Fem omdiskuterte olympiske leker

OL i Berlin, 1936

Sommerlekene i 1936 er blitt beskrevet som en lang propagandafestival for Adolf Hitlers Nazi-Tyskland. Landet ble tildelt sommer- og vinter-OL i 1931, to år før Hitler kom til makten.

I august 1936 bugnet Olympiastadionet i Berlin av røde og hvite flagg med hakekors i midten. Nazipartiet ville i utgangspunktet at jøder og svarte ikke skulle få delta, men ga opp dette kravet etter trusler om boikott.

Hitler hadde tatt i bruk begrepet «den ariske suverenitet» før de olympiske lekene. Ironisk nok ble den afroamerikanske sprinteren og lengdehopperen Jesse Owens den store helten i Berlin, med totalt fire gullmedaljer. I vinterlekene i Garmisch Partenkirchen samme år, tok Norge flest medaljer.

Tre år etter at de olympiske lekene i Tyskland var avsluttet, rykket Wehrmacht inn i Polen. Med det var andre verdenskrig i gang.

• Les også: Ti olympiske leker som har vært preget av politikk

OL i Moskva, 1980

Det svært anspente forholdet mellom Sovjetunionen og Vesten ble satt på nok en prøve da sovjetiske tanks rullet inn i Afghanistan i 1979.

Da Moskva var vertsby for sommer-OL året etter, var den kalde krigen på frysepunktet. Hele 65 land, deriblant Norge, valgte å boikotte de olympiske lekene i 1980, i hovedsak på grunn av invasjonen av Afghanistan.

Fire år senere, da sommer-OL ble avholdt i Los Angeles i USA, svarte Sovjet og østblokklandene med å holde seg hjemme.

OL i Sarajevo, 1984

Vinterlekene i Sarajevo i Jugoslavia i 1984, ble i grunnen gjenomført uten nevneverdige problemer.

Men Jugoslavias far, Josip Broz Tito, døde fire år tidligere, og staten som ble etablert etter andre verdenskrig skulle snart gå i oppløsning – på blodig vis.

Ved Trebevic-fjellet utenfor Sarajevo lå bobbanen som ble brukt under lekene. Veggene rundt banen fungerte som skyttergrav under krigen på begynnelsen av 1990-tallet, skriver Aftenposten.

Jugoslavia fikk ikke delta i sommer-OL i Barcelona i 1992, på grunn av den brutale borgerkrigen. Dermed fikk Norges håndballjenter, som ikke var kvalifisert, den ledige plassen. De kvitterte med å ta sølv.

OL i Beijing, 2008

Flere organisasjoner fordømte og en rekke land vurderte boikott av sommerlekene i Kina i 2008, fordi landet bryter menneskerettighetene.

Norge vurderte å droppe åpningsseremonien. Og etter seremonien, i landet hvor flere etniske minoritetsgrupper føler seg undertrykt, kom det frem at de 56 barna som skulle forestille barn fra Kinas 56 etniske minoriteter, i realiteten var han-kinesere i utkledning.

Tross kritikken: Siden sommer-OL i Beijing har tommeskruen blitt strammet atskillig hardere rundt alle som protesterer og krever at regimet skal oppfylle paragrafene i Kinas grunnlov, som faktisk slår fast at det er presse-, tale- og forsamlingsfrihet i landet.

OL i Sotsji, 2014

Vinter-OL skulle være Russland og Vladimir Putins store prestisjeprosjekt, drøyt 22 år etter Sovjetunionens oppløsning.

Det ble en kontroversiell tildeling av flere, men først og fremst to, grunner: Landets nye anti-homolov og annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya.

Den enorme pengebruken i et land hvor mange sliter med økonomien, var et annet element. Enkelte mente at halvparten av de 300 milliardene norske kroner som ble brukt, gikk til korrupsjon.

Om Russland har lært av fordømmelsen, får vi kanskje først vite I 2018, når landet arrangerer fotball VM.