– Skal ikke forvente at sorgen er over på ett år

OSLO TINGHUS (NRK.NO): Mange vil oppleve at verden er blitt et mer utrygt sted når det kan skje et massedrap av ungdommer på en politisk ungdomsleir, mener førsteamanuensis i psykologi Kjersti Arefjord.

Roser utenfor tinghuset

Flere har lagt ned roser utenfor Oslo tinghus, der rettssaken mot Anders Behring Breivik foregår.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Nordmenns reaksjon på 22. juli, med rosetog og barnesang, kan bli lærebok i katastrofehåndtering.

Kjersti Arefjord, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, sier likevel at både sorg og sinne er vanlige reaksjoner.

– Verdigheten i denne saken har vært knyttet til få utbrudd under rettssaken. Samtidig er det viktig å få fram at mange pårørende og vitner naturlig nok og vil kjenner på et sinne og raseri over å ha mistet noen eller blitt skadet. Sinne er både en naturlig og forståelig reaksjon som en må akseptere at kommer til uttrykk.

Arefjord svarte NRK.nos lesere i nettmøte i dag.

En av leserne lurte på om det er mulig for et menneske å høre om hvor mye smerte han har påført andre, og fortsatt virke tilsynelatende uberørt i lang tid.

– Slik Breivik fremstår i retten, virker han uberørt av den smerten vitnene nå forteller om. At han er uberørt, er samtidig en tolkning som blir gjort av måten han opptrer på. Det er nok mulig for et menneske å forbli uberørt, noe som for de aller fleste blir uforståelig etter alt det grusomme han har gjort, svarte Arefjord.

– Vanskeligst å ta innover seg at han ikke handlet i affekt

Hun mener den største utfordringen er å ta innover seg at Breivik ikke handlet i affekt.

– Nå under rettssaken, får vi detaljene. Det å ta innover seg det systematiske overlegget som denne personen utførte disse handlingene med, er vanskelig. Å orke å ta innover seg at det ikke var gjort i affekt, er den største utfordringen, sier Arefjord.

Kjersti Arefjord

Kjersti Arefjord sier det er vanskelig å ta innover seg at Breivik utførte handlingene med systematisk overlegg.

Foto: Universitetet i Bergen

Det har nå gått nær 10 måneder siden Anders Behring Breivik tok livet av 77 mennesker. Åtte ble drept av bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet, og 69 mennesker ble drept på AUFs sommerleir på Utøya.

Arefjord peker på at man ikke kan forvente at sorgreaksjonen er over på ett år.

– Det er svært normalt å få en sorgreaksjon, og man skal ikke forvente at sorgen er over innen det har gått ett år.

Hun mener dette kan gjelde hele nasjonen, ikke bare de som mistet noen i nær familie i terrorangrepene.

– Når ettårsdagen kommer vil den kunne vekke til live minnene fra de hendelsene vi alle opplevde og kjente på den dagen, sier hun.

Les Arefjords svar her:

Fra Kirsten: Hej Kjersti. Jeg undrer mig lidt over at ABB fortalte at han havde fortrængt store dele af Utøya. Er det overhovedet muligt at denne forsvarsmekanisme kan eksistere hos en person der tilsyneladende ikke indeholder empati?

Hei Kirsten,

Det er generelt vanskelig å etterprøve om en person har fortrengt hendelser, men denne forsvarsmeksnismen kan nok opptre også hos personer som tilsynelatende mangler empati.

Kjersti Arefjord

Fra Katarina i Sverige: Hej! Vet du om denna psykolog Kjersti har erfarenhet av behandling av psykoser osv... och på vilket sätt psykologer jobbar med de som är dömda till psykiatrisk tvångsvård?

Hei Katarina,
Jeg har ikke behandlingserfaring med psykoser og kan derfor ikke uttale meg om hvordan psykologer eller annet behandlingspersonale arbeider med de som er dømt til psykiatisk behandling.

Kjersti Arefjord

Fra Ellen: Hei, Kjersti. Har man noe å sammenligne denne saken med? Og reaksjonene etter den?

