Mange foreldre har nok tenkt tanken: «Hadde det ikke vært kult om barnet mitt hadde vært tospråklig?»
For de fleste blir det nok bare med tanken, med mindre man faktisk kommer fra et annet land.
Familien Thorstensen i Lillesand tok et valg allerede under graviditeten:
– Jeg har vært konsekvent med å snakke engelsk rundt Torjus, helt siden kona var gravid, forteller Geir Inge Reinskås Thorstensen.
Ikke engang når han møter fremmede er det aktuelt å snakke norsk. Eneste unntak er hvis han møter små barn eller mennesker som ikke kan engelsk.
Irriterende
Kona derimot, kommer fra Fyresdal i Telemark, og dialektordene triller ut av henne rundt sønnen.
Hun legger ikke skjul på at det var mannens forslag å snakke engelsk, og at det særlig i begynnelsen kunne oppleves irriterende.
Torjus er halvannet år, og kan bli tospråklig.
Foto: Liv Eva Welhaven Løchen / NRK– Av en eller annen grunn var det mest irriterende da jeg måtte opp med Torjus på natta og skulle vekke Geir Inge da det var hans tur. Da snakket han engelsk, og jeg ble irritert uten noen særlig god grunn, forklarer Synnøve Thorstensen.
Familien har fått mange reaksjoner.
– Mange har ledd og noen har faktisk blitt ganske irriterte. Der og da er det sårende, men da tenker jeg også at de kanskje ikke har sett fordelene.
Hun sier det blir spennende å følge sønnens utvikling i årene som kommer.
– Jeg tror han blir en morsom kar å snakke med. Det blir kanskje noen engelske ord, Fyresdals-dialekt og skarre-r. Det blir kjempefint! ler Synnøve Thorstensen.
Norskprofessor Sylfest Lomheim har ikke hørt om lignende før, men er svært positiv.
– Dette er interessant og kan være veldig fornuftig. Internasjonal forskning er helt entydig. Dersom et barn, fra det er 2, 3, 4 år lærer to språk, får det bedre hjerne, en mer fleksibel hjerne. I tillegg vil barnet bli flinkere til å gjøre koblinger enn andre, sier Lomheim.
Se intervju med norskprofessor Sylfest Lomheim.
– Litt spesielt
Fordeler og ulemper ved tospråklighet har blitt hyppig diskutert i media. En av de som har engasjert seg i spørsmålet, er professor Mila Vulchanova ved NTNU.
Professor Mila Vulchanova.
Foto: Unni Eikeseth, NRK– Det som er litt spesielt med dette tilfellet er jo at foreldrene ikke har engelsk som sitt morsmål, sier professoren som leder språktilegnelse- og språkprosesseringslaben ved universitetet.
- Les:
Hun mener det er to faktorer som er viktige ved tospråklighet: Man skal være omgitt av språket og jo tidligere man begynner, jo bedre er det.
Det er også viktig at det andre språket kommer fra flere kilder, og gjerne fra ulike generasjoner.
– Det kan åpne opp for språklig utvikling og at barnet også lettere lærer andre språk senere i livet, sier Vulchanova.
