Både etter terroren i regjeringskvartalet i sentrum av Oslo og på Utøya var det et stort antall uorganiserte frivillige som kastet seg inn i redningsarbeidet for dem som ble såret i terroren.
Et stort antall meldte seg også frivillig i politiet, brannvesenet og helsevesenet, men fredag var det de uorganiserte frivillige som mottok hyllesten på et arrangement i hovedkvarteret til Norges Røde Kors i Oslo.
Satt på prøve
– Sjelden har en hyllest føltes riktigere, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale.
Han pekte på at i de kritiske minuttene 22. juli ble mange satt på skjebnesvangre prøver.
APPLAUS: Rundt 40 representanter for de uorganiserte frivillige mottok Røde Kors sin høyeste utmerkelse, Torstein Dales minnepris.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpix– Orden var uten varsel erstattet av kaos, fred av frykt. Hver og en som tilfeldig var ved regjeringskvartalet eller Tyrifjorden måtte ta sin beslutning. I dag hedrer vi dere som kom alene og først, som handlet på instinkt. Vi kjenner ikke alle. Men vi vet at dere var mange, og at dere reddet liv. Det takker vi dere for, sa statsministeren.
Han sa at også alle som bidro via frivillige organisasjoner fortjener hyllest.
– Den norske frivilligheten består av det spontane og det organiserte. 22. juli viste at begge deler er like viktig. Tiden etter viste hvorfor frivilligheten vil forbli en bærebjelke i demokratiet, sa Stoltenberg.
Handlekraft
– Det var mange som tok et personlig initiativ overfor dem som ble rammet utover det offentlige og frivillige hjelpeapparatet. Deres handlekraft og engasjement i forbindelse med denne hendelsen var svært viktig, sa President Svein Mollekleiv i Røde Kors Norge.
– Røde Kors ønsker å hedre denne heltemodige innsatsen under 22. juli og i tiden etterpå, sa Mollekleiv.
Torstein Dales minnepris er en påskjønnelse for betydelig personlig innsats i humanitært arbeid og /eller sosialt arbeid nasjonalt eller internasjonalt, i samsvar med Røde Kors' grunnideer.
Torstein Dale var president i Norges Røde Kors fra 1966 til 1975.
– Ikke siden andre verdenskrig tror jeg det frivillige engasjementet har hatt en viktigere rolle å spille i Norge enn i disse sommerukene etter terrorangrepene. Hele Norge ble frivillige, understreker Mollekleiv.