NRK Meny
Normal

«Breivik vil ikke slippe ut så lenge han betraktes som farlig»

Advokat Harald Stabell, en av NRKs eksperter under terror-rettssaken, svarte på lesernes spørsmål i NRKs nettmøte.

Harald Stabell i nettmøte

SVARTE PÅ SPØRSMÅL: Harald Stabell har i en årrekke vært en av Norges mest profilerte jurister.

Foto: Anders Brekke / NRK

Stabell har i en årrekke vært en av Norges mest profilerte jurister, og fikk svært mange spørsmål.

– Det er interessant å delta i slike nettmøter. Jeg synes jeg fikk mange gode spørsmål, og skal stille opp igjen senere, sier den erfarne advokaten til NRK.

Øyvind R. Johnsen lurte på om det var noen som helst sjanse for at Breivik kunne bli sluppet fri senere når han har sonet ferdig straffen sin, hvis han ble dømt til fengsel og forvaring. Han lurte også på hva det ville si å bli dømt til forvaring.

– Å bli dømt til forvaring betyr at verken den domfelte eller samfunnet vet når han eventuelt slipper ut. Breivik vil ikke slippe ut så lenge han betraktes som farlig, svarte Stabell.

Strengere straffer?

«Stein Morten», tidligere ansatt ved sikkerhetsavdelingen ved regjeringskvartalet, spurte om hvordan den norske maksimalstraffen på 21 år kunne virke rettferdig i for «mannen i gata» i et så ekstremt tilfelle som Breivik. Han lurte på om ikke lovverket burde åpne for strengere straffer.

– Jeg forstår dine reaksjoner og synspunkter, men vi har her i Norge en human strafferettspleie, som det er enighet om blant våre politikere. Jeg tror det er viktig å ikke la vår strafferett være avhengig av enkeltsaker, selv med denne saken som et grusomt bakteppe.

«Freddy» lurte på om det finnes en hjemmel i loven for å hindre at Breivik får saken sin opp for en høyere domstol.

– Når det gjelder anke i en sak med en strafferamme på over seks års fengsel, har man automatisk ankeadgang til lagmannsretten. En eventuell senere anke til Høyesterett vil måtte siles, men i denne saken vil det nok her bli en lav terskel, svarte Stabell.

Les alle svarene fra Stabell her:

Kommentar fra Espen kl. 13.52: Fengselsstraff vs. tvunget psykisk helsevern: Når Breivik i blir dømt til det ene eller det andre, hvor har han minst mulighet for å pøse ut brev og liknende til media? Jeg formoder at man i psykisk helsevern vil kunne se dette som «symptom-utøvelse», og kort og godt hindre ham. Har man denne muligheten også i fengsel, og vil det i så fall bli gjort? Ytringsfrihet? Jada, men her vil jo folk lide om han får ta av når han er innelåst.

Harald Stabell: Jeg tror nok muligheten for Breivik vil bli like begrenset etter en dom på tvungent psykisk helsevern. Men er han tilregnelig og får forvaring reguleres hans ytringsmuligheter etter straffegjennomføringsloven. Her er det kontroll med brev telefon og besøk.

Kommentar fra T.O. kl. 13.57: Er det bare meg som ikke ser noe særlig skille mellom hvordan spørsmålene til aktorat og forsvar er utformet? Det er kanskje vanlig i en tilståelsessak?

Harald Stabell: Grunnen til at du ikke ser så stor forskjell er nok at fordi aktoratet ikke har bestemt seg for hva de vil påstå i saken, mens forsvaret vil prosedere på tilregnelighet, samt som du sier at det er enighet om at det er Breivik som har utført alle handlingene.

Kommentar fra Gunnar Melstveit kl. 13.59: Burde man ikke spørre Breivik om hvorfor han overlot seg til politiet uten kamp når det ifølge ham selv var en selvmordsaksjon?

Harald Stabell: Godt sett, Gunnar. Enig i at det er et relevant spørsmål når man skal kartlegge han psyke.

Kommentar fra Thorbjørn Skaug kl. 14.04: Ad innkalling av vitner: Er det i utgangspunktet nærmest ubegrenset hvem man kan ønske å få innkalt som vitner? Både norske og utenlandske? Er det gitt utvidet adgang spesielt i denne saken?

Harald Stabell: I utgangspunktet kan man det, men både partene og retten kan ha innvendinger til vitneønsker, og det blir da retten som suverent avgjør hvilke og hvor mange vitner som er nødvendige for å få opplyst saken.

Kommentar fra Freddy kl. 14.08: Finnes det en hjemmel i loven for å hindre at Breivik får saken sin opp for en høyere domstol? Høyesterett kan vel avvise en sak, men hva med lagmannsretten og så videre? Håper vi slipper et nytt mediesirkus.

Harald Stabell: Når det gjelder anke i en sak med en strafferamme på over seks års fengsel, har man automatisk ankeadgang til lagmannsretten. En eventuell senere anke til Høyesterett vil måtte siles, men i denne saken vil det nok her bli en lav terskel.

Kommentar fra Ytringsfrihet kl. 14.11 : Har tap av ytringsfrihet vært drøftet som mulig straffeform i Norge? Er det brukt i andre land? Synes det er problematisk at Breivik driver omfattende brevveksling fra fengselet av to grunner 1) forebyggingshensyn og 2) hans opplevde straffebyrde svekkes betydelig.

Harald Stabell: Nei, tap av ytringsfrihet vil ikke kunne gis ved dom. Her må man følge de lovregler som her gjelder når det gjelder begrensinger i denne rette, for eksempel hensynet til privatlivets fred, eller straffbare ytringer (injurier).

