Byene truer den beste matjorda

– Vår sak er et klassisk eksempel på hvordan frontene står i Norge, sier redaktør i avisa Bondevennen og leder av jordvernorganisasjon på Jæren, Bothild Å Nordsletten.

I Time kommune i Rogaland har dragkampen om to hundre mål matjord på Re og Svertingstad tilspisset seg.

– Det er mange tusen år gammel kulturjord som noen politikere vil ofre for lagerbygg for båter og salgshall for maskiner. Vi mener at å ødelegge denne jorda er både uansvarlig og uforsvarlig, sier Nordsletten.

Eksempelet fra Jæren er klassisk.

Omdisponeringen av matjord i Norge foregår ikke med enorme jordarealer i én gang.

Den skjer litt her, og litt der. Særlig rundt byer og tettsteder.

– Oslo har allerede bygd ned nesten alt som fantes av matjord. Stavanger har tatt mange bynære områder. Kommunene langs Mjøsa, som Hamar, er under stort press og områder rundt Trondheim og på Jæren er andre eksempler, sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Hege Ulfeng.

– Burde bli skikkelig gjerrige

Tall fra NIBIO viser at 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar jord er blitt bygd ned siden andre verdenskrig.

Det tilsvarer nesten tre ganger arealet av Oslo.

Befolkningsvekst i Trondheim, Stavanger, Oslo, Bergen, Sandnes, Fredrikstad, Sarpsborg og Drammen har bidratt i stor grad til nedbygginga.

– I lys av den situasjonen vi har nå, som er en annen enn for bare noen år siden, burde vi bli skikkelig gjerrige på jordbruksområdene våre, sier Ulfeng.

Med krigen i Ukraina har verdensmarkedet for mat fått et sjokk.

Russland og Ukraina står for blant annet 30 prosent av all hveten i det internasjonale markedet.

Ukraina stanser all eksport av rug, bygg, bokhvete, hirse, sukker, salt og kjøtt ut året, ifølge Reuters.

Norge importerer mange matvarer. Særlig mathvete.

Russland har varslet at de vil velge sine handelspartnere med omhu.

FN sin organisasjon for mat og landbruk (FAO), har analysert situasjonen. De frykter at prisene på mat og dyrefôr vil øke med mellom åtte og 22 prosent.

Etter den kalde krigen ble beredskapslagrene for korn i Norge bygd ned.

Nå har Landbruks- og matministeren bestilt en utredning av beredskapslagring av matkorn i Norge.

Regjeringen har varslet at de vil legge til rette for at det skal kunne sås mer mathvete i Norge.

Hvete krever godt klima og mye gjødsel.

NIBIO mener at den største trusselen mot matsikkerhet er at matjord forsvinner og at man ikke har gårdbrukere til å drive den.

Best jord der presset er størst

Den beste jorda ligger i områdene der utbyggingspresset er størst.

– Utfordringene i Norge er ekstra store fordi vi har så mange fjellområder som ikke egner seg til matproduksjon. Det skiller oss fra mange andre land. Vi sitter med byer og tettsteder med god jord rundt og fint klima og gode dyrkingsforhold, fordi folk bosatte seg der de kunne dyrke mat, sier Ulfeng.

Mellom 2004 og 2015 ble det bygget ned over 8000 dekar dyrka mark hvert år.

I sommer vedtok Stortinget en ny strategi for jordvern. Målet er at det skal omdisponeres maksimalt 3000 dekar i året.

Hvis man tegner en ring på én kilometer rundt alle byer og tettsteder i Norge, så viser det seg at en fjerdedel av jordbruksarealet ligger innenfor ringen.

– Det er også slik at denne jorda er av en slik kvalitet og ligger i et slikt klima at den har bedre potensial enn gjennomsnittet for alt jordbruksareal i Norge, sier Ulfeng.

Ønsker nasjonalt vern av matjord

Miljøpartiet de grønne (MDG) ønsker at det skal innføres et nasjonalt vern av matjord, og at kommunene må søke om dispensasjon til Statsforvalteren hvis man ønsker å omdisponere jorda.

– Norsk matjord har blitt hodeløst bygget ned bit for bit i mange år nå, og kommunene opplever veldig press på å bygge. Å ta vare på matjorda vi har igjen er en helt sentral sikkerhetspolitisk prioritering. Å styrke vernet av matjord er minst like viktig nå som å øke forsvarsbudsjettet, sier leder i MDG Une Bastholm.

Hvert år forsvinner det globalt et areal som kunne gitt nok mat til 3 millioner mennesker.

Det tar i snitt tusen år å lage en centimeter med matjord.

For Time kommune på Jæren er utbygginga blitt en vanskelig sak.

Omdisponering av to hundre dekar matjord gir rom for næringsutvikling i tettstedet Bryne med storvarehandel, lager og kontor.

– Dette er ingen enkel sak, og den har tatt tid, sier ordfører Andreas Vollsund (H).

Kommunen har laget en jordverngrense, og det omstridte området ligger helt inntil jordverngrensa, mellom Bryne og landbruksområdene rundt.

– Dette er siste område med mulighet for næringsutvikling rundt Bryne. Vi ser det som skjer i verden. Men vi frykter også at sjansen for mer næringsliv vil gå til nabokommuner som ikke har like store kamper på jordvern, hvis vi sier nei, sier Vollsund.

Ny jord sjelden så god som den gamle

Jordbruksareal i bruk har de siste 50 årene ligget stabilt på rundt 10 millioner dekar i Norge.

Det vil si at samtidig med at matjord forsvinner, dyrkes det også ny jord.

Selv om antall dekar er de samme, er kvaliteten på arealene blitt endret til det verre.

– Det er ikke bare å dyrke opp nye jorder andre steder. De beste områdene er allerede tatt. Det er derfor det er jorder der nå, sier Ulfeng.

Det har blitt færre åkre med god jord i de beste klimasonene.

Men jord som brukes til beite har økt. Ofte ligger denne jorda i mindre gunstige klimasoner, og kan ikke like enkelt brukes til å dyrke for eksempel mer varmekjære vekster som hvete.

– Det er i kommunene matjorda forvaltes. Da har kommunene også et nasjonalt beredskapsansvar. I hvilken grad føler de på det? Verden har forandret seg, og da må man oppdatere seg. Å la være å bygge ned den beste jorda vi har, er egentlig en veldig enkel sak, sier jordvernforkjemper Nordsletten.