk talsperson i Høyre, var en av dem som stemte for forslaget for lovendring.

Hun peker særlig på at voldsutøver får partsrettigheter, og kan søke innsyn i dokumenter ved en erstatningssøknad, som utslagsgivende.

– Vi var tydelige på, da lovendringen ble innført, at den burde revideres om den fikk utilsiktede konsekvenser. Det viser det seg at den har fått.

Foss viser også til Voldtektsutvalgets rapport 8. mars, som slo fast at endringene innskrenket voldsutsattes rettigheter.

Andreas Sjalg Unneland i SV sier han er veldig glad for at forslaget fikk flertall.

– Det er en erkjennelse fra Stortinget om at denne loven har hatt en del negative konsekvenser for mennesker som har opplevd vold og overgrep.

Det er på tide med en fot i bakken, mener Unneland.

– Partiene som stemte for ser behovet for å gå gjennom konsekvensene på et tidligere tidspunkt, sier han.

Andreas Sjalg Unneland er i slekt med journalist Johanna Magdalena Husebye. Journalist Emilie Waaler har gjort intervjuet med ham.