Der falske nyheter skaper ekte stolthet

Mirko Ceselkoski ser på seg selv som en av Makedonias største IT-pionerer. Han har bygd opp en formue på å lage nettsider om biler, båter og fiske.

I fjor holdt han kurs i den makedonske hovedstaden Skopje for en gruppe ungdommer – som i løpet av månedene under USA-valget tjente store penger på å lage falske nyheter om presidentkandidatene.

– Hva synes du om å bli kalt gudfaren til de som produserte falske nyheter under den amerikanske valgkampen?

– Hmm. Jeg vet ikke helt.

– Høres det ut som et kompliment eller en fornærmelse?

– Det er positivt. Det var inspirerende for alle som drev med det. Jeg skapte et par millionærer. Og en del av dem tjener fremdeles gode penger. Det er en god måte å stimulere den lokale økonomien på.

– Så du er stolt over det?

– Ja, du kan si det.

Ikke helt sikker på om du har fått grep om «falske nyheter»? Ta en titt på videoen under for en rask innføring:

Heiet på Donald Trump

Det er fire måneder siden det 58. presidentvalget i USA tok en overraskende vending.

Når stemmene telles opp 8. november 2016, og går i Donald Trumps favør, gir det den makedonske IT-gründeren Mirko Ceselkoski grunn til å feire.

36-åringen er på sin årlige USA-tur, hvor han først og fremst ser på monsterbiler i Las Vegas, men i år er han også innom New York.

Temperaturen er betydelig lavere i New York enn i Las Vegas, og Mirko Ceselkoski går kun kledd i en tynn, blå vindjakke fra Hugo Boss, verdt over to makedonske månedslønner.

Men designer-jakken er ikke særlig varm, og han drar tilbake til hotellet for å hente mer klær. Der viser TV-skjermene det han har håpet på: At Donald Trump skal bli den neste til å sitte bak pulten i det ovale kontor.

Han bryter ut i jubel i hotellobbyen.

– Give me five! Vi gjorde en god jobb!, sier han til forretningspartneren.

I ettertid er han glad for at Trump, mannen som han inspirert ham til å tjene penger og komme opp og fram i forretningslivet, skal sitte med makten de fire neste årene.

– Jeg tror Donald Trumps bakgrunn fra forretninger kommer til å være bra for USA, det kommer til å være bra for økonomien. Jeg tror det kommer til å bli bedre for alle, sier Ceselkoski til NRK fire måneder etter valget.

Sensasjonell konflikt = klikk = penger

36-åringen har, kanskje uten å skjønne det selv, blitt en del av den omdiskuterte amerikanske valgkampen.

Noen av de svertende og ødeleggende falske nyhetene om presidentkandidatene, særlig om Hillary Clinton, kommer fra Mirko Ceselkoskis tidligere studenter.

IT-millionæren har undervist ungdom i å skape innhold som de kan tjene penger på gjennom hissig markedsføring og deling på sosiale medier. Noen av fjorårets elever skjønte at det kunne ligge en gullgruve i politiske nyheter, og benyttet den amerikanske valgkampen til å profittere.

Ceselkoski understreker at han ikke ba dem om å skrive falske nyheter. Han ba dem bare om å eksperimentere.

– Jeg fortalte dem at de burde presentere nyhetene på en sensasjonell måte. Saken bør være så opprivende som mulig. Det var slik det startet. Så begynte guttene å eksperimentere med halvsannheter og saker mot Hillary Clinton. Disse nyhetene ble også veldig populære – at hun var arrestert, at hun samarbeidet med IS.

Ungdommene som tidligere hadde betalt 400 euro, tilsvarende en makedonsk månedslønn på 3600 kroner, for å gå på privatkurs i hovedstaden Skopje, sendte nå skjermdumper til Ceselkoski av de engelskspråklige, falske nyhetene som hadde gått verden rundt.

Det var saker om at paven støttet Trump, og at Hillary Clinton ville at Trump skulle vinne fordi han var ubestikkelig.

Artiklene ble lest av amerikanske velgere, mens artikkelforfatterne satt bak laptoper i Veles.

