NRK Meny
Normal

– Det er som om den ene veggen i huset har falt ut

OSLO TINGHUS (NRK.no): Det var svært sterkt å kommentere om tapet av datteren på siste dag av terror-rettssaken, forteller Unni Espeland Marcussen.

Unni Espeland Marcussen fortalte om savnet etter datteren Andrine, som var den siste som ble drept på Utøya.

KOMMENTERTE: – Det var veldig sterkt. Jeg hadde på en måte forberedt meg på at jeg skulle være først. Siden det kom tre andre foran meg, måtte jeg stålsette meg veldig for å ikke la følelsene komme. Hjertet banket veldig, sier Marcussen til NRK.

Artikkelen er flere år gammel.

Andrine Bakkene Espeland var trolig den siste personen terrortiltalte Anders Behring Breivik tok livet av på Utøya.

I dag var moren en av personene bistandsadvokatene hadde kalt inn, for å snakke om sine opplevelser.

– Det var veldig sterkt. Jeg hadde på en måte forberedt meg på at jeg skulle være først. Siden det kom tre andre foran meg, måtte jeg stålsette meg veldig for å ikke la følelsene komme. Hjertet banket veldig, sier moren hennes, Unni Espeland Marcussen, til NRK.

For henne var det viktig å fortelle retten noe om hvem datteren var, hva det vil si å miste et barn, og hva det er som utløser sorg. Om at det er vanskelig å bygge opp et liv for en familie hvor folk reagerer ulikt på tragedien.

«Mistet en del av meg selv»

Marcussen forteller gjerne igjen hvem datteren var.

– Andrine var ei livsglad jente. Hun var ei jente med stor sans for litteratur, hun leste veldig mye, forteller moren.

Datteren meldte seg inn i AUF rett etter jul i 2011, og ble raskt svært engasjert.

– Der var det akkurat som om hun landet, og hadde funnet sitt sted i verden. Hun var engasjert og diskuterte, sier Marcussen.

(Saken fortsetter under bildet)

Rose ved kaia der MS Thorbjørn går til Utøya, 1. april 2012

HER BLE DATTEREN DREPT: Andrine Bakkene Espeland var trolig den siste som ble drept på Utøya den 22. juli 2011.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I retten beskrev hun tapet av datteren som å miste en del av seg selv.

– Andrine var attpåklatten vår, syv år yngre enn søsteren, som kommer som nestemann. Det gjør at det på mange måter var hun som lagde liv i huset hjemme. Vi var mye sammen. Det blir utrolig tomt, det blir som om den ene veggen i huset har falt ut, og da blir det som om en del av deg selv blir borte.

– Tillater oss å leve

Anders Behring Breivik

MØTTE BLIKKET: Marcussen fikk blikkontakt med terrortiltalte Anders Behring Breivik i forrige uke.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

I tiden etterpå har hun forsøkt å bearbeide tapet av datteren. Det har vært viktig for henne å skaffe seg så mye kunnskap om saken som mulig. Derfor har hun fulgt rettssaken i Oslo tinghus og lest mange av dokumentene som ligger til grunn for saken.

– Jeg tror også at det er viktig å tillate seg å leve, rett og slett. Tillate seg å gjøre ting som du synes det er trivelig og hyggelig, og det har vi vært flinke til, sier Marcussen.

De har vært en tur på festivalen Norwegian Wood i Oslo, reist til Thailand og vært sammen med venner.

– Det er viktig å finne seg noen friminutt som gjør at man orker de vanskelige dagene, sier hun.

Vek ikke blikket

I dag hadde hun ingen tanker om gjerningsmannen som tok livet av datteren.

– I dag var det som om han ikke var der. Men jeg har hatt stunder her inne før hvor det har vært viktig for meg å oppnå øyekontakt, forteller Marcussen.

Da hun var til stede i rettssal 250 i forrige uke fikk hun blikkontakt, og det føltes godt.

– Da bestemte jeg meg for at jeg ikke skal vike blikket. Det var det ikke jeg som gjorde, heller.