– Jeg føler meg endelig trodd av noen, sier «Lene».
Hun sitter hjemme i stua si et sted i Innlandet og ser ut av vinduet. Hun kjemper mot tårene, slik hun har gjort så mange ganger før de siste årene.
Men nå klarer hun ikke å holde tilbake.
– Endelig er det noen som har sett at det kanskje ikke var snakk om filleristing – men om en underliggende sykdom, sier hun gråtkvalt.
Eksperter ser saken med nye øyne
Lene snakker om en helt fersk forskningsrapport som nettopp er publisert.
Hun snakker om de juridiske og medisinske ekspertene som har gransket 17 straffesaker hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine.
Forskerne har i denne rapporten konkludert med at flere foreldre kan ha blitt feilaktig dømt i Norge. De er sterkt kritiske til konklusjonene fra de sakkyndige som dommene i stor grad bygger på.
Lene har fått vite at saken mot henne er en av sakene som forskerne har gjennomgått.
– Denne rapporten betyr alt. Det er håp. Det er livet mitt som kan forandres. Jeg ønsker å gjenoppta saken min. Jeg kommer til å kjempe for å bli frifunnet. For tredje gang, sier Lene.
Ble fraktet med luftambulansen
Det har gått nesten ti år siden livet ble snudd på hodet. Hun hadde sin 2,5 måneder gamle sønn på fanget for å mate ham. Og han falt.
Det var starten på marerittet.
– Jeg mistet sønnen min da jeg skulle gi han mat. Han datt fra fanget mitt og ned i gulvet da jeg skulle gi han ei tåteflaske. Jeg reagerte med en gang, for jeg skjønte at noe var galt. Han begynte å illskrike og bøye seg bakover i en sånn bananfasong. Og fra da begynte ballen å rulle, forklarer Lene.
Luftambulansen fraktet dem til sykehuset hvor sønnen undersøkt. De fant to blødninger i hodet. Lene fortalte dem om fallet. Heldigvis ble formen til sønnen mye bedre, og etter omtrent en uke fikk de reise hjem igjen.
– Jeg husker han var veldig glad og fornøyd da han fikk leke med nøklene til legen. Vi fikk beskjed om at vi skulle ringe om noe forandret seg, sier hun.
Og det gjorde det.
VIL GJENOPPTA SAKEN SIN: Lene ble dømt for mishandling mot sitt eget barn – nå vil hun gjenoppta saken sin.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKLivstruende skadet
Bare dager etter det ukelange oppholdet på sykehus, ble sønnen igjen syk. Den lille babyen hadde ingen matlyst, og legene måtte undersøke gutten på nytt.
– Det viste seg at han hadde fått en blødning akkurat på samme sted som da jeg hadde mistet ham i gulvet. Men overlegen på barneavdelingen mente at dette var et nytt påført traume, en ny påført skade, og at sønnen min var livstruende skadet, sier Lene.
Hun husker hvor surrealistisk det føltes å bli pågrepet av politiet på sykehuset. Det var kaos og tårer. Hun skjønte ingenting.
– Jeg skulle ut på do, og da jeg åpnet døra sto det seks politifolk der utenfor. To var sivil og fire var uniformerte. Overlegen kom inn i rommet og fortalte at sønnen min hadde alvorlige hodeskader. Det var jo bare et stort kaos, sier hun.
Hun måtte bli med til politistasjonen, og ble tatt med vekk fra barnet sitt som var skadet.
– Heldigvis hadde jeg med meg mamma på sykehuset. Så hun fikk lov til å være med sønnen min mens jeg ble med til arresten. Der ble jeg fortalt at jeg var mistenkt for å ha mishandlet sønnen min, forteller Lene.
Dømt i to rettsinstanser
Lene ble dømt i både tingretten og lagmannsretten for å ha skadet sin egen baby. Legene fant flere ribbeinsbrudd, blåmerker og en tre centimeter lang rift i bakhodet på den lille gutten.