Den stille, lille byen Veles litt sør for hovedstaden hadde plutselig blitt hovedsete for mellom 100 og 150 ulike nettsteder som produserte falske nyhetsartikler under den amerikanske valgkampen.

– Jeg sa: Wow, bra jobba! Bare utnytt muligheten nå, den kommer til å være borte så snart valget er over, sier Ceselkoski til NRK.

– Du oppmuntret dem til å fortsette?

– Jeg oppmuntret dem til å utforske mulighetene, og til å presentere nyhetene på en bedre måte. Men jeg oppfordret dem ikke til å skrive falske nyheter, sier Ceselkoski igjen.

Nye jobber i det gamle rustbeltet

Veles ligger som et smørøye midt i Makedonia.

I byen med 50.000 innbyggere, klatrer husene med røde mursteins-tak oppover åssidene på hver sin side av Vardar-elven.

Her var det en gang en rik industri, mange fabrikkjobber og en ekstrem høy forurensning som innbyggerne i dag ser tilbake på med stolthet.

I dag er mesteparten borte, både den varme røyken fra fabrikkpipene, arbeidsplassene og velstanden. De ti siste årene har 14 fabrikker blitt lagt ned. En av de største, en porselensfabrikk ved navn Porcelanka, sysselsatte i sin tid 4000 mennesker.

Arbeidsledigheten er på 24 prosent i Makedonia. Og de jobbene som finnes i Veles, er ikke de best betalte.

Det er midt i mars, og ridende fram i sentrumsgatene kommer en eldre, gråhåret mann. Hest og kjerre brukes fremdeles som framkomstmiddel i Veles. Det var kanskje derfor folk løftet på øyenbrynene da dyre biler i fjor høst dundret ned samme gate, og unge gutter kjøpte sjampanje på utestedene.

Det var først da medier som The Guardian og Buzzfeed begynte å spore eierne til utallige falske nyhetsnettsider, at man skjønte hvor de nye pengene i Veles kom fra: Falske nyheter som skapte ekte penger for ungdommer som i utgangspunktet kan ta sikte på en gjennomsnittslønn på 350 euro i måneden.

– Amerikanerne elsket historiene våre, og vi tjente penger på dem. Hvem bryr seg om de er ekte eller falsk? sa «Goran» til BBC da de besøkte byen i desember.

Ifølge BBC tjente Goran 1800 euro i måneden, tilsvarende 16.500 kroner.

– Det er ingenting som slår engasjementet til Trump-velgerne på sosiale medier. Derfor holder vi oss til Trump, fortalte Dimitri til NBC News i desember.

Han hadde tjent litt over 500.000 kroner på seks måneder.

Femdoblet salget før valget

Fellesnevneren for både denne og alle de andre falske nyheter om Trump, Sanders og Clinton, er annonsene på selve nettsiden.

Når nyhetssakene blir spredd, lest og delt generer det flere klikk, noe som igjen skaper klirrende mynt i kasse gjennom annonseinntekter fra Google.

Men pengestrømmen ser ut til å ha stilnet nå. Mange av nettsidene er lagt ned, etter at Facebook og Google strammet grepet.

Inne i elektronikkbutikken i Veles sentrum står de moderne bærbare datamaskinene brettet opp, klare til å bli plukket ned fra butikkhyllene av potensielle nye eiere. Foreløpig er det helt tomt i butikken, det var betydelig flere kunder som gikk igjennom døren i månedene før det amerikanske valget.

– Da solgte jeg ti maskiner i måneden. Nå selger jeg kanskje to, sier eieren, en mann i 40-årene.

Han peker mot de dyreste bærbare maskinene. De koster rundt 30.000 makedonske denarer, det tilsvarer rundt 4500 kroner, noe som er godt over en vanlig månedslønn.

– Flesteparten av dem var mellom 18 og 20. De kom innom og kjøpte PC-er, det var veldig god business, forteller Jovem, som ikke vil bli tatt bilde av eller sitert med fullt navn.

Læremesterens suksessoppskrift

NewYorkTimesPolitics.com, PoliticsHall.com, USApolitics.co, My America, My Home, the Deplorables og Friends Who Support President Donald J. Trump var bare noen av nettstedene hvor man kunne lese sensasjonelle og sjokkerende nyhetssaker, som for eksempel at Hillary Clinton kom til å bli siktet av FBI.

