Rune Belsvik
Dustefjerten og den store sommarferieturen
Illustrert av Turi Franze Lauenborg
Cappelen 2003
Gjenkjennelse og gjentakelse er viktige elementer i barnebøker. For barn vil ha nøyaktig den samme historien om og om igjen, det har de fleste erfart. For de litt større barna er serier toppen: Her er personer og miljø etablert, vi er trygge på hva vi begir oss inn på, det er som å besøke en god og gammel venn.
Slik er det med Rune Belsviks "Dustefjerten og den store sommarferieturen" også. Her er Dustefjerten og andungen, Holesnusken og Bollefisen, akkurat som vi kjenner dem fra tidligere bøker, fra radio og teater. De snodige typene i det lille landet ved bekken, som har sine små og store bekymringer, og som ikke minst søker svar på kardinalspørsmål som Hvem er jeg? Hvorfor strever jeg sånn med å få de andre til å like meg? eller dette, som også utgjør tittelen på et viktig kapittel i boken: "Er det betre å vera berømt blant alle, enn å vera populær i sin eigen skalle?"
Varm og nær
Rune Belsvik har fått en rekke priser for barnebøkene sine.
Rune Belsvik har en forunderlig var og samtidig humoristisk måte å skildre livets innerste hemmeligheter på. Han bruker små detaljer og hverdagsligheter i den evige søken etter det største av alle mysterier.
Språket er åpent og poetisk: Den gule sommerfuglen har kanskje "...ei ørlita seng ståande på toppen av sommaren sitt hjarte. Kanskje var han ramla ut av sola si sovepute."
Og Holesnusken prøver å stirre i stykker natta: "Til sist greidde han det. Det gjekk hol på det store, våte mørkret, og ein ny dag tømte lyset sitt ut i skogen."
Som så ofte før er Rune Belsvik presis og oppfinnsom. Han gleder leseren med å skildre konsise og ikke minst gjenkjennelige stemninger, om det nå gjelder furting og forurettethet, nysgjerrighet, ensomhet, redsel eller forelskelse.
Lik seg selv
Men denne gangen har han nok forelsket seg i en formulering fra sin forrige bok, "Verdas mest forelska par", som, når den store kjærlighets-konkurransen var over, avsluttet udramatisk med at en ugle satt i et tre og holdt på med uglegreiene sine.
I årets bok møter vi både en snorkebille som holder på med snorkebilletingene sine og nattfugler, som holder på med nattfugltingene sine. Fine formuleringer kan miste sin fortryllelse, blir de benyttet for ofte.
Boken har forsiktige illustrasjoner av Turi Franze Lauenborg, tegninger som illustrerer Belsviks vare side. Den sprelske humoren er ikke så tydelig, men så er den jo også i teksten gjemt under forfatterens lune skinn.
Anne Cathrine Straume
Se også
