10 på topp i politisk OL

1. Berlin 1936

Den internasjonale olympiske komité valgte i 1931 å gi sommerlekene fem år senere til Berlin, for å markere at Tyskland igjen var en del av det gode selskap etter 1. verdenskrig.

I mellomtiden tok Hitler makten og gjorde Berlin-lekene til et gigantisk PR-show for nazismen og Det tredje riket.

Verken før eller senere har en ideologi, et menneskesyn og en samfunnsmodell vært vist frem i olympisk sammenheng på en så gjennomført måte.

2. München 1972

Det er ingen tvil om at den 5. september 1972 er den mørkeste dagen i den moderne olympiske historien.

Da tok åtte palestinske terrorister seg inn i deltagerlandsbyen og drepte to israelske utøvere. De tok ni gisler og krevde at 234 palestinske fanger måtte løslates fra israelske fengsler.

De ni gislene ble senere drept i en mislykket aksjon for å få dem satt fri.

Sikkerheten var en smule avslappet i 1972. Arrangørene ønsket å vise at OL i Tyskland kunne være noe annet enn Berlin-OL i 1936. Det ble jo også annerledes, men på en utilsiktet og tragisk måte.

3. Moskva 1980/Los Angeles 1984

Sovjetunionen invaderte Afghanistan 1. juledag 1979.

En snau måned senere sa USAs president Jimmy Carter at dersom ikke Sovjet hadde trukket sine styrker ut av Afghanistan i løpet av en måned så ville USA boikotte sommerlekene i Moskva.

Ingen russere trakk seg ut av Afghanistan og ingen amerikanere deltok i Moskva.

65 inviterte IOC-nasjoner deltok heller ikke i Moskva, men ikke alle boikottet. Land som Storbritannia boikottet lekene, men stilte utøvere og særforbund fritt.

Fire år senere var det tid for gjengjeldelse. Sovjetunionen og 14 vennligsinnede land avsto fra å være med i Los Angeles-lekene.

4. Mexico 1968

Bildet av den knyttede, svarte neven er ett av de mest symboltunge fotografier i OL-historien.

Amerikanske Tommy Smith og John Carlos tok gull og bronse på 200 meter under sommer-OL hos naboen.

De mottok hyllesten, men minnet samtidig om hvordan de svarte hadde det i USA.

Men det er studentprotestene mot de politiske og sosiale forholdene i Mexico som bør huskes.

Studentopprøret i 1968 nådde Mexico utpå høsten, men myndighetene var engstelige for at urolighetene skulle ødelegge for OL. Ti dager før åpningen skjøt soldatene med skarpt mot demonstrantene.

Det er uklart hvor mange som ble drept; tallet 300 går igjen, men kun 40 skal være dokumentert.

Ti dager senere var studentenes bødler vertskap for «fredelig kappestrid».

5. Avlyste OL

Fem OL ble avlyst på grunn av 1. og 2. verdenskrig. Sommerlekene i 1916 var tildelt Berlin, mens Japan skulle hatt både sommer- og vinter-OL i 1940.

At IOC ga begge lekene i 1936 til Tyskland og begge lekene i 1940 til Japan blir sett på som umusikalsk gitt den politiske situasjon i verden på det tidspunkt tildelingene skjedde.

I de påfølgende lekene var aksemaktene uønsket som deltagere. Under sommerlekene i London i 1948 blant annet fikk ikke tyskerne være med. Imperiehovedstaden var fremdeles utbombet og «Fritz» var ikke velkommen.

6. Montreal 1976

Canadierne ble som arrangører rammet av en boikott som strengt tatt ikke angikk dem.

New Zealands rugbylandslag hadde besøkt Sør-Afrika og spilt mot apartheidstatens hvite landslag. IOC nektet å utestenge New Zealand og dermed gikk 25 afrikanske land til boikott bare timer før åpningsseremonien.

Mer enn 300 olympiere ble «rammet», og potensielle gullmedaljevinnere fikk ikke konkurrert. Favoritter som Filbert Bayi og John Aki-Bua, sammen med en rekke kenyanske løpere mistet en sjanse til å vinne heder og ære.

Samtidig ble det slått fast at menneskerettighetene i Sør-Afrika var viktigere enn medaljer.

7. Melbourne 1956

OL-historiens kanskje mest intense hatoppgjør fant sted i det olympiske bassenget i Australia i semifinalen i vannpolo mellom Sovjetunionen og Ungarn den 6. desember 1956.

Fire uker tidligere hadde Den røde armé rykket inn i Ungarn med stridsvogner og kampfly for å slå ned en gryende ungarsk frihetskamp. «Blod i vannet»-kampen er dette revansjeoppgjøret blitt kalt.

Det var ingenting individuelt over det ungarske laget, vannpolo er et lagspill, men denne kvelden spilte de for hele det ungarske folk.

Det ungarske marionettregimet kunne ikke holde seg hjemme, men Nederland, Sveits og Spania uteble på grunn av den sovjetiske invasjonen.

Ungarerne vant kampen 4–0 og tok senere gull. Flere av de ungarske spillerne ønsket ikke å vende tilbake til det sovjetkontrollerte Ungarn og søkte politisk asyl i vest etter OL.

8. Salt Lake City 2002

Saltsjøbyen ville så gjerne ha vinter-OL og hadde søkt fire ganger på 60 år.

Den femte gangen garderte mormonersamfunnet seg ved å gi IOC-medlemmene helt ekstraordinær forpleining og oppvartning, fine gaver og hyggelige oppmerksomheter.

Hvilket viste å lønne seg. Positivt innstilte IOC-medlemmer tildelte (som takk for smøringen?) Salt Lake City lekene for 2002.

Da «ekstraservicen» ble oppdaget, ble det full oppvask, og senere presidentkandidat Mitt Romney ble innkalt for å «rydde opp».

Ingenting ulovlig hadde i bunn og grunn skjedd. Men Salt Lakes Citys fremgangsmåte ble kalt «klanderverdig» og medlemmenes oppførsel «umoralsk».

IOC ga 10 av sine sparken mens 10 andre fikk advarsel. Organisasjonen vedtok også nye etiske retningslinjer og mener dermed å ha ryddet opp.

9. Garmisch-Partenkirchen 1936

Nordmenn husker vinterlekene det året for Birger Ruud, Ivar Ballangrud og Laila Schou Nilsen. Men vinter-OL i 1936 var nazistenes generalprøve foran det virkelige PR-jippoet i Berlin et halvår senere.

Adolf Hitler åpnet lekene i den tyske vinterbyen, med Rudolf Hess og IOC-presidenten ved sin side.

Flagg med hakekors dominerte bybildet mens alle skiltene med «forbudt for jøder» var fjernet i anledning «forbrødringen». De kom raskt på plass igjen da lekene var over.

Norge ble beste nasjon i 1936. Sonja Henie tok sitt tredje OL-gull og håndhilste smilende på «der Führer». Hun æret ham også med en nazihilsen – angivelig i apolitisk høflighet.

10. Grenoble 1968

IOC har selv kalt episoden som fant sted i Grenoble i 1968 som «vinterlekenes verste».

Franskmennene ønsket så inderlig at deres superstjerne og nasjonalhelt Jean-Claude Killy skulle gjøre rent bord og ta tre gull i de alpinøvelsene som eksisterte den gang.

Han var god nok til å greie det, men måtte kanskje ha litt hjelp.

Killy hadde tatt gull i både utfor og storslalåm, men i tåkehavet som preget slalåmøvelsen ledet alpinsportens «enfant terrible» Karl Schranz etter første omgang.

Da den fargerike og frittalende østerrikeren kjørte i annen omgang, dukket plutselig en mann opp i snødrevet. Den ukjente var midt i løypa og Schranz måtte stanse. Østerrikerne protesterte og Schranz fikk anledning til å kjøre om igjen. Denne gangen gikk det bedre, og Schranz kom ned til bestetid.

Med andre ord: Schranz tok gull og «storeslem» glapp for Killy – inntil en funksjonær oppdaget på TV-bildene at Schranz hadde bommet på en port i uværet, helt uavhengig av mannen som forvillet seg inn i løypa, og dermed ble han disket fra konkurransen.

Etter at også nordmannen Håkon Mjøen ble tatt for feil portpassering, ble hjemmefavoritt, folkehelt og idol Jean-Claude Killy gullvinner og legende.

Det var kanskje rettmessig, men i Østerrike er det vanskelig å finne noen som mener det!