Dyr tilpasser seg miljøet sitt på så mange måter. En del av verdens spurver lever i bråkete storbyer, og det er like viktig for dem å bli hørt av sine artsfrender, som for mennesker.

En ny studie viser at hvitkronespurver som lever i storbyer har forandret sangen sine markant i løpet av de siste 30 årene.

Forskerne bak studien sier i en pressemelding at det er viktig for spurvene å bli hørt av flere grunner. Fuglene bruker sangen sine til å kommunisere med hverandre, tiltrekke det motsatte kjønn og skremme vekk rivaler.

• Les også: Sporv gir klimasvar

– Ikke så overraskende

– Jeg er egentlig ikke overrasket over dette. Vi vet at flere fuglearter har klare dialekter slik at sangen deres kan variere mye over korte avstander, sier Bernt-Erik Sæther, biolog ved NTNU, til NRK.no.

Han mener studien viser at fugler forbausende raskt kan tilpasse seg skiftende miljøbetingelser som for eksempel forholdene i en by kan presentere.

– Mange arter har ikke vært i stand til å tilpasse seg liv i urbane miljøer, sier Elizabeth Derryberry, en av forskerne bak studien.

Studien er gjort på hvitkronespurver i Presidio i San Fransisco. Dette er en spurv som naturlig hører til i Amerika. Den er svært sjelden i Europa, men her kan du lese om da spurven var på besøk i Norge i 2009.

Forskerne sammenlignet spurvenes sanger fra så langt tilbake som 1969, med dagens spurvesanger i San Fransisco.

Basert på studier fra 1974 og 2008 viser også forskerne at San Fransiscos gater har blitt mye mer bråkete de siste 30 årene.

– Det er en sterk link mellom endringen i spurvesangene og endringen i støynivået i San Fransisco, sier David Luther, biologiprofessor ved George Mason University.

• Les også: - Fugledøden er oppsiktsvekkende

Sluttet med gamle sanger

Luther har kartlagt endringene sammen med kolleger fra Tulane University og Louisiana State University's Museum of Natural Science. Rapporten deres er publisert i aprilutgaven av Animal Beaviour.

– Dette er den første studien jeg vet om som sporer fuglesang over tid og fuglers respons på historiske og aktuelle sanger, sier Luther.

Bernt-Erik Sæther kjenner heller ikke til lignende studier.

– De fleste fuglene sluttet å synge gamle sanger fordi enkelte deler av sangene ikke kunne skjære gjennom støyen i byen, forteller Luther.

Hvitkronespurven lever naturlig i USA, men var på sjelden norgesbesøk på øya Ona i 2009.

Foto: Wikimedia commons

• Les også: Krymper denne på grunn av klima?
• Les også: - Ei skypumpe drepte fuglene

Snart bare én dialekt igjen

Fuglespesialisten Luis Baptista registrerte hvitkronespurvenes sang i Presidio-distriktet i 1969.

– Da sang spurvene på tre helt forskjellige dialekter i dette området, forteller Luther.

30 år senere har fuglene forkastet en av disse dialektene fordi den var for lav. En av de to gjenværende dialektene, som synges i en høy frekvens, er nå tydelig på vei til å bli enerådende hos spurvene her.

Luther forteller at denne offisielt blir kalt "San Fransisco-dialekten" til hvitkronespurver.

Reagerte knapt på gammel sang

Forskerne studerte bare hannfugler. De fant territoriene til 20 spurver i Presidio, omgitt av massiv trafikk. Det var spesielt mye trafikk her på morgenen, og det er også tidspunktet hvitkronespurver synger mest.

iPod-høyttalere med gamle og nye spurvesanger ble satt opp i territoriene, og forskerne byttet på å spille av disse for fuglene.

– Fuglene reagerte mye sterkere på den nåværende sangen enn den fra 1969. Den nåværende sangen virket som en mye større trussel enn den historiske, sier Luther.

Sangen hvitkronespurver hadde sunget i 1969, reagerte knapt dagens spurver på.