Hopp til innhold

Største «Siiddastallan» noensinne

«Siiddastallan 2012» i USA ble en historisk begivenhet.

Lavvu

Hele 70 samiske etterkommere deltok i den årlige Nord-Amerikanske «Siiddastallan»-sametreff. Her lærer Chris Pesklo barna hvordan man setter opp lavvu.

Foto: Mathew Xavier

Chris Pesklo

Arrangørsekretær, Chris Pesklo, «Siiddastallan 2012».

Foto: Stephen Pesklo / Privat

– Dette er den største siiddastallan-samlingen av samiske etterkommere i USA noensinne, slår sekretær Chris Pesklo i Sami Siida of North America (SSNA) fast i en pressemelding til NRK.

Hele 70 samiske etterkommere deltok på den årlige sametreffet «Siiddastallan 2012» på Camp Salie, nær Minneapolis i Minnesota i USA, som ble arrangert i helgen.

Totalt har SSNA rundt 350 aktive deltagere, ifølge Pesklo.

Flesteparten av deltakerne er samiske etterkommere av de som emigrerte til USA og Canada fra de tradisjonelle samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Siiddastallan er et samisk ord, som kommer fra ordet siida. Siiddastallan er et begrep som forteller at et siida-medlem er på besøk hos en annen siida.

Innholdsrik sametreff

Deltakere kunne folde seg i forskjellige samiske tema aktiviteter. Blant annet som lávvu, religiøse tradisjoner i Sápmi, de amerikanske samiske samfunn, kunstneriske verker fra USA og Canada.

Mervi Maarit Salo

Mervi Maarit Salo forteller om hennes duodji og kunst.

Foto: Mathew Xavier

Flere samiske litteratur verk ga inspirasjon, som diktet av den samiske forfatteren Sola Sargon, Luonddu albmot revdas ravdii(Nature's People Around The Edges), og den nye boken til Elle Márjá (Ellen Marie) Jensen, We Stopped Forgetting and much more.

John (Tornensis) Xavier

Lederen av SSNA, John (Tornensis) Xavier.

Foto: Mathew Xavier

– Kort fortalt bestod Siiddastallan-arrangementet av hjemmelaget mat, felleskap, informasjon og spennende, oppsumerte lederen av SSNA John (Tornensis) Xavier.

Xavier er meget fornøyd at Siiddastallan-deltakere representerte hele det Nord-Amerikanske kontinentet, inklusiv Canada.

Flere nye deltakere

Ledelsen i SSNA er full av lovord om sametreffets fremtid, siden flere av etterkommere som deltok i år hadde aldri vært på treffet før.

En av de nye deltakere var så fornøyd med treffet at hun har allerede begynt nedtellingen til neste års treff.

– SSNA har gitt oss en stor gave i form av Siiddastallan, og jeg ser frem til den neste i 2014, sier Julie Whitehorn fra Seattle i Washington.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK