60 år og langt frem i Kashmir

– De vil at vi skal glemme. For oss er det viktig at vi husker, sier redaktør Showkat A. Motta.

Motta er redaktør av tidsskriftet Conveyor, et nyhetsmagasin for kashmirske nasjonalister. Der kan man lese nyheter fra delstaten, basert på deres historie og deres virkelighetsoppfatning.

– Det finnes ingen ytringsfrihet i Kashmir, sier redaktør Motta.

Nå kan han dø som en lykkelig mann, mener han, og forklarer.

– Kunnskapen formidles til nye generasjoner.

LES OGSÅ: Kasjmirarar: - Me vil ha fridom!

«Azadi»

Kashmir har vært omstridt siden britene trakk seg ut av det indiske subkontinentet i 1947, og India og Pakistan ble selvstendige stater. Kashmir ligger på grensen mellom de to landene.

Siden flertallet av befolkningen var muslimer, så var det naturlig at Kashmir ble en del av Pakistan. Men siden maharajaen nærmest var eneveldig og dermed hadde siste ordet, valgte han til slutt - av taktiske årsaker - å slutte seg og Kashmir til India.

Etter den tid har det vært krig og konflikt i Kashmir.

De to atommaktene India og Pakistan står mot hverandre langs en kontrollinje som FN overvåker. I dag roper folket i Kashmir: «Azadi». Det betyr frihet.

De lengter ikke lenger etter å bli en del av Pakistan, men de vil ha sin egen selvstendige stat. De ser på India som en okkupasjonsmakt. Et fritt og uavhengig Kashmir er målet.

LES OGSÅ: Het og blodig sommer i Kashmir

Storebror ser deg

– De vet at du er her nå, sammen med meg, sammen med en skummel fyr, sier Showkat A. Motta og smiler.

Han sier det så tilforlatelig og avslappet. Å bli overvåket, er hverdagen hans. Det er offiserer, politi og soldater. Det er agenter, overløpere og informanter.

– Vi har snakket sammen på telefon. Alle vet at alle telefoner i Kashmir er avlyttet, forsikrer redaktøren.

Vi kjører rundt i gamlebyen i Srinagar på vei til en demonstrasjon. Kashmir-nasjonalistene skal markere 20-årsdagen for mordet på én av sine martyrer.

Showkat A. Motta peker på gatehjørner, torg og rundkjøringer. Enhver adresse i Srinagar har sin historie, forteller han. Sammenstøt, trefninger, dødsfall. Alle familier er ofre.

– Selv politimannen der ville svare at: Jo da, han har mistet en fetter eller en onkel, dersom du hadde spurt ham, sier han.

Men jeg får ikke spurt. Demonstrasjonen er avlyst, det er innført portforbud og lederne er satt i husarrest. De skulle legge ned grunnsteinen på «Martyrenes vegg». Det blir det ikke noe av.

(Saken fortsetter under bildet)

Udramatisk dramatikk

Av en eller annen grunn slipper vi inn bak sperringene, men vi har vanskelig med å finne veien ut igjen, enda redaktør Motta er lommekjent. Det er veisperringer og piggtråd på avgjørende gatehjørner. Væpnet politi er på plass. Uniformerte kollegaer med bambusstokker gjør seg klare til å banke opp folk.

LES OGSÅ: Flere drept under protest i Kashmir

Vi viser kamera med turkisblå NRK-vindhette og mitt pressekort for utlendinger.

– Du er mitt skjold nå, sier Motta, samtidig som han forteller om alle de utenlandske journalistene som ble banket opp under urolighetene i fjor sommer, da over 100 ungdommer ble drept.

Situasjonen er ubehagelig, men min sjåfør har lang fartstid. Dette er hans hverdag. Han har lang erfaring i å legge bånd på seg både personlig og faglig. Han kan ikke kjøre eller gå hvor han vil, ei heller skrive eller si hva han vil.

– Jeg må skrive innenfor de rammene de har bestemt.

Slikt blir det ikke bare sensur, men selvsensur av, ifølge redaktøren, som ikke har mye til overs for indiske mediers dekning av Kashmir-konflikten.

– De har bombardert sitt eget folk med historier om at muslimske terrorister i Kashmir dreper indiske hinduer! Jeg er ikke mot hinduer, jeg er nasjonalist og mitt engasjement har ingenting med religion å gjøre. Jeg er i mot Indias Kashmir-politikk, sier han - mildt.

Vakker brud

I Srinagar kommer man ikke utenom Lal Chowk, torget der «alt» av betydning skjer - eller har skjedd. Det var her Indias første statsminister, Jawaharlal Nehru - som selv stammet fra Kashmir - lovte en folkeavstemming.

Pakistan invaderte Kashmir i 1947, India rykket inn for å forsvare sine interesser. Nehru lovte at de skulle trekke seg ut så snart pakistanerne ble slått tilbake. Det er nå mer enn 60 år siden.

