Hopp til innhold

Hit vil de ha besøkende fra Sápmi

Denne sommeren samles nord-amerikanske samer over en hel helg – og de vil gjerne at samer fra Norge, Sverige, Finland og Russland tar turen over Atlanteren.

Nord-Amerikansk sametreff 2009 - logo innfelt

Årlig samles de nord-amerikanske samene til såkalt «Siiddastallan». Her fra deres arrangement i 2009 i Moorhead, Minnesota. Foreningens logo innfelt.

Foto: Chris Pesklo / Sami Siida of North America

Chris Pesklo

Siiddastallan 2012s arrangørsekretær, Chris Pesklo.

Foto: Stephen Pesklo / Privat

– Vi vil bli overveldende begeistret hvis samer bosatt i Sápmi, virkelig tar turen til USA til vårt arrangement!

Det sier den nord-amerikanske samen Chris Pesklo til NRK.

Han er arrangørsekretær for det nord-amerikanske sametreffet «Siiddastallan 2012», som går av stabelen den første hele helga i juli.

Det er foreningen for samer bosatt i Nord-Amerika, «Sami Siida of North America» (SSNA), som står bak arrangementet (ekstern lenke – på engelsk).

Hovedtyngden av deres medlemmer er personer som er etterkommere av samer som tidligere i historien emigrerte til USA og Canada, fra de tradisjonelle samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Sammenslutningen har rundt 350 aktive deltagere, ifølge Pesklo.

Samler samer fra hele Nord-Amerika

«Siiddastallan» arrangeres årlig av den amerikanske sameforeningen.

– Men det spesielle i år er at vi nå blir å samle samer fra svært mange plasser rundt om i Nord-Amerika – fra Alaska til Florida, sier arrangørsekretær Chris Pesklo.

Han er selv av sjøsamisk opphav fra Lofoten- og Vesterålen-området, og har slektninger i Jokkmokk-området på svensk side.

Vil knytte bekjentskap til Sápmi

Pesklo har for tiden fullt fokus på deres kommende sametreff, som arrangeres i Stacy-området i Minnesota.

Og hvis nordiske og russiske samer kommer, så vil vi behandle dem som kongelige, sier en begeistret Pesklo.

Han forteller at de nord-amerikanske etterkommerene av samiske immigranter, er svært interesserte i å knytte bekjentskap med samer bosatt i Sápmi.

Hør arrangørsekretær Chris Pesklo fortelle om den nord-amerikanske sameforeningen, og deres kommende arrangement her (på engelsk):

Fokus på slektskap og gener

Det nordamerikanske samiske treffet har et program som fokuserer mye på historie og slektskap – i tillegg til «tradisjonelle» samiske aktiviteter som bålkos, og opphold i lavvu.

– Vi planlegger mange aktiviteter, slik som forelesninger om geneologi og slektskap. Mange samer her er nysgjerrige på sitt opphav. I tillegg skal vi arrangere tradisjonelle samiske historiefortellinger, forteller Chris Pesklo.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK