Selve plottet er ikke originalt: Nora må tilbringe hele sommerferien hos mormor på landet, en mormor hun så vidt kjenner. Nora kunne godt tenkt seg å være hjemme, selv om moren og stefaren skal jobbe. Hun har ingen venner og er vant til sitt eget selskap.
Så blir sommeren noe helt annet enn hun hadde fryktet. Det blir «Sommeren alt skjedde», og det er det blitt en ordentlig fin barnebok av.
For Iben Akerlie skaper en original fortelling ut fra en velkjent ramme.
Hun skriver underholdende samtidig som hun tar tak i utfordringer norske barn kan møte hver dag: hjemlengsel, forskjellsbehandling, rasisme. Også forelskelse, da. Dét er ikke minst alvorlig.
Mellommenneske
Mormor bor altså på bygda. Hun har jobbet i mange år som journalist i krigsområder, blant annet i Afghanistan. Det er en av grunnene til at hun og Nora ikke har sett så mye til hverandre.
Når Nora nå skal være hos henne i mange uker, mot sin vilje, gir mormor henne frie tøyler.
Nora går i skogen, og der treffer hun Abbas, som har verdens grønneste øyne! Han får det til å knitre på innsiden.
Ja, de to finner tonen, og selv Nora, som ofte ikke finner ordene, finner masse å prate om med Abbas.
Kjedsomhet er bra
De fleste barn vil ha erfaring med å kjede seg, selv om vi nå har så mye teknologi for hånden at det saktens skulle være umulig. Kjedsomhet er bra – ikke for moralen – men fordi den kan lede til oppfinnsomhet.
Nora er nysgjerrig og finner noen av mormors gamle permer, der hun får vite mer om bakgrunnen hennes som krigsreporter.
At mormorens opphold i Afghanistan er vevd sammen med Abbas og hans familie på brutalt vis, blir en dyster og problematisk erkjennelse.
Det Nora også oppdager denne sommeren, er at folk blir forskjellsbehandlet etter hudfarge og bakgrunn. Gjennom vennskapet med Abbas får hun se norsk rasisme med egne øyne. Her er voksne som ikke vil ham vel.
Flust av konflikter
Som forfatter søker Iben Akerlie konflikt. Konflikter skaper spenning, skaper fremdrift og leselyst. Det kan være indre konflikter så vel som ytre.
I «Sommeren alt skjedde» er det flust av konflikter. Likevel føles det ikke for mye. Kan hende opplever jeg det sånn fordi Akerlie gir konfliktene tid til å folde seg ut, til å gjøre vondt og til å virke.
Heller enn å forklare konfliktene i Afghanistan, pirker hun borti dem og er mer interessert i utfordringene de som har flyktet, møter her i landet.
Nora blir nødt til å ta etiske valg, og selvfølgelig har hun mot til å gjøre det rette. Men hun handler ikke spontant, Akerlie lar henne gå en runde der hun må finne sine egne verdier. Kan Noras refleksjoner få flere til å tenke etter hva de ville gjort i samme situasjon?
Man kan innvende at det blir for søtt. Jeg mener heller at historien er realistisk. Forfatteren yter ikke alle skikkelsene rettferdighet, til det er de for sparsommelig tegnet. Men dilemmaet hun skildrer, er reelt nok.
Skriver seg bedre
Iben Akerlie debuterte i 2016 med barneboken «Lars er lol». Der skrev hun djervt om noe så ubehagelig som det å svikte en venn. Når denne vennen i tillegg hadde Downs syndrom, ble det ekstra vondt.
Jeg liker ambisjonen, men mente den gangen at språket ble for voksent og distansert. Med sin tredje bok for barn har Akerlie funnet formuleringer som ligger mye nærmere dem hun skriver for.
Så ja, Akerlie skriver bedre og bedre.
«Sommeren alt skjedde» er en absolutt leseverdig roman for norske barn på vei inn i tenårene.
Flere bøker av Iben Akerlie:
Hei!
Jeg er litteraturkritiker i NRK og skriver om bøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle, «Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anbefalinger av barnebøker finner du her, og her kan du lese min sak om hvordan Emil i Lønneberget ble rampegutten som ble elsket av alle. Og vi oppdaterer våre andre bokanbefalinger i denne saken.
