Hopp til innhold

Stortingspolitikere vil at det forskes mer på 2. verdenskrig i nord

For mange i Nord-Norge oppleves lokal og regional krigshistorie som ufortalt og lite synlig. Stortingsrepresentanter foreslår derfor å opprette et professorat ved UiT Norges arktiske universitet, for å styrke forskning og formidling om 2. verdenskrig i det nordlige Norge og nordområdene

Tvangsevakuering, Finnmark

Bilde fra tvangsevakueringen i Finnmark i 1944

Foto: Scanpix / SCANPIX

Stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Ingalill Olsen, Tove Karoline Knutsen, Sigmund Steinnes, Eirik Sivertsen, Tone-Helen Toften, Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes har i dag sendt representantforslaget til Stortinget.

Har vært et fokus på sør

Den store nasjonale fortellingen om krigen fokuserer mye på de sentrale aktørene i hovedstaden og hendelser knyttet til aktiviteter i Oslo og i østlandsområdet. I tillegg påpeker representantene at selv om det foreligger historiefaglige verk om krigen i alle deler av Norge, er det riktig å si at rent volummessig er det meste som er publisert om Nord-Norge skrevet av ikke-faghistorikere.

Representantforslaget har derfor som mål å bidra til ny forskning, analyser og synteser som tar opp alle sentrale sider ved 2. verdenskrig i nord. Selv om krigshandlinger, okkupasjon og overgrep i hverdagen var noe nordmenn i hele Norge opplevde, kan det argumenteres for at krigsperioden i nord på flere måter skiller seg ut fra øvrige deler av landet.

Krigen og forholdet til det samiske

Forslagsstillerne peker på mange momenter i forslaget hvor krigsperioden i nord skiller seg ut fra øvrige deler av landet.

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 hører til et hendelseskompleks som ikke finnes maken til i norsk krigshistorie. Dette i seg selv begrunner et særlig lys på nordnorsk og nordlig krigshistorie, mener de.

Et annet moment de peker på er at i Nord-Norge er det en etnisk blandet befolkning: «Her finnes mange myter, men det er til nå gjort lite forskning på hvordan samer ble oppfattet av norske og tyske nazi-myndigheter, hvordan den etniske dimensjonen spilte inn i hverdag og i motstandskamp. Også samenes rolle i flyktningtrafikken i nord er et felt som nå åpner seg. Krigen og forholdet til det samiske og det kvenske, er et særegent nordlig tema som ofte etterspørres, men her trengs mer forskning.»

Mener det er av stor nasjonal interesse

70-årsmarkeringen høsten 2014 av brenningen og tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms var også grunnlag for en interpellasjonsdebatt i Stortinget tirsdag 6. januar 2015 med verdenskrigen i nord som tema. Her understreket forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide at man trenger mer forskning på denne epoken i landets historie.

Forslagsstillerne vil peke på at nettopp 70-årsmarkeringen sist høst ga ny innsikt i den mangel på kunnskap Norge som nasjon har om krigshendelsene i nord, og at dette skulle tilsi at forskningsinnsatsen på dette området styrkes betraktelig.

Forslagsstillerne mener det er av stor nasjonal interesse å få fram de mange interessante og lite belyste problemstillingene som kan reises rundt krigen i nordområdene og de dramatiske konsekvensene krigshandlingene hadde for befolkningen.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat