Ministrene snakket sammen i seks timer før de landet på en avgjørelse.
Avtalen er en krisepakke på rundt 86 milliarder euro over en treårsperiode.
Reformkrav
Pengene redder Hellas fra konkurs, men med avtalen følger også en rekke strenge reformkrav som grekerne lenge har kjempet imot.
Venstrefløyen i regjeringspartiet Syriza har blant annet strittet imot at landet skal gjennomføre skatteøkninger og budsjettkutt i bytte mot kriselånet.
Likevel klarte Hellas' statsminister Alexis Tsipras å sikre nok stemmer i nasjonalforsamlingen til å få avtalen godkjent fredag morgen, selv om avstemningen avslørte en stadig dypere splittelse i partiet hans Syriza.
Les også:
Tilleggstiltak
Det er EU, Det internasjonale pengefondet IMF og Den europeiske sentralbanken ESB som gir Hellas lånet.
Den belgiske finansministeren Johan van Overtveldt sier til Reuters at de har føyd til «noen tilleggstiltak» i utkastet. Han gikk ikke nærmere inn på hva dette innebærer.
IMF vil ha gjeldsslette
I en uttalelse som ble sendt ut mens finansministrene avsluttet debatten, sier IMF-sjef Christine Lagarde at det er tvingende nødvendig å gi Hellas omfattende gjeldslettelser for å skape stabilitet på mellomlang og lang sikt.
– Lettelsene må være langt større enn det som er blitt vurdert så langt, heter det i uttalelsen.
IMF har også tidligere fremmet dette forslaget. Tyskland er blant landene som er skeptiske til en slik løsning.
Reformene skal evalueres
De omfattende reformene Hellas må innføre, omfatter pensjonssystemet og helsevesenet. Hellas må privatisere offentlig virksomhet og gjennomføre markedsliberalisering, slå ned på skattejuks og skjerpe budsjettmålene.
Framdriften i reformene skal evalueres hver tredje måned. Og holder ikke Hellas seg til avtalen, kan det få konsekvenser for utbetalingene.
Les også: