I retten tegner den 32 år gamle vennen et bilde av Breivik som en person som går fra å være sosial og utadvendt, til å stenge seg nesten helt ute fra vennekretsen.

Isolasjonen inntraff omtrent samtidig som Breivik bestemte seg for å ta seg et sabbatsår for å spille dataspillet «World of warcraft».

I 2006 flyttet han fra en egen leilighet i Oslo og hjem til moren på Skøyen. Overfor bestevennen unnskyldte han gutterommet med penger.

– Han fortalte meg at det var mest gunstig økonomisk. Han ville leve på oppsparte midler. Vi sa til ham at det var en rar beslutning å flytte hjem til gutterommet. Han fikk høre det, forteller 32-åringen i Oslo tingrett.

Bildet av Breivik som en person som gradvis vendte seg bort fra omverden, ligner mye på det to andre venner har tegnet av den terrortiltale nordmannen tirsdag.

• BAKGRUNN: Slik ble Breivik oppfattet av sine venner

Dagens tredje vitne sa også at han ikke hørte noe om noen krigshelt i Liberia, eller om treningsleir der, slik Breivik selv hevder.

Ifølge vennen var Breivik i det afrikanske landet for å gjennomføre en diamanthandel.

Godt humør, men blid

Bestevennen møtte Breivik i skolesammenheng på midten av 90-tallet.

– Vi var fortrolige venner som kunne stole på hverandre, søke støtte hos og betro oss til hverandre, sa vitnet.

Han beskriver Breivik som åpen, ærlig og lojal, og med ganske godt humør. Han hadde et sterkt pågangsmot, men med noe rare meninger. Selv sa tiltalte at han ikke var «A4».

– Han var egentlig blant de meste sosiale menneskene jeg kjenner, sier vennen, og la til at han hadde en stor omgangskrets.

Breivik utmerket seg også med å være sta.

– Hvis noen andre mener noe annet, står han på sitt og hevder det er det korrekte.

Fikk ikke kontakt

Som de to tidligere vitnene i dag, fortalte bestevennen at tiltalte lenge var svært opptatt av å gjøre det godt på skolen. Vennen forklarte at karakterene hans begynte å dale da han fant ut at han skulle starte sin egen bedrift, og Breivik mente at han ikke hadde bruk for å ta artium fordi han ville klare seg.

Sommeren 2006 flyttet Breivik hjem til moren.

– Han fortalte at det var det mest lønnsomme. Han hadde ingen inntekt, for da kunne han spare penger på det og leve på oppsparte midler. Jeg sa at det var en rar avgjørelse å flytte hjem til gutterommet. Det fikk han høre fra oss, fortalte vitnet.

Breivik fortalte kompisene at han skulle ta seg et sabbatsår.

– Da skulle han spille og bruke tiden på det han virkelig nøt, og det var å spille «World of Warcraft».

– Da virket han veldig fokusert på spillingen. Da var det som gjaldt, og alt annet rundt var ikke så viktig for ham.

Vennene forsøkte å få kontakt med ham, uten å lykkes.

– Det var veldig ulikt ham. Hvis man ringte ham, var han veldig kvikk med å ringe opp igjen. En gang dro vi til og med hjem til ham, men da ble vi avvist. Jeg tror det var moren som avviste oss. Han hadde sagt at han ikke ville ha besøk.

– Siden han flyttet hjem var det håpløst. Han ringte ikke tilbake, og vi fikk ikke kontakt.

Ville påta seg oppgave

Breivik tok litt mer kontakt i en periode i 2011, og vennene trodde da at han hadde «kommet ut av dvalen».

Tiltalte sa da til vennene at han skulle lage et kompendium om «islamiseringen» av Europa. Han nevnte aldri at det skulle være han selv som skulle skrive det, men at han skulle samle noen verker.

– Jeg sa det kanskje var bedre å bruke tiden på litt mer fornuftige ting.

Breivik smilte litt da vennen sa dette.

– Han sa at det var veldig viktig at noen tok på seg den oppgaven. Det var å informere folk om situasjonen som forelå.

Breivik fortalte aldri noe om hvorfor nettopp han var egnet til å informere om situasjonen, og var unnvikende når noen spurte om det.

– Han sa vi skulle få en forgyldt versjon av boka i julegave. Vi spurte etter den, og sa at han måtte bli ferdig og gjøre noe annet. Da begynte han å snakke om dette med gården, forteller vennen.

Grillfest

En av de siste gangene han så Breivik var under en grillfest på taket til en venninne 30.april i fjor.

På festen var Breivik svært opptatt av å snakke om den såkalte boka han var i ferd med å fullføre.

Grillfesten har vært fokus i aktoratets spørsmål til alle vitnene så langt tirsdag, ettersom alle var til stede.

– Jeg kan ikke si at han var i annerledes humør enn ellers, men det var fokus på boken og islamifisering. Vi prøvde å endre fokuset på andre temaer, han hadde et vidt interessefelt, vi syns det var litt snevert. Livet er mer enn innvandring.

– Han hadde med seg en pussig elektrisk sak av en grill som så ut som et romskip, men den fungerte bra, forteller han.

Selv om vennene protesterte fortsatte Breivik å snakke om innvandring og innvandringsrelaterte temaer.

– Man kan si at han gikk fra å være mer nyansert og ha flere baller i luften, til å bli mer fokusert på enkelttema.

(Saken fortsetter under bildet)

Liberia-tur

Breivik hevder at han dro til Liberia for å møte en serbisk krigshelt, men de tre vennene forteller alle at de fikk inntrykk av at den terrortiltalte ville tjene raske penger på bloddiamanter.

Bestevennen forteller at Breivik skrev et avskjedsbrev i samme stil som det soldater skriver når de skal ut i kamp, i tilfelle de ikke kommer helskinnet hjem.

– Han skrev at han var glad i moren og oss her hjemme, og at vi ikke skulle bekymre oss og at han var ute for å søke lykken.

– Sånn jeg husker det ble det mer som et ferieopphold, og han kom hjem uten diamanter. Han var skuffet over reisen sin. De han møtte i Liberia sendte ham e-poster og lovte ham gull og grønne skoger – de ba ham komme ned igjen. Han slo det fra seg, han sa at det ikke var så enkelt som han trodde det var.

Penger til diamanter

Vennen fikk sendt 10.000 kroner fra sin fars konto, slik at han kunne være med som stille partner i tilfelle Breivik lyktes.

Breivik har forklart at overføringene som kom etter møtet med krigshelten var til en treningsleir.

– Så vidt jeg husker det var det aldri snakk om verken en treningsleir eller krigshelt.

De 10.000 kronene fra ham var til diamanter, bekrefter vennen.

Heller ikke dette vitnet husker slåsskampene Breivik henviser til, inkludert en der han skal ha brukket nesen slik at han måtte operere den.

– Det var mer forfengelighet som fikk ham til å gjøre det. En av de andre skal ha mobbet ham for å ha arabernese. Han ble lei av det, og ville gjøre noe med det, fortalte vennen.