Hopp til innhold

Tospråklighet er en fordel

Samekommunene er på topp når det gjelder gjennomsnittlig grunnskolepoeng.

Reporter Nils Henrik Måsø

Skoleresultatene for Nesseby skole viser at tospråklighet er en fordel.

I klasserommet sitt på Nesseby skole sitter Finnmarks flinkeste elever. I landssammenheng er de på 25. plass.

Elevene bruker daglig samisk og norsk på skolen, og dette er en fordel synes de. Inga-Maja Jernsletten er en av dem som synes det er kjekt å være tospråklig.

– Før trodde folk at tospråklighet ikke var positivt, at man ikke ble smart av det, men nå er det bevist at tospråklighet er positivt, sier hun til Ođđasat.

Gode tall for Finnmark

Utdanningsdirektoratets tall viser at gjennomsnittskarakterene til tiendeklassinger i samiske kommuner var blant de beste i hele landet i fjor.

Sametingets fagleder i opplæringsseksjonen Brita Oskal Eira bekrefter at tospråklighet gir fordeler i forbindelse med studier. Det er sikket andre faktorer
som også gir gode resultater, slik som organisering og lærerkompentanse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skoleelever

Disse jentene er en av landets flinkeste skoleelever.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Tiendeklassingen Inga-Maja ser ikke på tospråklighet som en byrde, heller stikk motsatt.

– Det motiverer oss og vi blir ikke lei så fort. Vi ser det er morsomt,
og det åpner flere dører for oss, og det får oss til å arbeide bedre, sier Jernsletten.

– Ingen ufaglærte

Nesseby kommune kan skilte med 100 % utdannede lærere. Oppvekstsenterets leder Berit-Ranveig Nilssen er stolt av det.

– Her har vi ingen ufaglærte. Vi får inn mange søknader å velge mellom, og har ikke stillinger å tilby alle som vil jobbe her, sier Nilssen stolt.

Tospråklighet tror hun også hjelper. Nesseby er i forvaltningsområdet for samisk språk. Den samiske identitet merkes i både skolen og barnehagen. Nilssen sier barn som vokser opp med flere språk, lettere lærer andre fag.

Her er resultatene for Finnmark (landsgjennomsnittet er 40 grunnskolepoeng):

  • Nesseby 43,0
  • Karasjok: 42,8
  • Porsanger: 42,4
  • Hasvik: 42,3
  • Kautokeino: 42,2
  • Vardø: 42,1
  • Loppa: 41,8
  • Tana: 41,8
  • Berlevåg: 40,2
  • Måsøy: 39,5
  • Sør-Varanger: 39,4
  • Båtsfjord: 39,1
  • Nordkapp: 39,0
  • Vadsø: 38,8
  • Alta: 38,8
  • Gamvik: 38,2
  • Kvalsund: 37,2
  • Hammerfest: 37,1
  • Lebesby: 35,7
  • Finnmark: 39,3

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK