Slik definerer norske politikere «falske nyheter»

Det begynte for alvor da USAs president pekte på CNNs reporter på en pressekonferanse i januar og nærmest ropte «You are fake news!». Den da påtroppende Donald Trump var frustrert over at CNN hadde publisert en rapport som visstnok skulle inneholde «kompromitterende avsløringer» om ham.

Siden tok Trump begrepet i bruk igjen og igjen. En måned etter pressekonferansen tvitret han at «Alle negative meningsmålinger er fake news».

Norske politikere har fulgt etter:

«Fake news er en ypperlig beskrivelse av dette», sa justisminister Per-Willy Amundsen til NRK i januar om en Nordlys-artikkel om ny innfartsvei til Tromsø.

• Slik svarte Regjeringen etter debatten om fake news og Pravda-beskyldninger mot Nordlys

En drøy måned seinere handlet alt om Sylvi Listhaugs korssmykke. Innvandringsministeren mente kommentator Sven Egil Omdal hadde spredt falske nyheter i sitt Facebook-innlegg om korsbruken hennes.

Det hele endte med en heftig debatt om hvor ofte Listhaug egentlig går med korssmykke, og at Omdal ikke helt hadde klart å søke på bilder i Scanpix.

Nå går det mot valgkamp her i Norge og det amerikanskinspirerte begrepet kommer bare til å bli brukt enda mer, tror Venstre-leder Trine Skei Grande.

Derfor har NRK spurt alle de åtte partiene på Stortinget hvordan de definerer falske nyheter. Er det usannheter? Sterkt vinkla saker? Propaganda? Eller ren løgn?

Og er det egentlig noe stort problem her i Norge?

1. Trine Skei Grande, Venstre

– Falske nyheter er når noen bevisst sprer usannheter og prøver å gi inntrykk av at det er en nyhet, enda de vet at det er falskt, sier Trine Skei Grande.

– Er falske nyheter et problem i norsk media?

– Ja. Det skjer ofte at vi opplever at man sprer ting som er halvsant. Vi ser også at man misbruker logoer til norske medier for å gi inntrykk av at løgnene er sanne, sier Grande.

Hun viser til da Senterpartiet endret tittelen og bildet i en Dagbladet-artikkel i et innlegg på Facebook.

– Kommer det til å bli mer falske nyheter i valgkampen?

– Ja, det er jeg helt sikker på. Når vi ser hvor effektive sånne nettkampanjer og trollkampanjer er, så er det helt sikkert noen som vil bruke det.

2. Marit Arnstad, Senterpartiet

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad vil ikke ha det på seg at partiet hennes lagde falske nyheter, da de endret tittelen i Dagbladet-artikkelen.

– Det var en endring av Dagbladets vinkling. Dagbladet hadde vinkla den saken på en spesiell måte og vi endra den. Men alt som ble sagt i den saken var direkte sitat av det som sto i Dagbladets artikkel, sier Arnstad.

– Hvordan definerer du falske nyheter?

– Det er å gjengi uriktige ting og å produsere ting som er falskt.

– Hvor stort problem er falske nyheter i Norge?

– Det er litt vanskelig å vite, fordi jeg synes at fake news først og fremst er et amerikansk fenomen, men det vil nok bli en utfordring i Norge også.

3. Rasmus Hansson, Miljøpartiet de Grønne

– Falske nyheter er nyheter som er konstruert for å være bevisst feilaktige og for å skape et bevisst feil inntrykk om noe eller noen, sier talsperson og MDGs eneste stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

Miljøpartiet de Grønne har selv blitt utsatt for det de kaller falske nyheter, da et Facebook-innlegg om at «MDG vil forby fiskebåter» ble spredt på sosiale medier.

Mannen bak innlegget sa til NRK at han «ikke trodde nordmenn var så tjukke i huet at de ikke ville ta den fleipen på strak arm».

– Er falske nyheter et problem i norsk presse, Rasmus Hansson?

– Heldigvis er det et lite problem. Norske medier har fortsatt stor respekt for fakta og det har norsk politikk også, inklusive fakta som man selv ikke liker. Men det finnes for mange eksempler på at virkeligheten forvrenges med vilje. Når finansminister Siv Jensen insisterer på at MDG vil legge ned oljevirksomhet over natta, så produserer hun en falsk nyhet, fordi hun utmerket godt vet at vi ønsker en planmessig avvikling over en tjueårsperiode. Det har vi gjort klokkeklart for både henne og andre, sier Hansson.

Verken Frp eller Siv Jensen ønsker å kommentere påstanden fra Hansson. Mazyar Keshvari, mannen som selv har engasjert seg i fake news-debatten (ekstern lenke), vil heller svare på hvordan han definerer uttrykket:

4. Mazyar Keshvari, Frp

– Falske nyheter er nyheter som bygger på usannheter, uriktig informasjon, bevisst eller ubevisst, som gjør at de som får med seg nyheten sitter igjen med falske oppfatninger av hva som har skjedd eller hva som er uttalt, sier stortingsrepresentant Mazyar Keshvari.

– Er falske nyheter et problem i norsk media?

– Det er et problem at det stadig avdekkes at det er saker som er på feil grunnlag eller uriktige opplysninger, eller at kommentatorer bygger oppfatninger på ting som beviselig ikke er riktig. Og det tror jeg alle må bestrebe seg på å bekjempe.

– Hvilke kommentarer tenker du på?

– Eksempelet med Omdal som hevder å ha gått gjennom samtlige bilder på Scanpix og ikke funnet et eneste bilde av statsråd Listhaug med kors på er et slikt eksempel. Men det finnes dessverre langt mer enn det eksempelet, sier Keshvari.

5. Snorre Valen, SV

– Falske nyheter er et populært begrep blant politikere og maktpersoner som ikke liker vinklingene til medier, sier nestleder i SV Snorre Valen.

– Er falske nyheter et problem i norske medier?

– Det er ikke noe stort problem med falske nyheter i Norge. Problemet er maktpersoner som kaster ut begrepet for å slippe ubehagelig oppmerksomhet.

6. Knut Arild Hareide, KrF

– Fake news er en nyhet som er helt feil og direkte usann. Som enten bevisst eller ubevisst har kommet fram i nyhetsbildet og som forteller i realiteten det motsatte av det som er sant og riktig, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Er fake news et problem i norsk media?

– Vi har hatt tilfeller med fake news. Det mest kjente er det Trine Skei Grande opplevde etter flypassasjeravgiften, sier Hareide.

Han viser til Facebook-gruppa «Nei til Trine Skei Grandes flyseteavgift» som forfalsket flere nyhetssaker fra blant annet VG og Dagbladet.

En av de manipulerte sakene var artikkelen «Dobbel etterlønn faller – Trine Skei Grande skuffet», som Aftenposten skrev om i desember 2016:

– Men jeg synes det begynner å bli et problem at enkelte politikere snakker om fake news på nyheter de ikke liker helt. Da utvanner man et begrep som bør beholdes om de nyhetene som er direkte feil og usanne, sier Hareide.

7. Trond Helleland, Høyre

– Fake news definerer jeg som løgnaktige historier som blir spredd på nettet med sikte på å få stor spredning og som rett og slett er fabrikkerte nyheter, sier parlamentarisk leder i Høyre Trond Helleland.

– Er falske nyheter et problem i norske medier?

– Det har vel begynt å bli en del på nettet, også er det noen som hevder fake news er når noen er uenig med deg, men det synes jeg ikke er riktig. Begrepsbruken har tatt seg litt opp siden Donald Trump begynte å bruke «fake news».

8. Hadia Tajik, Arbeiderpartiet

– Fake news er løgn og oppspinn som blir framstilt som sannhet, sier nestleder i Ap Hadia Tajik.

– Er falske nyheter et problem i norske medier?

– Nei. Fake news er ikke et problem i norske medier. Derfor har vi alle et ansvar for at vi ikke bidrar til å fremstille det som om nyheter vi er uenig i og som det er gjort redaksjonelle prioriteringer til, er fake news, bare fordi vi måtte være uenig eller ukomfortable med dem.

Og hvis du fortsatt ikke er helt sikker på hva «Falske nyheter» er - her er NRKs forklaring: