Det opplyser bombeekspert i Forsvaret Svein Olav Christensen, som tirsdag vitnet i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Forsvarets ekspert sier at hulrommet under bomben ikke hadde noe å si for omfanget av skadene på bygget.

I rettssalen viser sivilingienøren og eksperten på skader fra bombeeksplosjoner fra Forsvarsbygg Futura bilder og illustrasjoner mens han går gjennom terrorbombens effekt.

Et av bildene er hentet fra overvåkingskameraene. Kameraene fanget ildkulen som ble skapt av bomben.

– Fra disse bildene får vi et klart inntrykk på størrelsen på ildkula som også gir oss en klar indikasjon på størrelsen på ladningen, kunne Christensen fortelle.

– Garasjeanlegget under hadde ikke noe å si

I retten forteller han svært detaljert om hvordan bomben var konstruert og skadeomfanget i Regjeringskvartalet.

– Under stedet der bilbomben var plassert var det et underjordisk anlegg i to etasjer, sier ingeniøren.

På spørsmål fra aktor Svein Holden om dette hadde betydning for effekten av bomben svarer Christensen at det nesten ikke hadde noen betydning.

– Trykkbølgen på oversiden har forlatt sprengningsstedet lenge før det blir et hull i bakken.

– Det har antakelig ikke forsvunnet mer energi ned i bakken enn ved en sprengning på et vanlig underlag, forteller han.

Tilsvarte 400-700 kg TNT

Ekspertene fra Forsvaret har bistått politiet med å prøve å beregne kraften i bomben og undersøke skadene.

Et viktig hjelpemiddel for de som har undersøkt bombens kraft i ettertid, var alle de knuste vinduene i Regjeringskvartalet.

Ved å lage datasimuleringer har de beregnet hvor stor bomben må ha vært. Kraften av bomben er gjengitt av referansesprengstoffet TNT.

– Bilbomben hadde sannsynligvis et energiinnhold tilsvarende 400-700 kg TNT, sier Svein Olav Christensen.

Han forklarer at Høyblokka er et betongbygg og at søylene er det som holder bygget oppe. Disse fikk små skader.

– Betyr det at bygget ikke var i fare for å kollapse, spør Holden.

Ifølge Christensen er spørsmålet for komplisert til at han kan gi et svar på det.

Eksperten bekrefter likevel senere at bomben burde vært mye større dersom Høyblokka skulle rast sammen, slik Breivik hadde som mål, men kan ikke si akkurat hvor mye større.

På spørsmål fra bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen om det er riktig å anta at bomben måtte ha vært mer enn dobbelt så stor, svarer Christensen at han antar det.

Rekonstruerte bomben

I tillegg til å gjøre undersøkelser i Regjeringskvartalet har Christensen og Forsvarsbygg fått i oppdrag fra politiet å gjenskape bomben og eksplosjonen.

Ekspertene har derfor fulgt anvisningene som Anders Behring Breivik ga i avhør om hvordan han laget bomben.

– Man skaffet kjøretøy som var av tilsvarende størrelse og vekt, men ikke tilsvarende merke. Bomben var laget etter tiltaltes oppskrift, forteller Christensen.

Den rekonstruerte bilbomben ble så sprengt i lufta i et av Forsvarets skytefelt på Rena.

Statsadvokat Svein Holden har i pausen sagt til NRK at rekonstruksjonen av Anders Behring Breiviks bilbombe var viktig for å undersøke om Breivik kunne ha bygd bomben alene.

Rekonstruksjonen ble filmet med flere ulike kameraer, både vanlige og høyhastighetskameraer som tok bilder 2000 ganger i sekundet.

Under fremvisningen av eksplosjonen fra rekonstruksjonen trakk den terrortiltalte Anders Behring Breivik på smilebåndet i det han fikk se omfanget.

– Stor fare for død eller skade

Christensen og ekspertene fra Forsvarsbygg har også forsøkt å gjøre undersøkelser av hvor stor fare bomben i Regjeringskvartalet utgjorde.

De har da undersøkt skadene på byggene, og sett på om personen kunne mistet livet om de var på jobb blant annet i kontorer som stod tomme.

I retten viste eksperten fram bilder av vinduer som var kastet flere meter inn i rommet.

– Hvis et menneske hadde sittet her, så er det stor fare for død eller stor skade, sier Christensen.

Dødelig trykkbølge

Beregninger viser også at folk i stort område rundt selve bombebilen ikke kunne overlevd.

– Trykkbølgen vil være dødelig ut mot 25 meter og gi store skader ut mot 40 meter, sier Christensen.

I tillegg til selve trykkbølgen og skader på bygningene anser ekspertene at deler fra bygg som kastes av gårde utgjør den største faren for mennesker.

Den største faren ved eksplosjoner ved bygg er vanligvis at byggene kan rase, men Breivik klarte ikke få Høyblokka til å rase.

Likevel ble gjenstander kastet svært langt.

– Noen av de løse fragmentene kan være dødelige når de faller ned. Ved rekonstruksjonen hadde vi ett fragment som endte opp 280 meter unna, og veide et par kilo, sier Christensen.