De sakkyndige mente at hun hadde filleristet babyen. Men Lene har hele tiden hevdet sin uskyld.
– Du er dømt i to instanser. Forstår du at mange ikke tror på deg?
– På en måte forstår jeg. Jeg visste at jeg hadde mistet sønnen min i gulvet. Det var det eneste jeg hadde som forklaring, sier Lene.
I tingretten ble hun dømt til fengsel i to år. Saken ble anket og i lagmannsretten ble hun i 2015 dømt til fengsel i ett år. Retten mente at hun minst tre ganger hadde mishandlet sønnen.
Dommen bygger i stor grad på konklusjonene fra de sakkyndige. De mente at hodeskadene og de andre skadene som spedbarnet hadde fått, skyldtes filleristing.
Men de medisinske ekspertene i den nye forskningsrapporten er svært uenige i denne konklusjonen.
De mener at de sakkyndige har tatt feil i sine vurderinger.
Forskerne mener at hodeskadene på sønnen til Lene kan komme fra den medfødte tilstanden godartet utvendig vannhode (BEH). De skriver følgende i rapporten:
«Etter en ny analyse av det foreliggende medisinske materialet har de tre medisinerne blant artikkelforfatterne konkludert med at det ses kliniske og radiologiske tegn som er forenlige med ekstern hydrocefalus, som kan ha forårsaket eller predisponert for subdurale blødninger. Ut fra denne vurderingen framstår derfor de sakkyndiges vurdering av at BEH ikke forelå, som uriktig.»
– Jeg får gåsehud av hva forskerne har kommet frem til i saken min. Det gir meg en inderlig følelse av håp. Nå har jeg endelig noen medisinske eksperter på min side, sier Lene.
Diagnosen filleristing, også kalt Shaken baby syndrome, er en omstridt diagnose. Debatten rundt diagnosen er preget av sterke motsetninger i det medisinske fagmiljøet.
For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.
En av landets mest erfarne rettsmedisinere, Arne Stray-Pedersen, stiller seg meget kritisk til den nye granskingen. Han mener den er både mangelfull og faglig svak.
– Den er basert på alternativ forståelse av medisinsk fakta. Jeg finner ikke de kriteriene som de eventuelt har brukt for å sette de diagnosene. Det er et stort problem. Min mening er at bakgrunnsmaterialet for denne rapporten, for denne konklusjonen, ikke er balansert. De er ikke etterprøvbare med mindre noen andre også kan få lov til å se på dommene, sier Stray Pedersen.
– Så du mener dette er faglig svakt?
– Dette er faglig svakt, er min oppfatning. Det er ubalansert, først og fremst. De benytter kriterier som de ikke opplyser om. Hvilke kriterier er det, spør Stray-Pedersen.
VAR SIKTET SELV: Kim var i over tre år siktet for grov mishandling av spedbarnet sitt. Han har hele tiden trodd på sin tidligere samboer.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKFår støtte av faren
Lene får støtte av hennes ekssamboer, «Kim», som er barnets far. Han har hele tiden trodd på henne – at hun ikke skadet sønnen deres.
Han har aldri kunnet slå seg til ro med det som kom frem under rettssakene, og på hvilket grunnlag Lene ble dømt.
– Det er mange detaljer som ikke stemmer overens med virkelighetsoppfatningen min. Jeg stolte på samboeren min, og jeg lekte mye med sønnen min. At han skulle ha de skadene som de mente, kunne jeg ikke skjønne var riktig, sier han.
Kim forklarer om ribbeinsbruddene og de andre bruddene som etter hvert ble oppdaget av rettsmedisinerne.
Men da hadde de jo allerede vært på helsestasjonen og på sykehuset en rekke ganger med babyen. Hvorfor ble ikke bruddene oppdaget da? Det lurer Kim på.
– Men ingen så eller oppfattet noe som helst. Tenk så mye helsepersonell som hadde håndtert ham. Ingen reagerte. Jeg synes det er rart, sier Kim.
