Det åpner med en krangel, slik et godt planlagt drama gjerne gjør. De to vennene Reven og Grisungen spiller fotball, men «Bertil Fox» briljerer så overlegent at «Grisaldo» får nok.
«- TAPER! ropte Reven. – Det er ikke noe moro å spille med deg uansett!
Da stanset Grisungen og snudde seg. – JEG KAL ALDRI SPILLE FOTBALL MER! skrek Grisungen. – Bare så du veit det!
– Det skal du vel, det! ropte Reven.
– Nei! hylte Grisungen. – Og i hvert fall ikke med deg! Din tiss og bæsj og promp!»
YDMYKET: Grisungen har fått nok av Reven.
Illustrasjon: Per Dybvig / Cappelen DammGjenkjennelig? Så absolutt.
Men mistanken om at de to kommer til å spille ball sammen igjen, til tross for den dramatiske krangelen, er sådd.
Før vi kommer så langt, er det krøll på tråden. Og hva skjer når Dåsemikkelfrøkna vil ha begge med på kamp for å spille mot en selvskikker og irriterende svenske?
Radarpar
Dette er den fjortende boken om de to umake vennene. De holder til i et univers som kan minne litt om Rune Belsviks lille land ved bekken, der Dustefjerten, Andungen og Holesnusken holder til.
Hos Rørvik myldrer dåsemikler og fjompenisser. Der Belsvik briljerer med lun filosofi, eksellerer Rørvik i utagerende fjolleri.
Reven og Den retthalede grisungen hadde 25-årsjubileum i fjor. Bildebøkene er solgt i over 200 000 eksemplarer og kompisene har blitt godt mottatt i de andre nordiske landene og til og med Kina.
Denne gangen er formatet endret; her er mer tekst og færre illustrasjoner.
Illustrasjonene som er der, gjør nytten og vel så det. Per Dybvig zoomer inn og ut på hovedpersonene og styrer leserens blikk akkurat dit han vil.
Med grovkornet skravering med det som ser ut som gode, gamle fargeblyanter, virker stilen nesten litt retro, men det føles ikke utdatert av den grunn.
Lenger unna glossy dataanimasjon kan man knapt komme.
Likevel syder det av fart og følelser i hver strek.
Boken retter seg mot barn mellom fem og ni år. Uthevet skrift og en eksplisitt muntlig form – der skjellsordene tiss, bæsj og promp har sin selvsagte plass – viser at Rørvik kjenner sitt publikum.
Boken passer godt for høytlesning (Rørvik er selv en strålende formidler i lydbokformatet). Barn som skal lese selv, må imidlertid være stødige i lesing, for teksten er temmelig tettpakket.
Gøyal og oppbyggelig
Som Aukrust og Caprinos «Flåklypa Grand Prix», der billøpet utgjør store deler av filmen, bygges det opp til den store fotballkampen. Den blir kommentert, nærmest i nåtid, med alle detaljer. Sports-sjargongen er på plass, en artig bonus for alle fotballentusiaster.
KONTROVERSIELLE DOMMERAVGJØRELSER: Er det rettferdig at Bertil Fox får gult kort for aktiv hale?
Illustrasjon: Per Dybvig / Cappelen DammSelv om det ikke går helt som vi tror, får Grisungen spille en avgjørende rolle. Ro og orden opprettes, gamle (og nye) vennskap forsterkes. Men ikke alle blir venner.
Den stakkars svensken må dra hjem med halen mellom bena. Det er en realisme jeg liker.
I godt selskap
Når Rørvik og Dybvig lar dyr representere vår menneskelige dårskap, er de i solid tradisjon etter de oppdragende «Æsops fabler» fra den greske antikken.
Små mennesker kan lære mye om seg selv og egne følelser gjennom fortellingen om Reven og Grisungen.
Visst er moralen god. Men den skygger aldri over de rare og overraskende påfunnene av pur glede som Rørvik og Dybvig forsyner unge lesere med.
Alt trenger ikke passe inn. Alt må ikke forklares.
Hvis barna likevel tar med seg kunnskapen om at alle kan spille en rolle, hver på sitt vis, er jo ingenting bedre enn det.
Hei!
Jeg er litteraturkritiker i NRK og skriver om bøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle, «Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anbefalinger av barnebøker finner du her, og her kan du lese min sak om hvordan Emil i Lønneberget ble rampegutten som ble elsket av alle. Og vi oppdaterer våre andre bokanbefalinger i denne saken.
