Tonje Brenna: – Hørte Breivik rope av glede

SAL 250 (NRK.no) Tonje Brenna så flere mennesker bli skutt og drept på Utøya. Hun er sikker på at hun hørte Anders Behring Breivik utrykke glede da han skjøt.

Tonje Brenna

VITNET MOT BREIVIK: Tonje Brenna, generalsekretær i AUF, etter vitnemålet mot Anders Behring Breivik 9. mai.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

– Jeg er sikker på at jeg hørte rop eller fornøyde utbrudd i tilknytning til at folk falt, sa 24 år gamle Brenna fra vitneboksen i Oslo tingrett.

Breivik ville stille spørsmål

Ondag var hun den første overlevende fra massakren på Utøya som vitnet i terrorrettssaken. Etter at hun var ferdig med sitt vitnemål, ba Breivik om ordet gjennom sin advokat Geir Lippestad.

Først uttrykte tiltalte frustrasjon over at han ikke selv fikk lov til å stille spørsmål direkete til vitnet.

– Stemmer det også at hvis jeg frasier meg mitt forsvar, så kan jeg fortsatt ikke stille spørsmål direkte?

Dommer Arntzen ba han om å rådføre seg med sine forsvarere, men Breivik hevdet de ikke tør stille «ideologiske spørsmål» på grunn av «politisk korrekthet».

– Jeg ønsker bare å informere retten om at jeg ønsker å stille mange spørsmål, som jeg ikke får stilt, sa Breivik til retten.

Så vennene falle i døden

Da hadde Brenna nettopp forklart hvordan hun reddet livet ved å gjemme seg i en skrent nedenfor Kjærlighetsstien.

Skuddene haglet rundt henne. Sammen med livredde og hardt skadde ungdommer gjemte hun seg inntil bergveggen for å unngå å bli truffet av gjerningsmannens kuler.

Rolig og fattet forklarte Brenna seg om hvordan hun ble vitne til at andre leirdeltakere stupte i døden ved siden av henne.

– Du hører at mennesker treffer vann og stein når de lander. De faller fra høyre og venstre, sa hun.

Det luktet kruttrøyk og det sved i øynene. På begge sider av dem kunne de se eller høre at folk datt ned i vannet og på steinene foran dem.

Samtidig hørte de rolige skritt i lyngen, kun få meter overdem. Ifølge Brenna tilhørte disse skrittene trolig Breivik.

– Ingen andre gikk så rolig.

– Han ropte i glede

I tillegg til skudd og rop om hjelp hørte Brenna glade rop. Hun er sikker på at de stammer fra Breivik.

– Jeg vet ikke om det var første eller siste gangen han kom og skjøt på oss, men jeg er sikker på at jeg hørte rop eller fornøyde utbrudd da han traff og skjøt.

Aktor Svein Holden ba henne forklare ropene, og Brenna svarte:

– Hvis jeg skal stave det blir det, W-O-H-U. Det var åpenbare gledesrop.

Da Brenna forklarte seg om ropene, ristet Breivik på hodet.

Under sin forklaring har den tiltalte tidligere nekter for at han ropte i glede.

– Jeg har min oppfatning og jeg er 100 prosent sikker på at det skjedde, ellers ville jeg ikke ha sagt dette, forklarte Brenna i retten onsdag.

Mot slutten av hennes forklaring, stilte også Geir Lippestad om ropene.

– Jeg vil bare spørre deg om hvordan du vet at det «WHOO» som du sa du hørte, kom fra gjerningsmannen?

– Fordi det var et lystig utbrudd som gjentok seg flere ganger, og det var ingen grunn for andre som var der til å være lystige, sa Brenna med hevet og sikker stemme.

– Vi tenkte vi var fullstendig forlatt

I alt ble ti mennesker skutt og drept på Kjærlighetsstien, mens fem ble drept i skrenten nedenfor stien. Totalt ble 69 personer drept på øya.

Etter hvert forlot Breivik området over Brenna og de andre som gjemte seg sammen med henne. De ble liggende å lytte etter skudd.

– Vi tenkte vi var fullstendig forlatt. Det var kaldt, vått og vi var fulle av blod. Det oppfattes som om vi aldri ville ha kommet oss derfra, fortalte hun i retten.

Noen bestemte seg for å svømme, men ifølge Brenna var aldri det et alternativ for henne. Hun ønsket ikke å forlate menneskene rundt seg. Samtidig fryktet hun for hva som ventet dem på landsiden.

De så flere sivile båter, men de kunne ikke vite hvem de skulle stole på.

– Etter hvert kommer politimenn og politibåter, og da tenkte vi vi ligger helt stille, de dreper oss.

Men etter en stund innså Brenna og de andre at båtene kom for å hjelpe dem.
Hun kom seg tilbake til land og ble etter hvert fraktet til Sundvollen sammen med de andre overlevende.




Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.