Det endelige komma

Det er noe grunnleggende risikabelt med å påstå allerede i tittelen på ei bok at man skal fortelle nettopp «Hele historien».

Det absolutte finnes ikke i slike sammenhenger. Og det vet både Therese Johaug og hennes medforfatter, NRK-journalist og kollega Anders Skjerdingstad, godt.

Dette er den subjektive historien om trusler, opprivende møter og ikke minst innkjøp av leppekremer i Nord-Italia.

Skitne vinger

Dopingdommen kommer alltid å være en belastende del av historien om skistjerna fra Dalsbygda i Østerdalen, fordi vi nettopp snakker om hele historien.

Johaug er det som i nordnorsk populærkultur kunne blitt kalt en Ængel med skit på vingan.

Så brutal er idretten.

Og Johaug forteller med merkbar innlevelse om sin del av begivenhetene, i en sak som ble et vendepunkt i norsk skihistorie, på vondt og kanskje også godt.

Men det er fortsatt ingen anger å lese ut av Johaugs ord.

Og det overrasker faktisk litt.

For dette er en sak hvor det objektive, altså funnet av det forbudte stoffet Klostebol, trumfet det subjektive, altså hennes manglende forsett.

Da hadde det vært mulig å håpe på en større grad av selvkritikk – særlig nå når utøveren Therese Johaug har fått sin sportslige oppreisning, ikke minst gjennom de individuelle OL-gullene hun fortsatt manglet da hun ble suspendert i 2017.

Likevel – dommen mot henne gjorde at hele vårt selvbilde som skinasjon måtte revurderes og modnet. Det gjorde åpenbart også personen Therese Johaug.

Personen og myten, intet mindre.

Økologisk og bærekraftig

Skipensjonisten Johaug gir en omvisning bak fasaden til den aktive skistjerna Johaug, som for mange virket i overkant kalkulert, grensende til kald til tider.

En konstant følelse av replikker som har vært forhåndsfabrikkert – og et smil som aldri nådde øynene.

Ingenting er forhåndsfabrikkert i den bakgrunnen Therese fra Johaugen forteller om, fra slektsgården i Dalsbygda, fra fjøset, om stell, om juleforberedelser eller bestemor Mommo.

Alt er i høyeste grad økologisk og bærekraftig.

Men veien derfra til å virkelig gi en forståelse av hvem myten Johaug virkelig er, er like lang som den fra 18-åringen som tar en sensasjonell VM-bronse i 2007 til hun som får sin endelige oppreising med de tre OL-gullene i Beijing 15 år senere.

Spis maten din

Her nærmer vi oss et mye større bilde.

I kapittelet som rett og slett heter «Eta mer!» forteller hun en hittil ukjent historie om problemer med å spise nok.

Om rådene fra professor Jorunn Sundgot Borgen om blant annet å veie maten som slo feil ut for skijenter på 17 eller 18 år.

Johaug måtte rett og slett på fetekur, som til slutt får henne på riktigere spor, også vektmessig.

I aller siste liten for ikke å bli nektet å gå skirenn i vinteren som ledet opp til VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2011.
Venninna Ingvild Flugstad Østberg er den som har måtte tåle mange tunge konsekvenser av samme type problemer, også i offentligheten.

Først nå får vi vite hvor nær det var at denne historien hadde handlet om Therese Johaug mange år tidligere.

I stedet endte Johaugs videre karriere med å bli definert av det mektige VM-gullet på 30 kilometer foran et ekstatisk hjemmepublikum i Holmenkollen få måneder senere.

Men de aller sterkeste delene av Johaugs fortelling dreier seg om andre følelser enn det trøblete forholdet til mat.

En gutt som het Sten Anders

Høsten 2012 får hun kontroll på matinntaket, forteller hun.

Og hun «ble kjent med en gutt som het Sten Anders».

Sten Anders er lillebror av lagvenninne Astrid Uhrenholdt Jacobsen – og har til nå bare blitt beskrevet som en nær venn i offentligheten.

Men som var atskillig nærmere enn som så.

Therese forteller nå at hun og Sten Anders var kjærester i nesten et helt år.

Men også den såre historien om sorgen og spørsmålene hun og resten av omgivelsene satt igjen med etter at han tok sitt eget liv rett før starten av OL i Sotsji i 2014.

En bestevenninne som het Ida

Og den andre gripende delen av fortellingen, den om Ida Eide, venninna tilbake fra russetida, hun Johaug dro til København med for å høre Coldplay i konsert.

«Life is short as the falling of snow», som de synger i en tekstlinje gjengitt i boka.

Ida Eide, som faller om og dør under Norgesløpet på Jessheim høsten 2018, mens Johaug forbereder seg til comeback-mesterskapet i Seefeld noen måneder senere.

Og om et helt spesielt VM, der Idas lillesøster Mari Eide tar sin første mesterskapsmedalje noensinne.

Therese Johaug selv tar tre gull og viser igjen sin helt særegne evne til å leve ut sorg gjennom å prestere fysisk, om det er i bakkeløp eller skiløyper.

«Ittje snu dej, Therese, det e bære sløsing tå krefter», som faren Thorvall skal ha rådet henne til.

Og slik fremstår også den biografiske versjonen av Therese Johaug.

«Hele historien» er fortellingen om tidenes kanskje mest suverene langrennsløper.

Og om hun forteller mye mer om seg selv enn før, er det fortsatt ubesvarte spørsmål.

Inkludert hva som egentlig sto i den tekstmeldingen fra Petter Northug etter deres første møte på Tynset.

Noen ganger skal man faktisk få lov å holde på hele hemmeligheten.