– Det er en god følelse at mannen som skjøt og drepte sønnen min blir straffa med en fengselsstraff. Det er lettere å forklare hans ti år gamle bror at mannen som drepte Fredrik skal sitte i fengsel. Det gjør jobben min som pappa mye enklere, sier Roy Schjetne.
Roy Schjetne og Monica Lund Schjetne mistet sønnen sin Fredrik på Utøya. To brødre mistet broren sin. Far Roy sitter i stua i Eidsvoll og ser dommer Wenche Elizabeth Arntzen lese domsslutningen: Breivik dømmes til forvaring med en strafferamme på 21 år.
Artikkelen fortsetter under bildet
Ved frokostbordet i morges
– Da det kom ut at det var viktig for Breivik å bli kjent tilregnelig, så var det noe med sinnet mitt som sa: Så får vi for guds skyld håpe han blir kjent utilregnelig. Så får han ikke det som han vil. Men dette er jo det mest riktige resultatet.
Roy Schjetne mener dommen tar utgangspunkt i det Breivik har gjort, at han brukte lang tid på å planlegge drapene.
– Og det er klart at når man bruker såpass lang tid, så går det ikke an å si at han ikke visste hva han gjorde i gjerningsøyeblikket.
Når Breivik ble kjent tilregnelig mener Schjetne at vi vender oppmerksomheten fra spekulasjoner til det som egentlig har skjedd.
– Det som faktisk har skjedd er at han har drept 77 mennesker. Og det er det han i dag får dommen og straffes for.
Roy Schjetne siterer det tiåringen i huset sa ved frokostbordet i dag tidlig. Og han skjønner sønnen sin, men føler samtidig at dommen slik den ble vil gi familien fred.
Ser fram til lyset slokkes
Roy Schjetne mener det er viktig for muligheten de pårørende har for å komme seg videre, at dommen ikke blir anket, og at medielysene blir slått av rundt Anders Behring Breivik.
– Så det er på mange måter en god følelse å høre dommen. Forhåpentligvis blir det nå stille. Forhåpentligvis kommer det ingen anke. Da blir det enklere å lage hverdag.
– En hverdag vi kan leve med
Fredrik vil alltid være med familien, men nå mener Roy det er viktig å prøve å lage en ny hverdag.
– Ikke minst for de to gutta vi har igjen. Vi må finne oss en hverdag vi kan leve med.
Familien Schjetne var en familie som var aktiv og engasjert i foreldrearbeid på skolen og i lokalt idrettslag. Foreløpig har de ikke energi til å bry seg om andre, energien blir brukt på å holde familien oppe og prøve å komme seg videre, på en eller annen måte.
– Er du redd for at det skal bli for stille, nå som rettsaken er ferdig?
– Nei, det er jeg ikke. Det skal bli godt at det blir stille.