Mener Nidarosdomens historie må skrives om

Øystein Ekroll forklarer og peker engasjert på det han mener må være verdens første IKEA-møbel.

Han sikter til oktogonen i Nidarosdomen. Oktogonen er et såkalt «martyrion» – ei martyrkirke som ble bygd over grava til en martyr – en som ofret livet for sin tro.

I flere år har Ekroll jobbet med en doktorgradsavhandling om det åttekantede rommet, som har opptatt ham helt siden han begynte å jobbe i kirken for 24 år siden.

– Det er den best bevarte delen av Nidarosdomen, men samtidig den som er vanskeligst å forstå. Oktogonen er den delen fra middelalderen som er bygd om flest ganger med fire forskjellige byggeperioder, mens resten av domen kanskje har én, forteller han.

Mørkets gjerning

Til daglig er 58-åringen en del av Nidaros Domkirkes restaureringsarbeidere (NDR). I løpet av sine mange år har han fått god kjennskap til nasjonalhelligdommen.

Det er tydelig at Ekroll er godt over gjennomsnittet interessert i både Nidarosdomen og kanskje spesielt Oktogonen.

– Jeg tror ingen som har jobbet i Nidarosdomen kan forlate stedet uten at det har satt sine spor. I dag er det stort sett eiendomsmeklere som snakker om hus med sjel, men i dette tilfellet må vi faktisk snakke om det.

– For meg er Nidarosdomen et uttrykk for det ypperste vi klarte å skape her i landet for 800 år tilbake. Den står heller ikke tilbake for noe som ble bygd i resten av Europa, forteller Ekroll.

I 2010 begynte han arbeidet med å undersøke hver eneste stein i Oktogonen. Gjennom en periode på fire år undersøkte han opp mot 30 000 steiner – og det var da han oppdaget det som gjør at han mener historien om Nidarosdomen må skrives om.

Ved hjelp av et seks etasjers arbeidsstillas som ble reist rundt oktogonen var det for første gang på hundre år mulig å se middelalderens figurer på nært hold.

Både steinene og hvelvingene ble renset og undersøkt. I tillegg til noe han selv betegner som halsbrekkende akrobatikk, har han kommet til i hver minste krok i rommet.

– Man sier gjerne at jobben min er mørkets gjerning. Man skal kun jobbe på kvelden, med kun ei lommelykt og skrålys. Da finner man utrolig mange ting som man går glipp av i dagslys, sier Ekroll.

Det var Universitesavisa som først omtalte doktorgraden.

Et stort puslespill

Ekroll slår på den lille lommelykten og lyser ned i hjørnet på en av de mange tusen steinene i Oktogonen. Det mangeårige arbeidet med doktorgraden har gitt resultater. Stengranskingen avdekket at steinene var nøye merket av steinhuggerne.

På denne måten kan man se hvem som har hogget og hvor steinen skal settes i rommet. Steinene fungerer som en puslespill, hvor stein nummer én passer med stein nummer to.

Ved nærmere undersøkelser fant Ekroll flere steiner som var plassert feil i henhold til merkinger.

– Dette var faktisk det første beviset på at det ikke bare var planlagt å gjøre noe, men også på at det ble gjort. Da snakker vi om alvorlig mange tusen steiner – et veldig stort puslespill, sier Ekroll.

Tidligere har man trodd at Oktogonen ble bygd i to perioder, med ulike håndverkere. De nye undersøkelsene viser derimot at den ble bygd av de samme håndverkerne, uten opphold, på starten av 1200-tallet.

Norges første restaurering

Vi går opp en trapp til galleriet i Oktogonen. Det var her Ekroll fant beviset på at det åttekantede rommet har blitt restaurert. Et arbeidet som han mener var Norges første restaureringsjobb.

– Det hadde vært lettere å rive ned hele greien. Oktogonen var flere hundre år gammel, skakk og skeiv. I stedet har de brukt masse penger på noe folk ikke la merke til i ettertid. Domen skulle være slik den var i Sankt Olavs tid.