– Mange ubesvarte spørsmål, med andre ord, som du føler ikke stemmer?
– Da dette skulle ha skjedd, lå jeg på sofaen med sønnen min over meg og holdt ham i brystkassa. Vi latet som om han flydde. Jeg holdt ham i ribbeina og da smilte han og gliste og hadde det bra. Da har han jo ikke ribbeinsbrudd, sier Kim.
NRK har tidligere fortalt Kims historie. Begge to ble opprinnelig mistenkt og siktet for barnemishandling i denne saken. Begge har hevdet seg uskyldige hele veien – men det var bare Kim som til slutt ble trodd.
– Jeg syntes det var helt forferdelig. Jeg var kjempeglad da jeg selv ble frikjent. Men det var tøft da hun ble tiltalt, sier Kim.
Saken mot ham ble henlagt – men først etter tre år. Sønnen hadde i mellomtiden blitt plassert i et fosterhjem og vokst opp der. Han bor fortsatt med sine fosterforeldre.
I likhet med Lene, har Kim mistet omsorgen for sønnen sin på grunn av denne saken.
– Nå ønsker din ekssamboer å gjenoppta saken. Hva vil det bety for deg, at den saken eventuelt kommer opp igjen?
– Det er viktig for meg at hun får tatt opp saken sin, slik at hun kan få sjansen å bli frikjent. Slik at sønnen vår slipper å få vite at han skulle ha blitt mishandlet av mammaen sin. Det er utrolig viktig. Det synes jeg har vært tungt, at han skal tro det, sier Kim.
BLE DØMT: Lene ble dømt i to rettsinstanser for å ha mishandlet sin egen sønn. Hun har hele tiden hevdet sin uskyld.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKDrømmer om en ny sjanse
De siste ti årene har vært mørke for Lene. Det har vært stunder hvor hun har tenkt at hun ikke orket noe mer.
– Jeg sliter veldig psykisk. Jeg har ikke vært i arbeid siden 2012. En stund var jeg helt klar på at jeg ikke ville noe mer. At alle ville få det bedre uten meg her, sier Lene.
Hun sitter ved bordet hjemme og ser på et portrettbilde av sønnen. Utenfor vinduet har høsten for alvor kommet. Sønnen er nå i skolealder og løper rundt i den friske høstluften ute i friminuttene,
I rettsdokumentene står det at han mest sannsynlig ikke vil få varige mén etter skadene han fikk som spedbarn. Lene klarer ikke slutte å tenke på det livet hun kunne ha hatt.
– Det er vondt å ikke få følge han på skolen. Det er vondt å ikke få legge han om kvelden. Det er en pine og tortur, sier hun.
Lene setter uendelig stor pris på kjærligheten som fosterfamilien har gitt sønnen. I dag har hun samvær med ham to ganger i året. Hun understreker at hun på ingen måte ønsker å rive ham vekk fra den trygge og gode familien han har vokst opp med.
– De er verdens beste fosterfamilie fra A til Å. Jeg ønsker ikke å ta han ut av fosterhjemmet så lenge han ikke ønsker det selv, sier Lene.
Men hvis hun får gjenopptatt saken sin – og hvis hun faktisk blir frikjent. Ja, da skal han i hvert fall vite at han er velkommen.
Når som helst.
– Han skal vite at han er velkommen hjem. Velkommen hjem til mamma.
Riksadvokaten bekrefter til NRK at de kommer til å se nærmere på de straffesakene som har blitt gjennomgått i den nye forskningsrapporten.
Lenes advokat, Ove Herman Frang, sier til NRK at de vil vurdere gjenopptakelse.
– Nå må vi få rapporten, gå gjennom den og så vurdere hva vi skal gjøre videre på bakgrunn av det. Så får vi avvente og se hva som blir gjort med dette fra Riksadvokaten.
Lene og Kim har egentlig andre navn. NRK har valgt å anonymisere dem av hensyn til sønnen.
Disse sakene har forskerne gransket
Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.