Men som mange andre av sakene fra Veles, var det en oppdiktet nyhet med en klikkvennlig tittel og et kontroversielt innhold. Et innhold som provoserte leserne nok til å dele den på sosiale medier.

«This is the news of the millennium!» var tittelen. «Bønnene dine har blitt hørt!», ble det erklært på engelsk.

Saken fikk 140.000 ulike reaksjoner på Facebook, i form av delinger, likes og kommentarer.

Klikkvennlig, sensasjonelt og kontroversielt var altså en oppskrift som fungerte, slik som ungdommen hadde lært på kurset av Mirko Ceselkoski.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med flere av eierne bak de falske nyhetssidene, men ingen ønsker å bli intervjuet.

Oppmerksomheten rundt falske nyheter har ført til mer kontroll fra Google og Facebook, falske nyheter er ikke like lett-tjente penger som før. Muligens er det også derfor flere av de unge guttene har ønsket penger for å stille til intervju med NRK, noe som har blitt konsekvent avvist.

Men selv om Facebook og Google prøver å stramme grepet, har NRK sporet opp flere falske nyhetsnettsider som fremdeles holdes i hevd fra Veles i Makedonia.

Worldpoliticus.com er ett eksempel. Her kan man lese at den amerikanske sikkerhetsetaten NSA har funnet bevis på at Obama avlyttet Donald Trump, selv om dette har blitt ettertrykkelig avvist av FBI.

Den falske nyhetssaken er delt på Worldpoliticus' Facebook-side, som har 1,35 millioner følgere. Til sammenligning har NRK Nyheter litt over 264.000 følgere.

NRK kjenner identiteten til den 22 år gamle mannen fra Veles som står bak nettsiden, og har tatt kontakt. Makedonieren har ikke svart på NRKs henvendelser.

Ville fått jobb i kommunen

Nyheten om pengestrømmen fra det amerikanske storselskapet har også nådd ordførerens kontor i Veles.

– Nå er vi populære på samme måte som New York og Chicago, sier ordfører Slavco Chediev og smiler.

Han har den siste tiden invitert flere journalister på besøk i rådhuset, et lavt, beige bygg hvor fasadevinduene har gitter og toalettene fremdeles bare er et enkelt hull i bakken.

Sist uke var det journalister fra Japan. I dag er det besøk fra Norge.

Kontoret hans står i kontrast til resten av rådhuset. Det er stort nok til å være en liten leilighet, og duren fra lysstoffrørene i korridoren er erstattet med generisk popmusikk fra Ariana Grande.

Han lener seg over det gigantiske skrivebordet i mørkt tre, og forteller om Veles nye inntektskilde:

– Alt det de har tjent, gikk gjennom offisielle kanaler i Makedonia. De betalte skatt. Alt kom inn på offisielle bankkonti, det var ikke kriminelt.

Det ikke er ulovlig å skrive falske nyheter, understreker Slavco Chediev. Han har ikke veldig mye til overs for fenomenet, samtidig er han glad for at flere tjener penger i byen.

– Guttene fikk det beste ut av situasjonen. De visste hvordan de skulle skape penger, de lagde noe som ingen så komme.

Han minner oss på at Facebook og Google kommer fra USA, ikke Europa. Derfor kan amerikanerne skylde på seg selv, mener han.

Om noen av dem som jobbet med falske nyheter banker på ordførerens dør, vil de muligens få et jobbtilbud.

– Jeg ville ha invitert noen av dem til å jobbe her, de er gode på IT. De kan dette. Men jeg kunne nok ikke betalt dem like godt som Google.

En undersøkelse fra Stanford viser at de falske nyhetene antageligvis ikke hadde så stor påvirkning på det amerikanske valget, men ordfører Chediev er av en annen oppfatning.

– Det er helt sikkert at de falske nyhetene fra Veles hadde en viss påvirkning, for det spredde seg voldsomt. Men det var uansett et ønske i Makedonia at Trump skulle vinne, sier Slavco Chediev til NRK.