Han sto på Lal Chowk og sa: ««Dette er ikke noe arrangert ekteskap». Folk i Kashmir skulle få velge sin ektefelle selv, ifølge Nehru.

– Jeg har en vakker brud som heter India, sier redaktør Motta og følger opp analogien: «Men jeg ville ikke ha henne.».

100.000 drepte

– Det er vanskelig å si, men i en offisiell indisk rapport - jeg vet ikke om det var en feil eller om de lot den lekke med vilje - het det at 90.000 var drept. Så antall drepte er rundt 100.000, sier sheikh Showkat Hussein.

Han er professor i jus og menneskerettigheter på universitetet i Kashmir. Når jeg spør om brudd på menneskerettighetene, svarer han at det er ikke en eneste frisk kashmiri som ikke har vært opplevd overgrep.

– Alle har vært utsatt for husundersøkelser og kroppsvisitasjoner, de er blitt slått og plaget. Kashmirske ungdommer blir sendt foran de indiske soldatene inn i minefelt. Alle er ofre, sier han.

Ikke en gang universitetsprofessorer går fri. To av hans kollegaer er blitt drept. Selv merker han bare hindringer i arbeidet. Uten at det hadde vært noen klager, ble han plutselig fratatt spalten sin i lokalavisen, uten forklaring.

Ofte får han nei på søknader om å få reise utenlands på konferanser og seminarer. Ikke av indiske myndigheter, men av universitetsledelsen som blir hvisket noen ord i øret av inderne, ifølge professoren.

(Saken fortsetter under bildet)

Balkanisering

– Inderne frykter en balkanisering av India om Kashmir får selvstendighet, sier professor Hussein.

– Hinduene frykter at da kan India med sine mange delstater og motsetninger rakne.

I Kashmir er det mange som minnes den konservative indiske statsministeren Atal Bihari Vajpayee og den pakistanske presidenten Pervez Musharaff. Vajpayee var hindunasjonalist og Musharaff var general.

Det er hindunasjonalistene i India og de militære i Pakistan som kommer til å avgjøre den delte delstatens fremtid. Kashmir var nærmere en løsning med de to ved hvert sitt ror enn hva kashmirerne er i dag, er det mange som sier.

Kongresspartiet favner for vidt og vil for mye, sivilistene i den pakistanske regjeringen har ingen reell makt.

– Det er krise i India, sier professor Showkat Hussein.

LES OGSÅ: Seier for Kongresspartiet i India

– Indiske ledere har verken vilje eller evne til å løse denne konflikten, mener han.

Han nevner Gandhi og Nehru og en rekke andre ledere av et format som dagens politikere - etter hans mening - ikke har.

– De har overlatt styringen til byråkrater og offiserer, sier Hussein.

I verdens største demokrati er dét ingen politisk kompliment.

Verdens fattigste land

Det er bred enighet om at et selvstendig Kashmir vil bli ett av verdens fattigste land. Men de vil bli fattige - og fri!

– Se på Bangladesh, de ble uavhengige fra Pakistan. De er fattige, men bengalerne er lykkelige, sier redaktør Motta.

Han har tro på at Kashmir vil bli selvstendig, om ikke i hans levetid så kanskje i hans barns eller barnebarns levetid.

– De har holdt oss som gisler i snart 70 år. De kan ikke holde oss i all evighet, sier redaktøren av bladet Conveyor.

Professor Hussein følger samme logikk.

– Se på Tsjetsjenia. Etter 70 år under sovjetisk dominans, så fortsatte de der de slapp i 1917 etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning, påpeker Hussein.

De viser til Kosovo, et land som brått og uventet ble anerkjent av en «hel verden».

– Det er mulig. Det skjer, sier kashmirerne.

Fred

Folk flest er ikke så opptatt av konstitusjonelle formaliteter eller brutte løfter, de vil bare ha fred. Riktignok i et selvstendig Kashmir, men hvordan det skjer engasjerer dem ikke så veldig.

De er krigstrette og vil bare leve sine liv fredelig. For det er familiene som betaler prisen. Det er enker og faderløse, de mangler arbeid og inntekt.

I Kashmir finnes det ikke industriarbeidsplasser, og turismen i «Paradis på Jord», er på et minimum. De er avhengige av offentlig sysselsetting om de vil ha fast arbeid. Det betyr indirekte å jobbe for fienden, hvilket en aktivistisk nasjonalist ikke kan gjøre.

Enkelte håper at India skal innse at Kashmir ikke lenger er verdt prisen. I løpet av de siste 20 årene har de brukt mer enn 100 milliarder kroner på krigføringen mens nærmere én milliard indere lever på under to dollar dagen.

Kanskje blir det til slutt verken militær strategi eller politisk taktikk som avgjør Kashmirs skjebne, ei heller historien eller folkeretten - men rupier.