Hopp til innhold
Anmeldelse

Mørkt mesterverk

«Returnal» er et makeløst spill som får nakkehårene til å reise seg og blodet til å bruse.

Skjermbilde fra spillet «Returnal».
Foto: Sony Interactive Entertainment
Terningkast 6 Spill

Returnal

Skrekk- og actioneventyr

Housemarque

Playstation 5

2021 er et eksepsjonelt år for nordiske spill. Danskene har gitt oss «Hitman 3» og svenskene har levert «Little Nightmares 2», «It Takes Two» og fenomenet «Valheim» .

Med «Returnal» slenger finske Housemarque seg med i festen. De byr på det tøffeste og beste spillet av dem alle.

Et sci-fi-mareritt

Astronauten Selene følger et nødsignal til den tilsynelatende livløse planeten Atropos. Hun krasjlander og trer ut i de mørke, truende ruinene av en eldgammel sivilisasjon.

Gufne statuer, fremmed vegetasjon, stilig arkitektur og kaldt lys gjennom skydekket pakker spilleren inn i en helt spesiell stemning. Her er det nedlagt et betydelig og kriminelt godt arbeid i å plassere spilleren i en verden som skaper en alltid tilstedeværende følelse av ubehag.

Returnal

LIVSFARLIG: Du blir møtt av konstant livsfarlig motstand.

Foto: Sony Interactive Entertainment
Returnal

ALIEN-TEKNOLOGI: Selene finner en mengde oppgraderinger til drakten sin mens hun utforsker.

Foto: Sony Interactive Entertainment
Returnal

TRYKKENDE STEMNING: Det første området du utforsker på Atropos er mørkt og truende.

Foto: Sony Interactive Entertainment

Selene finner snart seg selv, død på bakken. Hun er i en tidsloop. Hver gang hun dør, starter hun på nytt – litt sterkere og klokere enn forrige runde. Dette er et overnaturlig science fiction-mareritt.

Fra de kalde ruinene i startområdet får du gradvis tilgang til flere områder, hvert av dem med sin egen forskrudde, unike stil og et nytt kobbel med fiender, feller, oppgraderinger, bosskamper og nye måter å dø på.

Og døden kommer ofte. «Returnal» er et skikkelig utfordrende spill, en opplevelse designet rundt at du skal dø, brette opp ermene og prøve igjen. Og igjen. Og igjen.

Dans med døden

For planeten Atropos er befolket av fiender som forsøker å stanse Selene. Her havner du i en kuleregn-dans man kjenner godt fra det rike skytespill-biblioteket til Housemarque.

Det handler om å finne mønsteret i kuleregnet, om å bevege deg grasiøst rundt den hektiske slagmarken mens du unngår å bli truffet. Lettere sagt enn gjort.

Jeg blir frustrert, jeg skal innrømme det. Det ligger i denne sjangerens natur at det skal gjøre vondt å bli plassert tilbake til start når man dør. Men nederlaget falmer raskt.

Det er ufattelig stilig å se på og uendelig tøft å spille. Slåssingen med et gradvis bedre og bedre arsenal av kule våpen, det herlige spekteret av fiender, de flotte miljøene og den voksende følelsen av å forstå mer og mer av både verdenen rundt deg og spillmekanikkene – alt sitter klokkerent.

Jeg må også peke på det fantastiske lydsporet til Bobby Krlic ( «Midsommar» , «Blackhat» og TV-serien «Snowpiercer» , blant mye annet). Han har skapt et lydbilde som passer spillet perfekt.

«Returnal» er en unik opplevelse. Det har et formspråk, en historie og et konsept som virkelig skiller seg fra andre spill i dag. Det setter jeg stor pris på.

Den unike innpakningen til tross – det er referanser her jeg synes det er verdt å nevne. Mest åpenbart er koblingene til gresk mytologi – fra månegudinnen Selene til skjebnegudinnen Atropos og henvisninger til Olympus og Zevs. Det gir spillet en nydelig undertone.

Inspirert av de beste

Spillet har også mange likhetstrekk med det briljante «Metroid Prime», såpass mange at man nesten kan se på «Returnal» som en abstrakt remiks. Det er gjort med en stødig og innovativ hånd og fremstår som en kjærlig hyllest til Nintendos klassiker.

Og jeg får flere assosiasjoner til noen av mine største favoritter fra andre medier. Følelsen filmen «Annihilation» ga meg. Isolasjonen og frykten fra «Alien» . Den kullsorte klumpen i mellomgulvet fra boken «House of Leaves».

Det er ikke vanlig at spill som dette har flere lag bak den berusende slåssingen og utforskingen. At du får rom til å gruble og trekke linjer.

Selv om noe av subteksten i «Returnal» nok er der som pynt, er det effektiv og stilsikker pynt. Jeg elsker at bevisstheten min pirres på denne måten mens jeg spiller.

Returnal

FANTASTISKE BOSSER: Bosskampene i «Returnal» er store høydepunkt.

Foto: Sony Interactive Entertainment
Returnal

KULEREGN: Mange av kampene i «Returnal» handler om å danse seg gjennom et vakkert regn av dødelige kuler.

Foto: Sony Interactive Entertainment
Returnal

UTROLIG NYTTIG: Kartet i «Returnal» er et utrolig nyttig verktøy for å håndtere forvirring og frustrasjon. Her får du hele tiden hint om hvor du skal – noe som er spesielt praktisk ettersom kartet endrer seg hver gang Selene dør.

Foto: Sony Interactive Entertainment

Undringen over hva det egentlig er som foregår på planeten Atropos er en uimotståelig dytt i ryggen som drev meg fremover. Jeg er fryktelig glad i sci-fi, og «Returnal» er nå blant mine absolutte favoritter i sjangeren.

Det er med andre ord sterkt levert av Finlands eldste spillselskap. I 26 år har Housemarque stått for kompromissløs kvalitet med unike, friske varianter av «shmup»-sjangeren (som ble etablert av «Asteroids» og «Spacewar»).

Spill som «Resogun» , «Stardust»-serien og «Nex Machina» representerer en uanstrengt «indie-coolness» som har truffet mange retro-hjerter. Nå trer de inn i det globale rampelyset for alvor, uten å miste et gram av sin kunstneriske integritet.

«Returnal» er en beintøff utfordring med vanskelige kamper, avansert utforsking og nådeløs progresjon.

Belønningen for å akseptere utfordringen er et mørkt, eksistensialistisk mesterverk som borer seg inn i sjelen og nekter å slippe taket.

«Returnal» kommer ut på PlayStation 5-konsollen den 30. april 2021.

Rune Fjeld Olsen anmelder spill for NRK og produserer også Level Up gjennom produksjonsselskapet Buffkitten AS.

Alle anmeldelser og anbefalinger finner du på NRK.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: