Hopp til innhold

Stortinget sier ja til snøscooterløyper

I dag sikrer Senterpartiet flertall for forslaget fra regjeringen om å tillate utmarkskjøring med snøscooter. Friluftslivets organisasjoner ser med uro på framtiden.

Snøskuter
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Det skriver NTB.

– Vi er rystet over at Stortinget i dag åpner for motorisert lek med snøscooter i norsk natur. Alle i Norge som er glad i natur og friluftsliv bør være meget bekymret, sier Siri Meland i Norsk Friluftsliv.

– I denne saken har regjeringen og Senterpartiet lyttet mer til dem som importerer og selger snøscootere, enn til allmennhetens interesser. Flere løyper vil gi flere ulykker, mer ulovlig kjøring og mer motorstøy i norsk natur, sier hun.

Knapt flertall

Miljøpartiet De Grønne, SV og Arbeiderpartiet stemmer imot endringene i loven om motorferdsel i utmark som Stortinget vil vedta senere i dag. Regjeringens to samarbeidspartier Venstre og KrF går også imot endringene.

– Det er synd at Senterpartiet sikrer regjeringen flertall for en dårlig forberedt sak, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen, som er leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Elvestuen mener snøscooterløypene vil ødelegge både for dyrelivet og for folks mulighet til å oppleve stillhet i naturen.

Styrker selvstyret

Senterpartiets Marit Arnstad mener på sin side at lovendringen styrker det lokale selvstyret.

– Jeg mener at kommunene er de beste til å bestemme om og hvordan de vil legge til rette for løyper for fritidskjøring med snøscooter, sier hun.

Det er kommunene som skal bestemme hvor snøscooterløypene skal gå, men løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. I tillegg skal det tas hensyn til reindriften.

Odd Henriksen i Høyres energi- og miljøfraksjon på Stortinget tror ikke den nye loven vil utgjøre den store forskjellen.

– Den ivaretar både den unike stillheten i fjellet og friluftslivet, sier han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK