Line Henriette Paulsen og Annette Sagstuen koser seg med maten på Pigen på Bragernes torg i Drammen. På inngangsdøren har Mattilsynet klistret et smilefjes, og det er ikke spisestedet alene om å få.
Line Henriette Paulsen (t.v.) og Annette Sagstuen sier de ville vært skeptiske hvis spisestedet hadde en «strekmunn».
Foto: Louise Samnøy / NRKMattilsynet innførte smilefjesordningen i starten av 2016 og etter første runde hadde alle spisestedene i søndre Buskerud sørget for at gjestene ble møtt med et smil i inngangspartiet.
– Ikke alle disse fikk et smilefjes ved første tilsyn, men så mange som sju av ti fikk det. Og de som ikke fikk det, de hadde noe som måtte rettes opp, og når det var rettet opp fikk de et smilefjes de også, sier Ågot Lie i Mattilsynet og legger til:
– Nå alle har vært gjennom den første runden av tilsynet, ser vi at alle jobber med å få et smilefjes. Og det har de da greid.
Samme tendens over hele landet
Hun forteller at tendensen er den samme på landsbasis. Ordningen har ført til at bransjen har skjerpet seg.
– Det skyldes nok det at de som først får avvik er ivrige etter å få rettet feilen, og de retter den mye raskere. Så vi opplever ikke at vi er mindre strenge. De skjerper seg bare mer fordi det er synlig for publikum hva hygienen i virksomheten er ved vårt tilsyn, sier Lie.
Og det er en konklusjon også bransjen kan støtte opp om.
Thomassen tror ordningen har fått bransjen til å skjerpe seg.
Foto: Louise Samnøy / NRK– Jeg tror bransjen har skjerpet seg. Før har kanskje ikke gjester visst hvordan resultatet på et slikt tilsyn ble, for det har ikke vært offentlig. Nå er det offentlig og mer opp til gjestene å velge, sier drifter av Pigen, Atle Thomassen.
– Bevis på at det er bra
– Det er en fordel at det har et smilefjes. Det er et bevis på at kjøkkenet og maten er bra. Det er kjedelig å bli matforgiftet, sier Paulsen og Sagstuen.
– Drar dere på restauranter med «strekmunn»?
– Ville nok vært skeptisk. I hvert fall ikke gått inn på en restaurant med et surt fjes, avslutter de to.
