Hopp til innhold

Stor tiltro til en sterk erklæring

Gruveerklæringen skal snart presenteres for konferansen. – Vi har en god samarbeidsånd i arbeidsgruppa, forteller Sandra Márjá West.

Sandra Márjá West

Sandra Márjá West er i arbeidsgruppa som er i ferd med å sluttføre teksten som konferansen skal stemme over. Hun mener det er viktig at de tre sametingene blir enige om en felleserklæring siden gruvedrift er noe som vil påvirke samiske områder i alle landene.

Foto: Runar Myrnes Balto / Sametinget

I Umeå er de tre sametingene i ferd med å enes om en felles erklæring angående naturinngrep i samiske områder.

I går satte en arbeidsgruppe i gang arbeidet med en felles deklarasjon. Sandra Márjá West er en av de seks i arbeidsgruppa. Hun forsikrer at de har hatt et fint samarbeid.

– Trussel i alle landene

– Det er viktig at de tre sametingene blir enige i en så viktig sak. Gruveindustrien er en trussel både på norsk, finsk, svensk og russisk side, forteller West.

Hun har stor tiltro til at det blir en sterk deklarasjon, som de fleste delegatene vil støtte. Teksten de har utarbeidet legger stor vekt på «Free, prior and informed consent» – et internasjonalt prinsipp som referer til lokalbefolkningers, og spesielt urbefolkningers, rett til å være med på bestemmelser som berører dem.

– Vi har lagt vekt på at man ikke kan starte opp gruvedrift uten at det samiske folk er godt informert, og har godkjent oppstart av virksomhet, forteller West.

Ber nasjonalstatene endre minerallovene

I tillegg har den foreløpige deklarasjonen også lagt vekt på at en god og tydelig ordning kommer på plass, en ordning som sikrer at plassene der gruvevirksomhet eventuelt starter opp får økonomisk godtgjørelse.

Dersom konferansen enes om en felles erklæring, så vil den videresendes til regjeringene i nasjonalstatene Finland, Norge, Russland og Sverige, med en oppfordring om å endre minerallovene i landene.

– Vi har tro på at det blir en god sluttekst, sier Sandra Márjá West til NRK Sápmi via telefon fra Umeå.

I arbeidsgruppa sitter West og Ronny Wilhelmsen fra Det Norske Sameting, Josefina Lundgren Skerk (leder for gruppa) og Per Olof Nutti fra Det Svenske Sameting, Ánne Njuorgam og Niila Rahko fra Det Finske Sameting.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK