NRK Meny
Kronikk

Når en fredspris oppleves som en hån

Glansbildet av fredsprosjektet EU sprekker. Årets fredspris er en hån mot et kriserammet Europa, skriver Heming Olaussen, leder i Nei til EU.

Hellas

Demonstranter slåss med politiet i Hellas. Landet er ikke det eneste i EU som sliter med dårlig økonomi og høy arbeidsledighet.

Foto: ARIS MESSINIS / AFP

En av appellantene som deltok på demonstrasjonene på Youngstorget i går var Dimitris Kodelas. Han er medlem av det greske parlamentet for partialliansen Syriza. En av 71 representanter fra partiet som ble nest størst ved siste valg, og som nå er størst på meningsmålingene i det kriseherja landet. Hva var Kodelas budskap til oss – både vi som var der, til det norske folk, til nasjonale og de mange internasjonale media?

Brutale krav

Sett fra Aten er denne tildelingen en hån. Kodelas sa rett ut at EU fører en økonomisk og sosial «krigføring» mot vanlige mennesker i Hellas. De brutale kravene om kutt i folks levestandard, offentlige budsjetter og velferdsytelser har ført til at Hellas i 2013 vil få krympet sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) med 30 prosent! Det er ekstremt – og ukjent i fredstid.

LES: – EU er en riktig og verdig vinner av Jan Erik Grindheim

Dyp sosial nød

EUs ensidige vekt på å redde banker og finansinstitusjoner – de samme som har lagt grunnlaget for krisa – gir seg nå dramatiske utslag i de mest utsatte landene: Ungdomsarbeidsløsheten er på 60 prosent, den totale arbeidsløsheten på 25 prosent. Slike tall ville åpenbart ha snudd for eksempel Norge på hodet.

EUs ensidige vekt på å redde banker og finansinstitusjoner – de samme som har lagt grunnlaget for krisa – gir seg nå dramatiske utslag i de mest utsatte landene.

Heming Olaussen, Nei til EU

Følgene er dyp sosial nød, sosiale tragedier, uro, motstand, streiker – og nynazisme. Men også altså at det venstreorienterte Syriza har mest tillit av de greske partiene – det sosialdemokratiske Pasok er nå nede i fem prosent.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

En grunnfalsk fortelling

For grekere flest – og for svært mange spanjoler og portugisere, med flere, er fredsprisen til EU en anerkjennelse og stadfesting av at Nobelkomiteen og elitene i Europa mener at det EU gjør er riktig. Mer makt samles i Brussel, de nasjonale parlamentene og deres folkevalgte er upålitelige, det er EU vi må stole på. Det er en grunnfalsk fortelling. Ikke fordi det ikke var både korrupsjon og maktmisbruk i for eksempel Hellas – men fordi disse landene er samlet i en felles tvangstrøye, Euro, som hindrer dem i å benytte de markedsmekanismer som virkelig kunne ha gjort noe for dem.

Studer det islandske eksemplet, det motsatte av det EU gjør. EU ønsker ikke å lære. Motkonjunkturpolitikk er nå forbudt via finanspakten. Strafferegimer for de ulydige er vedtatt. EU skal forhåndsgodkjenne nasjonalstatenes statsbudsjetter. Nå synker de kriseramma landene stadig dypere ned i gjeld, en gjeld som blir brukt til å tvinge gjennom en politikk folket ikke ønsker. Greske lover «blir i dag skrevet av Troikaen», som Kodelas sa det.

Nå synker de kriseramma landene stadig dypere ned i gjeld, en gjeld som blir brukt til å tvinge gjennom en politikk folket ikke ønsker.

Heming Olaussen, Nei til EU

Bekymret

Dette er alarmerende. Sammen med en politikk som går ut på å vingestekke fagforeningers innflytelse, og en konkret innsnevring av demokratiske rettigheter til å protestere i en rekke land, ser vi nå konturene av en djup splittelse mellom folk og eliter. Dette bærer i seg kimen til svært mye sosial uro, nye politiske kriser, mistro til demokratiet og framvekst av ny ekstremisme.

I retorikken er EU-lederne bekymret. Jeg tror de i realiteten er svært godt fornøyd med tingenes tilstand. Aldri har EU hatt så mye makt i Europa. Aldri har fagbevegelsen stått så svakt. Aldri har det vært en så tydelig prioritering av finansinstitusjonenes interesser på bekostning av statsbudsjetter, velferd og vanlige mennesker. Det vi ser er dessuten et gigantisk opphørssalg av offentlig eierskap til grunnleggende ressurser som strøm, vann, infrastruktur.

Aldri har EU hatt så mye makt i Europa. Aldri har fagbevegelsen stått så svakt.

Heming Olaussen, Nei til EU

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Jaglands drøm

Å gi fredsprisen til noe som fortoner seg som et rendyrka markedsliberalt prosjekt, som flytter makt nedenfra og opp, og fra nasjonalstater til det overnasjonale EU, virker for noen av oss absurd. For Thorbjørn Jagland er det logisk. Det er dette han har drømt om siden han var en av dem som tapte folkeavstemninga i Norge i 1994.

Noen (som Jan Tore Sanner i Høyre) synes å mene at EU nettopp i disse tider fortjener en fredspris, nærmest som en oppmuntring. Ja – en oppmuntring til å gå videre langs den veien som Høyre i Norge allerede applauderer. Det er også logisk.

LES OGSÅ: Barroso: – Jeg forstår sinnet

Bidrar EU til fred?

Når den meget respekterte erkebiskop Desmond Tutu går så klart ut mot denne pristildelinga, er det selvsagt av helt andre grunner. Han, og flere andre tidligere fredsprisvinnere, protesterer fordi de mener EU ikke oppfyller kravene i Nobels testamente. Ingen er uenige i at det er en god ting at to tidligere krigerske naboer veves sammen økonomisk, som Tyskland og Frankrike. Men bidrar EU per i dag til fred i en krigersk verden? Deltar ikke framtredende EU-land i de fleste større kriger? Har EU protestert? Nei.

Bidrar ikke framtredende EU-land til å forsyne det som måtte finnes av krigsmakter, opprørsgrupper og andre krigførende med våpen av alle slag? EU og EU-land står for 32 prosent av all våpeneksport i verden. Protesterer EU? Nei, tvert imot; dette er en «vekstbransje». Ja, Norge har masse svin på skauen, men Norge har ikke fått fredsprisen.

EU-landenes samla militærbudsjetter er tre ganger så høyt som Kinas.

Heming Olaussen, Nei til EU

Ingen verdig vinner

EU-landenes samla militærbudsjetter er tre ganger så høyt som Kinas. I Lisboatrakteten pålegges landene militær opprustning. I EUs kuttkrav til statsbudsjettet i Hellas var en eneste sektor unntatt – militærvesenet. EU-land holder seg med atomvåpen. Prøver EU å gjøre noe med det? Overhodet ikke.

Glansbildet av fredsprosjektet EU sprekker. EU er ingen verdig vinner. Thorbjørn Jagland devaluerer Nobels fredspris.