– Samene i Trøndelag og Hedmark får svakere bruksrett enn andre samer, dersom Samerettsutvalgets flertall får gjennomslag, mener lederen i Samien Siijte, Jan Roger Strømsmo.
Nå vil han mobilisere kreftene, og håper på felles høringsuttalelse til om retten til land og vann i samiske områder sør for Finnmark.
– Sterke myndighetspersoner forsøker å sette samer opp mot hverandre. Dette har vi opplevd gang på gang der rettighetsspørsmål blir diskutert. Vi må ikke gå i den fella mer.
Strømsmo tror at sørsamene vil greie å komme til en felles uttalelse når de samles til felles møte.
Vil ha lik forvaltning
Et flertall på ni medlemmer i Samerettsutvalget foreslår å overføre statens grunn i Nordland og Troms til regionalt eierskap ved Hålogalandsallmenningen. Det nye eierorganet styre foreslås sammensatt med to medlemmer oppnevnt av Sametinget, to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting.
Tre medlemmer foreslår å gi Hålogalandsallmenningen anvendelse også i statseide samiske områder i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark.
Sametingsrepresentant Jarle Jonassen (NSR) håper på enstemmighet i Sametinget når retten til land og vann i samiske områder sør for Finnmark skal behandles.
Foto: Thor Werner Thrane / NRKSametingsrepresentant Jarle Jonassen (NSR) liker ikke hvis det ender med ulilke forvaltningsmodeller i samiske områder.
– Jeg stoler på at Sametinget vil opptrå lojalt, og støtte en lik forvaltningsmodell, sier Jonassen.
– Sørsamer får dårligst vern
Hvis Samerettsutvalget flertallsinnstilling får gjennomslag, så mener Jonassen at samiske rettigheter blir på tre nivåer. Finnmark får best vern, Nordland og Troms nestbest. Sørsamer får dårligst vern.
– Rart at de som sliter mest får dårligst vern, sier Jonassen.
– Uredelig
Medlem i Samerettsutvalget Nanni Westerfjeld, mener at utvalget har gjort et viktig arbeid.
– Utredningen dokumenterer at myndigheter har ført en uredelig politikk overfor sørsamene i mange hundre år. Viktige landområder er blitt privatisert, og sørsamene ble fratatt rettighetene sine.
Men hun legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å være sørsamisk representant i Samerettsutvalget.
Bare 26 sider i innstillingen er ofret sørsamene, mens seks ganger mer er viet rettighetene og fremtiden til samene i Nordland og Troms. Dette provoserer sørsamene som regner seg som minoritet i minoritet.
– Vi sliter hardt. Ved hjelp av internasjonal folkerett, forskere og historikere, dokumenteres nå flere hundreår med urett, sier Westerfjeld.
Nå mener både hun og andre sørsamiske politikere bestemt at nok omsider må være nok.
