Tusenårsjubileumet for slaget på Stiklestad og Olavs fall nærmer seg. Fredag samles fagfolk fra Norge og Sverige i Trondheim for å starte opp et internasjonalt forskningsprosjekt om Olav Haraldsson, også kjent som Olav Digre og Olav den hellige.
LES: Håper å finne Olavs legeme
Helgen og kriger
Forsker og arkeolog Øystein Ekroll.
Foto: Øyvind Arntsen / NRKRelieff av Olav den hellige over Pilegrimsportalen på Nidarosdomen.
Foto: Tor BeisvågForsker i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Øystein Ekroll, peker på maleriet bak alteret i Nidarosdomen som forteller om Olav den helliges siste døgn. Midt i bildet står en høyreist mann med bølget, skulderlangt hår.
– Her ser vi Olav med glorie, altså som helgen, sier Ekroll.
Flere glassmalerier i Nidarosdomen viser Olav som helgen. Men på utsiden av katedralen, står en annen versjon av vikingkongen.
– Her er det ikke helgenen, men krigerkongen Olav vi ser. Han står med øks i hånda, og han tråkker på et vesen som er en blanding av et dyr og et menneske.
Motstridende beskrivelser
I kirker over hele Nord-Europa finner man ulike fremstillinger av Olav den hellige. Både ansiktstrekk, høyde og hårvekst varierer gjennom de ulike tidsperiodene.
– Vi kan si at hver tid har formet Olav i sitt bilde. Men hvordan han egentlig så ut, er vi faktisk usikre på. Det finnes motstridende beskrivelser, sier Ekroll.
Det er derfor norske og svenske fagfolk nå ønsker å samle alle maleriene og skulpturene av Olav i en database.
– Å få laget en skikkelig analyse, se etter fellestrekk og mønster kan kanskje bringe oss nærmere å svar på hvordan han var og hvordan han så ut.
Ekroll tror at hvis de får kombinert billedanalysen med arkeologiske undersøkelser, vil de være et godt stykke på vei.
LES: Fant Olav den helliges ben
Ser til tidligere forskning
Olavsalteret i San Carlo al Corso, en katolsk kirke i Roma.
Foto: Nina Skurtveit / NRKStatue av Olav den hellige i Washington National Cathedral.
Foto: Jon Gelius / NRKDet er ikke forsket mye på Olav den hellige fra før. Men i anledning 900-årsdagen for hans død i 1930 prøvde forskere seg på et liknende prosjekt.
Nå vil blant andre Kjartan Hauglid ved universitetet i Oslo være med å blåse liv i denne forskningen igjen.
– Vi må gjøre materialet tilgjengelig. Det er viktig å dokumentere det mens det faktisk finnes, for ting blir borte og kirker forsvinner. En av de fine Olavsutstillingene fra Sødra Råda gamle kirke i Sverige gikk tapt i en brann for tyve år siden, sier Hauglid.
Øystein Ekroll sier de nå har sjansen til å lage en samlet oversikt over de mange tusen Olavsfremstillinger som finnes.
– Jeg håper å bli klokere på hvordan Olav ble oppfattet til ulike tider, hvordan han var som person og kanskje også hvordan han så ut.