Snakket med Breivik før han kastet seg i vannet

SAL 250 (NRK.no): Hussein Kazemi (20) var skutt i begge beina og kunne ikke svømme, men kastet seg i vannet da Anders Behring Breivik snakket til ham på Utøya.

Gjerningsmann Utøya

Hussein Kazemi kastet seg i vannet fra et gjemmested på Sydspissen. På dette helikopterbildet går Breivik rundt på odden etter å ha skutt en rekke mennesker.

Foto: Marius Arnesen / NRK

Flyktningen fra Afghanistan kom til Norge i 2009, og ble anbefalt å bli med i AUF av en kamerat.

– På den tiden ante jeg ingenting om hva AUF var, sa han da han vitnet i Oslo tingrett mandag.

Da bomben gikk av i Regjeringskvartalet ble AUF-ungdommene kalt inn til et møte.

Hussein Kazemi i rettssal 250

Hussein Kazemi i sal 250 før vitnemålet.

Foto: Roald, Berit / NTB Scanpix

– Jeg ringte storebroren min. Jeg var redd og bekymret. Han sa han hadde det bra. Han sa det skjer slike ting hver dag i Afghanistan. Da var jeg ikke redd lenger, sier han.

22. juli var det hans tur til å vaske spisesalen i Kafébygget, og Kazemi var der da Breivik kom.

– Jeg gikk ned en trapp. Der så jeg en mann med politiuniform. Han hadde et maskingevær, sier han.

Fikk kontakt med Breivik

Kazemi er én av få vitner som kan fortelle om at han snakket med gjerningsmannen. For etter å først ha blitt skutt og rømt fra Kafébygget møtte han igjen på Breivik ikke langt fra Sydspissen av Utøya.

Fra et gjemmested i skogen så Kazemi og en kamerat Breivik komme gående mot dem.

– Jeg ser inn i skogen. Da ser jeg en mann med politiuniform og med maskingevær. Han kommer mot oss. Jeg husker maskingeværet. Han holdt på å lade det.

– Han kom bort til oss. Jeg bare så på ham. Så spør han "Har du sett ham, eller"? Han spurte med snill stemme, veldig rolig, sier Kazemi.

Kazemi forteller at han fikk blikkontakt med Breivik, og anslår at det bare var to meter mellom dem.

– Jeg fikk øyenkontakt med ham. Han var veldig nær, men maskingeværet var ikke klart. Så jeg bare kaster meg i vannet. Det er kaldt. Jeg hadde blitt skutt, og mistet blod. Skulderen min traff en stein i vannet, men jeg brydde meg ikke, sier Kazemi i retten.

Utøya

Sydspissen på Utøya.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Kunne ikke svømme

Kazemi forteller at han har gått på svømmekurs, men at han bare kan svømme litt under vann.

– Jeg prøvde å svømme litt. Hodet var litt over vannet. Da ser jeg kuler rundt meg i vannet. Jeg skjønte ikke hva det var. Da jeg snudde meg, så jeg blod i vannet, sier han.

Kazemi kom til en stein han kunne gjemme seg bak, og klamret seg fast mens han dukket under vannet.

– Jeg husker at noe traff steinen. For første gang i mitt liv ble jeg redd.

Da han kom seg opp og åpnet øynene, så han alle som var drept.

– Jeg kom opp. Da ser jeg de som er døde. Vannet er helt rødt. Tre politimenn prøver å hjelpe dem som er ved stranda, og en politimann står med maskingevær mot skogen. Da så jeg en gutt. Jeg ropte navnet hans mange ganger, men han hørte ikke.

Kazemi forteller at han hadde hull i begge beina, og at en politimann fikk stoppet blødningene før han ble fraktet bort i en ambulanse.

– Har fortsatt dårlig samvittighet

Første gang Kazemi var i nærkontakt med gjerningsmannen var i Kafébygget. Han var en av dem som havnet bak pianoet i Kafébygget mens Breivik skjøt mot dem.

– Jeg hørte noen jenter som skrek inne i lillesalen. Jeg gikk for å hjelpe dem, de var redde, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. I dag sitter jeg fortsatt med dårlig samvittighet. Hadde jeg visst hvor farlig det var, skulle jeg gjort noe, sier han.

Kazemi endte med å løpe gjennom skogen helt alene. Det var først da han traff på en gruppe med andre ungdommer han skjønte at han var skutt flere ganger i begge beina.

– Jeg var skutt, det var ikke lett å løpe. En av jentene nektet å gå fra meg, jeg ropte "bare gå!", sier han.

Han fikk hjelp til å komme seg videre, og forteller at han så flere lik på veien.

– Jeg husker jeg så en jente som var skutt i hodet, og hadde blod over halve ansiktet, sier han.

Vil tilbake til Utøya

Selv om det ikke bare har vært enkelt etter hendelsene 22. juli i fjor vil Hussein Kazemi se positivt på framtida.

– Det viktigste er at jeg lever. Jeg skal fortsette å leve. Jeg lyver hvis jeg sier at det går bra, sier Kazemi.

Han betalte likevel AUF-kontingenten etter at han kom tilbake fra Utøya.

20-åringen forteller retten at fjoråret var hans første møte med Utøya og AUF, men at han lover at det ikke skal bli det siste.

– De som ble drept på Utøya hadde ønsker og drømmer, og jeg skal fortsette å dra til Utøya for å oppfylle drømmene og ønskene deres, sier Kazemi.

Video - Dette blir ikke mitt siste møte med AUF

VIDEO: - Dette blir ikke mitt siste møte med AUF, sier Hussein Kazemi.