Hei Ellen,
En helt konkret sammenlignbar sak finnes vel ikke, men rekasjonene hos pårørende i denne saken kan sammenlignes med reaksjoner som en ser hos personer som har erfart alvorlige traumatiske hendelser. I ulik grad kan de være plaget av det som kalles invaderende bilder og minner fra hendelsen, de kan bli hypersensitive for forhold som påminner de om hendelsen og/ eller de kan unnvike situasjoner som påminner de om hendelsen. I tillegg kommer sorgreaksjoner, depresjon og angst er normale rekasjoner knyttet til det som i dette tilfelle er menigsløse tap av et barn eller et søsken. I tillegg vil nok mange oppleve at verden er blitt et mer yttrygt sted når det kan skje et massedrap av ungdommer på en politisk ungdomsleir.

Kjersti Arefjord

Fra Truls: Hei. Kan man si noe om det er vanligst å reagere med sinne eller sorg? Det har jo vært mye snakk om at det har vært så verdig at det har vært så få utbrudd.

Hei Truls,
Både sorg og sinne er vanlige rekasjoner. Verdigheten i denne saken har vært knyttet til få utbrudd under rettsaken. Samtidig er det viktig å få fram at mange pårørende og vitner naturlig nok og vil kjenner på et sinne og raseri over å ha mistet noen eller blitt skadet. Sinne er både en naturlig og forståelig reakasjon som en må akseptere kommer til uttrykk.

Kjersti Arefjord

Fra Katarina: Hej Kjersti! Finns det någon utarbetad strategi när det gäller att hjälpa personer som blivit traumatiserade på detta sätt?

Hei Katarina,
Det spesielle med 22. juli er at en person begår et meningsløst massedrap på 77 personer, de fleste svært unge mennesker. Samtidig vil reaksjonene som erfares hos pårørende, etterlatte og overlevende være liknende de reaksjoner som andre alvorlig traumatiserte har opplevd. Både psykologer og andre behandlingsgrupper har metoder for behandling som også kan hjelpe disse personene. Det vil føre for langt i denne sammenhengen å gå spesifikt inn på selve metodene. Det er viktig å understreke at mange og får god hjep fra familie og venner til bearbeiding av hendelsen og sorgarbeid.

Kjersti Arefjord

Fra Fundersam: Hej Kjersti! Vet man om det är något speciellt som skyddar mot att utvecklat posttraumatiskt stressyndrom?

Hei Fundersam,
Flere faktorer kan være medvirkende til hindre eller redusere faren for posttraumatisk stressyndrom. Både tidligere erfaringer, personlighet og forhold rundt selve hendelse kan virke inn. Etter en traumatisk hendelsen er det i første omgang viktig med støtte og hjelp fra nær familie og venner og i et litt lengre perspektiv, at de som trenger det får profesjonell hjelp fra behandlere med erfaring fra behandling av traumer.

Kjersti Arefjord

Fra Mia: Hva er de vanligste "symptomene" på en tung sorgreaksjon?

Hei Mia,
Å sørge er i utgangspunktet en normalreaksjon på å miste noen en er glad i. Å sette en grenes til det du betegner som "tung" sorgrekasjon kan være vanskelig og vurderes ulikt. Når sorgrekasjonene får et slikt omfang og farger livet på en slik måte at en ikke klarer å gradvis begynner å fungere igjen, kan en kalle det "tung" sorg. Men det må understrekes at her er det store individuelle forskjeller, det finnes ikke noe som kan kalles normal sorg i form av innhold eller hvor lenge den skal vare.

Kjersti Arefjord

Fra Lise: Tror du det er viktig eller uheldig for bearbeidelsen av sorgen at det refereres så mye fra rettssaken?

Hei Lise,
For noen er det belastende å høre og lese delaljer fra rettsaken. Vi vet at flere overlevede har valgt å skjerme seg fra pressedekningen fordi de opplever at det blir for belastende for berabeiding av sorg og minner. Andre gir uttrykk for at det har vært godt å få vite detaljer om hvordan deres barn eller venn ble drept. Andre igjen har sagt at de nå i større grad kan legge hendelsen bak seg.

Kjersti Arefjord

Fra Geir: Hei Kjersti.... Kan det være slik at om Breivik blir dømt som uberegnelig,at han kan komme ut og være fri om noen få år?

Hei Geir,
Dersom Breivik skulle bli kjent utilregnelig i gjerningsøyeblikket, så skal spørsmålet om tilregnelighet vurderes etter et bestemt antall år. Dette er et spørsmål som jurister kan gi et bedre svar på.

Kjersti Arefjord

Fra Thom: Er det mulig for et menneske som får høre om hvor mye smerte han har påført andre, å fortsette å virke uberørt i lang tid?

