Mattis Hætta er død – han ble 63 år

Les siste hilsener og minner fra lesere nederst i artikkelen.

Onsdag kom meldingen om at Mattis Hætta, Simmona Máhtte, har gått bort.

Han ble 63 år. Han vokste opp i Máze i Kautokeino kommune i Finnmark.

Det var Hættas familie som informerte NRK om bortgangen.

Han etterlater seg fire barn og to barnebarn.

Mannen, som ble norgeskjent over natta da han vant Melodi Grand Prix i 1980, døde som følge av sykdom.

– Glemmer aldri da joik ble en landeplage

Mattis Hætta vil alltid bli husket for joiken «alle» har hørt, «Sámiid Ædnan».

Ikke bare i Norge, men Europa også.

I 1980 vant han, sammen med Sverre Kjelsberg, den norske Melodi Grand Prix. I den europeiske konkurransen Eurovision, ble det en 16. plass.

Sverre Kjelsberg døde i 2016.

Mattis jobbet også som skuespiller. Han medvirket blant annet i spillefilmen «Kautokeino-opprøret», og ungdomsserien «Hjerterått».

Skuespiller Mikkel Gaup var ikke mer enn ti år gammel da Mattis og Sverre vant Melodi Grand Prix.

– Jeg glemmer aldri da joik ble en landeplage, det var så stort for oss samer, sier Mikkel Gaup.

Mikkel Gaup har jobbet sammen med Mattis ved flere film- og TV-innspillinger. Han sitter igjen med gode minner fra deres vennskap.

– Han var en person med godt humør. Ikke bare var vi skuespillerkolleger, men vi var i slekt også. Veldig trist å høre om hans bortgang, sier Mikkel.

Var en inspirasjon

– Mattis Hætta var en av våre modige som var med på å synliggjøre joiken i Norge og internasjonalt gjennom sitt samarbeid med Sverre Kjelsberg.

Det sier Mari Boine til NRK.

– Låten Sámiid Eadnan som de deltok med i Grand Prix var viktig og jeg hørte mye på albumet de ga ut sammen, på 80- tallet da jeg selv begynte å skrive. Så begge to inspirerte meg, kan man trygt si, sier den kjente samiske artisten.

Demonstrerte for Alta-saken

«Sámiid Ædnan» ble laget i forbindelse med Alta-saken, en politisk konflikt hvor samiske interesser og miljøverninteresser gikk mot en storskala vannkraftutbygging i Indre Finnmark.

Saken fikk stor betydning for samepolitikken i Norge, og førte til Sametinget ble opprettet.

Mattis var fra samebygda Máze, som regjeringen ville demme ned. Regjeringen snudde senere i saken, og Máze ble vernet i 1973.

– Mattis var samfunnsengasjert. Han hadde sterke meninger, og han var med i miljøet rundt sultestreikerne i 1979, forteller historiker Katri Somby.

I 1979 slo åtte sultestreikere opp lavvo utenfor Stortinget og sultestreiket. Mattis sultestreiket ikke, men var blant demonstrantene utenfor Stortinget.

Etter rundt én uke, snudde regjeringen og stanset utbyggingen i Stilla midlertidig.

– Sentral i samebevegelsen

Han var svært sentral og viktig i begynnelsen av «samebevegelsen», forklarer Katri.

– Albumet hans «Máze» inneholdt litt samfunnskritikk. Det var alltid litt «edge» i det han gjorde, sier hun.

Etter at han vant norske Melodi Grand Prix, deltok han i Sámi Grand Prix.

– Han deltok kanskje to ganger. Han skulle ha vunnet med «Váibmošiella», syns jeg. He was robbed, ler Katri.

– Det er trist å høre om hans bortgang.

Folks siste hilsener og minner om Mattis Hætta