Kommentar fra Knut kl. 14.13: Hei, Harald Stabell! Du er vel høyesterettsadvokat? Er det slik at Breivik på noen måte kan anke denne saken til lagmannsretten? Og kan noe av denne saken til syvende og sist havne i høyesterett?

Harald Stabell: Ja, det er jeg. Forøvrig sjekk svaret til Freddy.

Kommentar fra Thomas kl. 14.15: Hvilke kriterier vil dommerne anvende i bedømmelsen af Breiviks tilregnelighet? Adskiller de sig fra rettspsykiaternes, som ikke kunne nå til enighet?

Harald Stabell: Dommerne vil helt sikker legge stor vekt på hva de sakkyndige kommer fram til. Er de uenige som nå, vil retten få en større utfordring og en mer selvstendig stilling til tilregnelighetsspørsmålet.

Kommentar fra Lars K kl. 14.18: Jeg lurer på hvilke tanker du gjør deg om de sprikende forklaringene til Breivik? Han hevder jo at han vurderte å overgi seg før han kjørte ut til Utøya, samtidig som han faktisk gjorde dette da han var på Utøya. I mine øyne virker det som han forsøker å opphøye seg selv ved å hevde at han var villig til å dø. Det synes jo å være det motsatte som er tilfelle.

Harald Stabell: Ja, det er mange sprikende forklaringer og mange paradokser i denne saken. Det blir i første omgang de sakkyndige som må sette sammen de ulike brikkene til en konklusjon overfor retten. Men lett tror jeg ikke det blir.

Kommentar fra B kl. 14.23: Lurte på hva som skjer hvis retten skulle finne det vanskelig å komme til en endelig konklusjon om hans tilregnelighet. Må retten komme til en slik konklusjon i Norge, eller finnes det for eksempel en mulighet å anvende en rettsregel som sier at om det er tvil om noe påstand - i så fall tvil på hans tilregnelighet, så må retten velge den løsning som er «mildere» for tiltalte? Og hvis det finns en slik regel, hva ville i så fall være mildere straff - tilregnelig eller utilregnelig?

Harald Stabell: Det er rettens oppgave å komme til en konklusjon på grunnlag av det faktum og den tilregnelighet våre bevisregler gir muligheter for. Litt for komplisert her nå å redegjøre for strafferettens beviskrav.

Kommentar fra Øyvind R Johnsen kl. 14.29: Hvis Breivik blir idømt fengsel og forvaring. Er det noen som helst sjanse for at han kan bli sluppet fri senere når han har sonet ferdig straffen sin? Og hva vil det si å bli dømt til forvaring?

Harald Stabell: Å bli dømt til forvaring betyr at verken den domfelte eller samfunnet vet når han evt. slipper ut. Breivik vil ikke slippe ut så lenge han betraktes som farlig.

Kommentar fra Kristine kl. 14.33: Kommer ofrene også til for å fortelle sine opplevelser på Utøya, og vil ABB sitte i rettsalen under alle vitneforklaringene slik at han også hører ofrenes side av saken?

Harald Stabell: Ja, de som er innkalt som vitner. Som hovedregel ja, men dersom de ikke klarer å gi forklaring, kan ha bli utvist fra retten, men her skal det mye til.

Kommentar fra Benjamin kl. 14.36: Hva ønsker aktoratet å oppnå med rettsaken? Hva vil for dem være en «seier»? At han blir erklært utilregnelig eller dømt? Og hva tror du bistandsadvokatene vil anse seg som «fornøyd» med?

Harald Stabell: Jeg tror og håper at det er å opplyse saken best mulig. For dem skal det ikke tenkes seier eller nederlag, men å få et riktigst mulig resultat etter jussen. Det vil nok variere ut fra hva deres klienter ønsker skal bli resultatet.

Kommentar fra Katarina i Sverige kl. 14.41: När är rättspsykiater närvarande i rätten, alltid eller bara i vissa fall? Har sänt in fler frågor men det kanske är svårt att svara på fler åt gången? Tusen takk för en god chatt i sin helhet!

Harald Stabell: Der det er oppnevnt sakkyndige er alltid minst en av dem til stede der det er to oppnevnte, og normalt alltid minst to til stede når de er flere.

Kommentar fra Leif-A. Solbakken kl. 14.44: Hei Harald. For det første så synes jeg du er en meget flink advokat som forklarer ting greit for oss andre ikke skolerte :-) hvor vanskelig er det å forholde seg til en gjerningsmann som man vet har gjort noe som dette, fra en forsvarers ståsted, hvordan jobber dere for å klare å distansere dere fra selve tingene de har gjort for å klare jobben deres optimalt?

Harald Stabell: Det man da må gjøre er å ivareta han interesser på best mulig måte. For det første at han får en rettferdig rettergang etter vår lover og regler, og at den har får en straff som er rettferdig og riktig etter våre lover og rettspraksis.

Kommentar fra Stein Morten kl. 14.49: Som tidligere ansatt ved sikkerhetsavdelingen ved regjeringskvartalet føler jeg denne saken nokså nært innpå meg og fatter ikke hvordan en forstyrret person kan ramme så mange så voldsomt. Hvordan kan det norske rettsapparatet med de straffeutmålingene som settes ved maksimal straff på 21 år, virke rettferdig i for «mannen i gata» i slike ekstreme tilfeller? Burde ikke lovverket åpne for strengere straffer for å kunne håndtere slike ekstreme tilfeller?

Harald Stabell: Forstår dine reaksjoner og synspunkter, men vi har her i Norge en human strafferettspleie, som det er enighet om blant våre politikere. Jeg tror det er viktig å ikke la vår strafferett være avhengig av enkeltsaker, selv med denne saken som et grusomt bakteppe.