Hei Thom,
Slik Breivik fremstår i retten, virker han uberørt av den smerten vitnene nå forteller om. At han er uberørt, er samtidig en tolkning som blir gjort av måten han opptrer på. Det er nok mulig for et menneske å forbli uberørt, noe som for de aller fleste blir uforståelig etter alt det grusomme han har gjort.

Kjersti Arefjord

Fra Elektronisk terapi: På et psykiatrisk sykehus møtte jeg en som fikk elektrosjokk mot depresjon og angst etter politisk tortur. Er det en metode som anbefales mot sjokktraumer og posttraumatisk stress-syndrom? Tror ikke det virket i mer enn kort tid før han var nede i mørket igjen.

Hei,
Elektrosjokk er ,ut fra mitt kjennskap, i bruk ved alvorlige depresjoner ved noen psykiatiske institusjoner. I utgangspunktet vil jeg ikke anbefale det som en behandlingsmetode for traumer og posttraumatiske reaksjoner. De psykologiske rekasjonene som kommer etter hendelsene som Utøya og i regjeringskvartalet, må betegnes som normale reaksjoner på grusomme hendelser. Mange vil trenge hjelp og får hjelp til bearbeiding, men da med andre behandlingsmetoder enn elektrosjokk.

Kjersti Arefjord

Fra Mari: Hei Kjersti. Har dommere i slike saker noe kunnskap om vitnepsykologi? Er de klar over hvordan hukommelsen fungerer, rekonstruerer minner? Det er jo en del motstridende utsagn her, mellom hva Breivik selv mener å ha gjort og hva ungdommene sier de husker, blant annet om han har ropt kamprop. Hvor mye vektlegges vitneutsagn, og er slike minner til å stole på i en rettsak? Kan vitnene retraumatiseres når de nå må gå så inn i hendelsene på nytt?

Hei Mari,
Hva dommere vet om vitnepsykologi har jeg ikke kunnskap om, heller ikke vektlegging av vitneutsagn. Den dramatiske og uvirkelige situasjonen vitnene var i på Utøya vil nok naturlig nok påvirke om de klarer fremstille en sammenhengende historie om hendelsesforløpet, eksempelvis i hvilken retning hørte de skudd, hva sa og gjorde den enkelte. Både situasjonen rundt en hendelse og tid etter en hendelse påvirker gjennkalling av minner.Når det gjelder retraumatisering ved å gå inn i hendelsen på nytt, viser forskning på tema at noen opplever det emosjonelt belastende å måtte fortelle i detaljer hva de var utsatt for. De fleste opplever det som vanskelig og belastende i øyeblikket, men ikke retraumatiserende. De sistnevnte kan samtidigoppleve det som godt og som en del av bearbeidingen å kunne få fortelle hva om hendelsen.

Kjersti Arefjord

Fra frankie boy: Jeg blir så imponert over styrken til vitner som forteller om de mest groteske opplevelser, og at de i ettertid har klart seg så bra..Tror du at omfanget og størrelsen av tragedien har gjort at de enkelte overlevende har taklet det bedre enn om det var en mer anonym hendelse de var alene om å oppleve? At støtten de har hatt i hverandre og oppmerksomheten det har fått har hjulpet på å bearbeide det..Er det viktig å vise tiltalte at man ikke har blitt et offer etter hendelsen tror du?

Hei,
Vitnene har som du skriver vist en imponerende styrke gjennom sine vitneprov. Felles for disse er at de i kraft av å delta på en politisk sommerleir ble mål for en massedrapsmann. Dette fellesskapet har nok gitt styrke til de som vitner, i tillegg til støtten fra hverandre og fra storsamfunnet som også ble sterkt berørt av hendelsen både i regjeringskvartalet og på Utøya. Mer enn å vise tiltalte at en ikke er blitt et offer er det å vise det ovenfor seg selv. Samtidig som en viser at hendelsen har hatt stor innvirkning på den enkeltes liv, er alle de berørte mer enn et offer. Dette har mange av de berørte gitt uttrykk for.

Kjersti Arefjord

Fra Jorunn: Når jeg ser ABB smile, synes jeg jeg ser et barn som sier: Lik meg. Hva tenker psykologen?

Hei Jorunn,
Angående smilet til Behring Breivik, har det fremkommet flere tolkninger. Jeg velger å ikke kommentere på smilet, det blir uansett bare en tolkning av hva det er et uttrykk for.

Kjersti Arefjord