Partisk presse åpner for falske nyheter

55 kilometer unna, i Makedonias hovedstad Skopje, sitter den undersøkende journalisten Saska Cvetkovska og rister på hodet over uttalelsene til ordføreren i Veles.

Hun har gjort falske nyheter til sin store fiende.

– Nyhetene som kommer fra Veles er falske, men problemene de skaper er reelle.

Man kan spørre seg hvorfor det samlet seg en stor klynge med falske nyhetsprodusenter akkurat i Veles i Makedonia. Kanskje er det fordi troverdigheten og tilliten til de tradisjonelle mediene aldri har vært der.

For mange makedonere kan vanlige nyheter også være falske nyheter, i den betydning at mange av de statskontrollerte mediene er politisk farget. Rykter og propaganda spres ikke bare på sosiale medier, men også i vanlige nyhetsrapporteringer.

Balkan Insight skriver at regjeringsvennlige media benytter seg av en stadig mer skremmende språkbruk for å få folket på sin side, og at mainstream media i økende grad er nasjonalistisk.

– Falske nyheter er ikke noe nytt for oss i Makedonia. Vi er vant med propaganda fra de statlige nyhetskanalene, sier Saska Cvetkovska.

Hun hamrer ikke bare løs på myndighetene verbalt, hun har også spikret standpunktet opp på en skapdør. Der henger en karikert utgave av statsminister statsministeren Nikola Gruevski, som akkurat har brukt den blodige kniven sin til å stikke hull på den frie pressen.

Ytringsfrihetsorganisasjonen Freedom House er ikke like billedlig i sin kritikk, men gir også makedonske myndigheter det glatte lag når det kommer til ytrings- og pressefrihet.

Pressen er kun delvis fri, og ytringsfriheten i Makedonia fikk enda dårligere kår i 2015 da det kom fram at både opposisjonen og pressen ble ulovlig avlyttet og overvåket.

Journalist Saska Cvetkovska mener landet er et eksempel på hvor ille det kan gå hvis falske nyheter virkelig får fotfeste.

– På nyhetssendingene refereres det til saker som er oppdiktet og falske. Landet vårt er et interessant eksempel på hvor lett falske nyheter kan penetrere de ekte nyhetene. Alt man trenger, er noen med dårlige intensjoner, sier Cvetkovska.

Et nytt valg er alltid rundt hjørnet

Virkeligheten kan fordreies av medier, enten de er skrevet av journalister eller unggutter fra Veles. Følelsene de setter i sving er uansett ekte.

Da selve «gudfaren», Mirko Ceselkoski, skolerte de falske nyhetsprodusentene i Veles, terpet han på konfliktfylt innhold, toppet med en sensasjonell og vill tittel, som leserne ikke vil kunne motstå.

Nå som det amerikanske valget er over og Trump sitter med makten, finner de falske nyhetene et nytt publikum, for eksempel de venstreorienterte i USA.

270.000 ganger ble nyheten om at politiet hadde brent ned leirene til urbefolkningen som prøvde å beskytte det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline i USA, delt. Problemet var bare at bildet i saken var hentet fra en HBO-film fra 2007 og at grunnpremisset i saken var galt.

Ordføreren i Veles utelukker ikke at byens falske nyhetsjournalister kommer til å finne en ny målgruppe for innholdet sitt.

– Jeg tror det blir vanskelig for dem å skrive falske nyheter om valget i Frankrike og Tyskland på grunn av språkbarrieren. Her snakker ungdommen kun engelsk. Men en skotsk folkeavstemning om de skal forlate Storbritannia? Kanskje, sier han, og trekker på skuldrene.

Og mannen som lærte opp ungdommen i Veles, tror falske nyheter vil vinne over reguleringene til Facebook og Google.

– Hvis det kommer begrensninger fra Facebook, så må man finne mer kreative metoder. Nå er politikk et av de heteste temaene, og hvis det blir stoppet, må man kanskje kamuflere det som noe annet for å få folk til å lese sakene, sier Mirko Ceselkoski.

• Også i Norge blir lesere feilinformert gjennom falske nyheter. Som i saken om at «Porsgrunn får halal-sertifisert svømmehall».