Han lyser med lykten og viser frem merkingen. Merkingene som viser frem hvilken plass steinene skal ha, stemmer ikke. T-en er en bit av en liknende merking et annet sted på galleriet. Ekroll forklarer:

– Dette viser at det ikke er Erkebiskop Øystein Erlendsson som er oktogonens byggherre. Han var for lengst død da byggingen av oktogonen tok til. Det var også et veldig stort arbeid som ble gjennomført på slutten av middelalderen hvor en stor del av oktogonen ble tatt ned og satt opp igjen, forteller han.

Formet som Jesu Gravkirke

Forutenom byggeperioden og restaureringen har han også undersøkt hvorfor Oktogonen har fått åtte sider. De kunne velge alle mulige former, både femkantet, firkantet eller i formen av korset, men valgte akkurat åtte.

Han mener formen er en overføring til Norge og Trondheim, slik Jesu Gravkirke i Jerusalem var på 1100-tallet.

– Olav er gravlagt midt i denne åttekanten, i Jerusalem ligger også Kristi grav midt i. Vi vet at det var veldig mange som reiste til Jerusalem på 1100-tallet, blant annet Sigurd Jorsalfar. Mange hadde sett både Jerusalem og Betlehem, forteller Ekroll.

Det mest interessante funnet fant Ekroll da han fikk en student til å ta grunnplanet i Oktogonen i Nidarosdomen og grunnplanet til Jesu Gravkirke i Jerusalem. Den utvendige diameteren på Oktogonene var nøyaktig lik.

– Funnene viser at man var langt mer internasjonal, enn hva man i utgangspunktet trodde. At man hadde fingeren på pulsen på ting som skjedde i Jerusalem, er nytt, sier Ekroll.

Funnene kan være så store at hele Nidarosdomen sin historie må skrives om, ifølge Ekroll.

– Historien må delvis skrives om, og også utvides betraktelig. Det blir et nytt bind om Nidarosdomen, fortsetter han.

Olav den Helliges grav

Olav den hellige, også kjent under navnene Olav Digre og Sankt Olav, ble drept under slaget på Stiklestad i 1030.

Hvor hans legeme ble begravd etter dette har vært et mysterium. Man vet at helgenkongen ble plassert i Nidarosdomen på et tidspunkt og at han var der frem mot 1500-tallet, men om han ble permanent begravd der har hele tiden vært et ubesvart spørsmål.

Hvis det skulle vise seg at han ble værende i denne kirken permanent er det uansett et sentralt spørsmål som må besvares: hvor i Nidarosdomen?

I et forsøk på å finne svar på dette undersøkte Ekroll og arkeologer Nidarosdomen med avansert teknologisk utstyr i jakten på Olav den helliges grav i 2014. Denne typen undersøkelse hadde aldri blitt gjort i kirka før. De undersøkte Oktogonen med georadar og fant spor etter en grav i det østre gravkapellet.

Det var NRK-serien Newton som satte i gang prosjektet.

Nytt kapittel

Selv om man fortsatt ikke har klart å finne Olav den Helliges grav, ga undersøkelsene i 2014 Ekroll ny giv. Midtrommet i Oktogonen, hvor vi befinner oss ble også undersøkt på midten av 1800-tallet, uten at de fant noen ting.

Vi flytter oss ti meter lenger inn i kapellet, mot det som kalles østre kapell. Ekroll tror Norges tidligere konge ligger her.

– Da ligger han i hovedaksen. Han ligger rett bak alteret. Bare noen meter fra det opprinnelige gravstedet. Hadde det vært opp til meg, ville jeg undersøkt der, forteller han.

Om 14 år er det 1000 år siden slaget på Stiklestad, noe Ekroll gjerne vil markere med et nytt forsøk på å finne graven.

– Det er å være optimist, men det er lov å tro og håpe, vi er jo tross alt i Nidarosdomen nå. Skal man gå gjort noen større prosjekter med å finne graven i 2030 må man begynne nå snart, avslutter Ekroll.