Hopp til innhold
Anmeldelse

«Til å spise opp»

Har du barn eller barnebarn og ennå ikke fått med deg bildebøkene til Bjørn Rørvik og Per Dybvig? Da har du noe godt i vente. Jeg koste meg med deres siste samarbeidsprosjekt, «Tutomaten», helt for min egen skyld.

Bokomslag til "Tutomaten" av Bjørn. F. Rørvik.

Rørviks barnebøker handler om Reven og Grisungen, to små venner som bor i skogen.

Illustrasjon: Per Dybvig
Bok

«Tutomaten»

Bjørn Rørvik

Illustrert av Per Dybvig

De er surrealistiske, men likevel logiske. Rufsete, men likevel merkelig vakre. Bøkene til Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig fikk i 2005 Kultur- og kirkedepartementets bildebokpris, og var det opp til meg, skulle de jammen fått flere. Bøkene om Reven og den lille grisungen er rett og slett til å spise opp. Jeg har i alle fall forelsket meg.

Bjørn F. Rørvik

Bjørn F. Rørvik har foreløpig skrevet ni bøker om Reven og Grisungen.

Foto: Cappelen Damm forlag

Undringens univers

Den første, "Reddikhaien", kom i 1996. Siden 2001 har det kommet én bok i året, i stort bildebokformat. "Tutomaten" er altså den niende i serien, som ikke er noen sånn serie der du må følge med fra bok til bok. Bøkene står mer enn støtt nok hver for seg, men figurene og universet er det samme fra bok til bok, og oppfinnsomheten og undringen er der, i år som i fjor.

I "Tutomaten" har Reven fått et brev fra tanta på Vestlandet. Der har de fått noe nytt og fint i butikken, en tutomat, som du kan levere tomflasker på, og så sier den tut!

En sånn maskin vil Grisungen også ha:

" - Hvis jeg hadde hatt en tutomat, så skulle den ikke vært til tomflasker, sa han. - Den skulle vært til FULLE flasker. De som ville kunne putte inn ei flaske med brus, og så fikk de et tut.

- Flasker MED brus? sa Reven.

- Så klart. Jeg har vel ikke bruk for tomflasker, sa Grisungen.

- Fulle flasker er mye bedre. Da kan jeg jo drikke opp brusen. Hvis det er mange som vil ha et tut, så får jeg kanskje 100 brusflasker på en dag. Hadde ikke det vært mye bedre?"

Styggpent

Per Dybvigs strek er slik at du kjenner den igjen med én gang. På avstand kan det se ut som slurvete barnetegninger, gjort i hastverk. Men det er verken hast- eller lastverk over Dybvigs illustrasjoner. De er spretne, energiske, og har en helt usedvanlig utrykksfullhet. Snakke- og tenkebobler gir assosiasjoner til tegneserier og barns egen måte å fortelle historier gjennom tegninger på.

Bjørn F. Rørviks tekst er ikke mindre utrykksfull. Han skriver historier som får deg til å se omverdenen på en helt ny måte, ja faktisk tenke nye tanker! Persongalleriet er for meg en krysning mellom Rune Belsviks figurer fra det lille landet ved bekken og Jujja Wieslanders Mamma Mø-historier. Både dåsemikler og fjompenisser har sin helt naturlige plass, om ikke alle er like hyggelige å forholde seg til.

Anbefales!

Så her har du et sommertips, du som er på jakt etter god barnelitteratur som innbefatter noe annet enn Ole Brumm eller Knerten eller andre hyggelige fortellinger som du selv leste som barn. Radarparet Rørvik og Dybvig er helt sikkert greie nok hver for seg. Sammen er de dynamitt!

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB